[#863] Digitalarkivets innhold

[Gjest Stein Johannessen]

Jeg har hatt veldig stor nytte av digitalarkivet og SA i Bergen, Det er særlig i forbindelse med Bergen og Sogn hvor jeg har funnet masse data. Det jeg lurer på er hvorfor SA i Trondheim og andre plasser ikke bidrar i større grad. SA i Bergen gjør jo en kjempeinnsats, men jeg føler at det blir noe skjevt. Dersom jeg ser bort fra folketellingene så er det ikke mye som omhandler Trøndelag og Nord-Norge. Hvorfor er det slik ?Krever det ildsjeler, eller er det mangel på resurser eller skjev fordeling av resurser ?mvh Stein

[Gjest Frode Ulvund]

For ein som har observert og brukt Statsarkivet i Bergen nokre år, er den energiske kulturen dei framviser eineståande og imponerande. Utan desse energiske eldsjelene hadde ein nok ikkje hatt så mykje elektronisk kjeldemateriale frå statsarkviets nedslagsfelt.

[Gjest Yngve Nedrebø]

Først får jeg på institusjonens vegne takke for pene attester, og egentlig er det vel litt dumt å ta ordet, men det er nok på sin plass å gi noen kommentarer og dele ut blomster til andre.Dataregistrering kom til Statsarkivet i Bergen da statsarkivar Egil Øvrebø i 1975 i gikk inn i et samarbeid med Historisk Institutt i Bergen, der man da hadde gjennomført 1801-prosjektet og hadde en ekspertise på feltet som knapt kunne matches andre steder. Uten Jan Oldervoll og Historisk Institutt ville vi ikke ha kunnet komme i gang. Det var Historisk Institutt som tok seg av alt det tekniske og det var der man administrerte skrivearbeidet. Det må vel også skytes inn at de første årene fortonte seg som en ørkenvandring - korrekturarbeid i det uendelige. Det kom mye og beisk kritikk, også innenfra. Det var vanskelig å skjønne at noen var villige til å bruke ressurser på denne måten. Det var først i 1979 - da resultatene forelå - og man kunne høste av investeringene, at det etterhvert gikk opp for de fleste ved institusjonen, og for brukerne andre steder, at dette i grunnen var ganske smart. For Statsarkivet var det viktig å få skjermet originalene effektivt mot slitasje, samtidig som publikum (og vi selv) raskt skulle kunne finne svar.Det har vært en stor glede å få være med på (deler av) det arbeidet som har skjedd med dataregistrering, og ikke minst å få se den entusiasmen som flere og flere er blitt smittet av.Selvsagt er det et spørsmål om prioritering. Og andre har gjort andre valg. Men svært mye av registreringsarbeidet i Bergen er blitt gjort ved hjelp av personer på Arbeidsmarkedstiltak, som altså ikke har kostet våre budsjetter stort. Det viktige har vel vært at man har hatt tro og klart definerte mål, samtidig som man har hatt vilje (og galskap?) nok til å tro at man kunne fullføre prosjekter som i perioder kunne fortone seg som ørkenvandring. Selv har jeg mange ganger fleipet med at resultatene er et resultat av det bergenske flegma.Svaret på spørsmålene: Samarbeidet med Historisk Institutt har vært en forutsetning, prioritering og entusiasme er en annen forutsetning. Styring av ressurser utenfra er en tredje forutsetning.

[Gjest Per Helge Seglsten]

Viser Statsarkivet i Trondheim, Tromsø osv. i det hele tatt noen interesse for det dere gjør, eller må vi regne med at det bare er hos dere (og RHD) det vil bli lagt ut "offisielt godkjent"?kildemateriale.Per Helge

[Gjest Yngve Nedrebø]

Digitalarkivet er Riksarkivarens/Arkivverkets digitale arkiv, det er ikke Statsarkivet i Bergens! Alle statsarkivene har vært med på korrektur/kontroll av materialet fra 1865- og 1900-tellingen.Statsarkivet i Tromsø har edb-registrert skifteregistrene - se utlagte filer i DA. Statsarkivet i Trondheim holder på med å edb-registrere emigrantene fra Kristiansund. Slik sett er begge institusjonene med i prosessen.Vi regner med å bringe de andre statsarkivene inn i løpet av dette året i forbindelse med korrekturen på emigrantene.Jeg tror alle statsarkivene i Norge er positive til Digitalarkivet. Erfaringene er noe ulike når det gjelder virkningen av det. I Bergen opplever vi at tallet på gjester på lesesalen går ned. Vi tror det er en effekt av at mye materiale er tilgjengelig gjennom nettet. Flere av de andre arkivene har gjort motsatt erfaring, interessen og besøket er økende. (Redusert besøk gir oss bedre tid til å jobbe langsiktig.)Vi har nå i gang to registreringsenheter med å registrere emigrantprotokollene for hele Norge. Når det prosjektet er i havn neste sommer, skal vi sette igang nye prosjekter. Og igjen er hele Norge vårt interesseområde. Vi vil måtte diskutere hvilke kilder som bør registreres. Jeg tror det vil være stor interesse blant publikum for å få registrert kirkebokinformasjon. Alternativet er å registrere flere folketellinger (f.eks. 1875/1891).Jeg regner med at registrering av kilder i all hovedsak vil foregå i Digitalarkivets registreringsenheter. Jeg regner med at alle edb-registrerte kilder i Arkivverket vil bli lagt ut i/gjennom DA.Kilderegistrering tar tid. Skal vi edb-registrere norske kirkebøker opp til 1900 må vi regne med å bruke 300 årsverk. Statsarkivene har mange og viktige oppgaver på andre felt. Vi kan neppe regne med at de vil sette av vesentlige ressurser til edb-registrering i årene som kommer.

[Gjest Kerstin Ekeland-Sjöberg]

Jag undrar om ni har märkt något intresse från motsvarande arkiv utomlands. Har de varit i kontakt med er för att se hur ni har löst arbetet? Sverige vill ju gärna se sig som ett föregångsland men är enligt min mening rejält akterseglad inom detta område. Vad det gäller EU länderna skulle de gott kunna satsa på detta. För eller senare dyker det ju upp invandrare i allas antavlor. Jag hoppas på att ert arbete och nyttan av det sprider sig.Jag ser fram emot att kyrkoböckerna i resten av landet kommer ut. Speciellt de "oläsliga". Har lånat fichekort men kan inte tyda dem. Tydligen var papperet dyrt på 1700-talet... och välskrivning tillhörde kanske inte skolutbildningen. Jag är väldigt tacksam att andra inte har samma problem att tyda skriften som jag. Kerstin

[Gjest Yngve Nedrebø]

Vi har så avgjort merket interesse fra andre nordiske land, og samtlige nordiske riksarkivarer var i mai i år i Bergen, hvor de blant annet ville ha informasjon om Digitalarkivet. Konklusjonene de trakk kjenner jeg ikke, men jeg vil nok tro at man var forbauset over publikums respons, at man så satsingen som interessant, men på kort sikt vanskelig å satse på.Både Sverige og Danmark har imidlertid tilbud som er tilgjengelige på nettet (se DA's info). Det spesielle i Norge er vel at vi har ambisjoner om å styre fremdriften og sette opp konkrete mål om full dekking av sentrale kilder. Det at vi har lagt opp til gratistjenester er vel også noe som ikke vil ansees like naturlig i alle andre land.Vi merker pågang av brukere fra mange land etter hvert, og spesielt amerikanerne (som faktisk utgjør i overkant av 30% av våre brukere) synes svært godt fornøyde med våre tilbud på nettet.Utleggingen på nettet vil måtte ta lang tid. Noen vil måtte vente rimelig lenge, men jeg tror det skal være mulig å legge ut 1-2 millioner nye poster i året.