[#885] Koppevaksinasjonsattester - en mulig kilde?

[Gjest Per Håkon Christiansen]

Som lykkelig eier av noen av mine forfedres/mødres koppevaksinasjonsattester fra midten av forrige århundre, har jeg følgende spørsmål: er disse attestene en potensielt "utappet" kilde? Finnes det gjenparter eller en bok som jordmødrene (som det vel oftes var) førte, og er de blitt oppbevart? Hvor tidlig startet ordningen? Gjennom disse attestene har jeg i allefall funnet at mine familier tidvis har oppholdt seg på husmannsplasser som knappest er nevnt i folketellinger eller kirkebøkene. Jeg har også funnet kv-attester fra husmannsplasser som har vært antatt nedlagt på det tidspunktet, så de inneholder jo interessant informasjon. Har dere noen erfaringer/opplysninger om dette?

[Gjest Else Reither]

I 1810 ble det utferdiget en vaksinasjonsforordnig mot kopper, og i løpet av noen få år ble det gitt gratis koppevaksinering av alle barn - i hvert fall i teorien. Om det finnes noen samlet oversikt over hvem som ble vaksinert vet jeg ikke, men jeg antar at det ikke gjør det, i hvert fall ikke for de første årene. For øvrig var det nok helst leger som fortok vaksinasjonen, og ikke jordmødrene (den første jordmorskolen ble etablert i 1818), og den raskt synkende barnedødeligheten etter at koppevaksineringen ble innført, var antakelig den direkte foranledning til at distriktslegeordningen ble systematisk utbygget i Norge fra 1816 av. Jeg kan dessverre ikke svare på de andre spørsmålene dine, men det kan sikkert noen andre!

[Gjest Yngve Nedrebø]

Fordordningen som påbød koppevaksinasjon i Danmark og Norge kom 3. april 1810. Plakat 19. november 1811 gav tilleggsbestemmelser, blant annet bestemte den at alle vaksinatører skulle føre protokoll. Ved årets utgang skulle protokollen, eller en bekreftet utskrift sendes distriktslegen, slik at alle vaksinerte kunne føres i hans protokoll. Videre påla plakaten sogneprestene å føre alle vaksinerte i sitt prestegjeld inn i protokoll. Ved revisjonen av kirkebokskjemaet i 1820 ble det tatt inn egen avdeling for vaksinasjon.Påbud er en ting, hvordan de etterleves noe ganske annet, men en rekke kirkebøker på 1800-tallet har lange lister over vaksinerte, og i en god del prestearkiv ligger det egne vaksinasjonsprotokoller. I tillegg kan vi finne vaksinasjonsprotokollene i legearkivene, og i noen tilfeller i amtmannsarkivene.

[Gjest P]

...

[Gjest Per Helge Seglsten]

Var det koppevaksinen som kom til landet i 1810, eller påbudet om vaksinering? Hvis det siste er tilfellet, hadde det vært interessant å vite når vaksinen kom, og om det kan finnes registreringer fra før 1810, og i tilfelle hvor langt tilbake slike registreringer kan gå.Per Helge

[Gjest Yngve Nedrebø]

Kopper herjet som farsott i Europa i mange hundre år, og var fryktet fordi den ikke bare drepte mange, men også lot mange av de overlevende stå tilbake med vansiret ansikt. Man forsøkte alt tidlig å komme sykdommen i forkjøpet ved å bruke smitte i milde epidemier på friske mennesker, for å gjøre dem motstansdyktige når de ble utsatt for alvorlige angrep. Det ledet over til inokulasjon, brukt i Danmark og Norge fra rundt midten av 1700-tallet. Men teknikken var ikke farefri, og det hendte at den man skulle gjøre motstandsdyktig døde. Man hadde observert at kyr hadde koppelignende sykdommer, og at de som etter å ha vært i kontakt med slike kyr kunne få utslett, men bli immune mot kopper. Det ledet til forsøk med kukoppe-lymfe i 1770-årene, med litt varierende resultater, men i 1801 ble teknikken med vaksinasjon med kukoppe-vaksine introdusert i Danmark. Til Norge kom teknikken i 1803, og etter et utbrudd av kukopper nær Bergen i 1803 gjorde man omfattende bruk av smittestoffet, og så snart positive resultater. Dermed kunne en raskt overvinne motstand, og kom i gang med å bruke kukoppe-vaksine i relativt stort omfang. I 1810 ble det så gitt påbud om vaksinering av alle barn. Samtidig ble inokuleringsteknikken forbudt.