[#909] Rosmanden af Hospitalet

[Gjest Morten Svendsen]

En av mine forfedre bodde på St. Jørgens hospital i Bergen de siste årene av sitt liv, og jeg antok derfor at han var spedalsk. Men da han døde i 1750, ble han innskrevet i kirkeboken som "Rosmanden af Hospitalet". I perioden 1747-1768 finner jeg ni døde fra St. Jørgen som er "Raasmand(en) af Hospitalet".Hva ligger det egentlig bak dette uttrykket? Er det "rosen" (hudsykdom, syfilis)? Eller er det et annet uttrykk for spedalskhet?

[Gjest Yngve Nedrebø]

"Rosmand" eller "Raadsmand" kan nok bety mer enn en ting.Jeg ville i utgangspunktet tro at det er "rådsmann" man mener - og en rådsmann var en betrodd person som tok seg av en del forvaltningsoppgaver. Presteenker pleide å ha slike "rådsmann" til å ta seg av driften av "presteenkegården".

[Gjest Yngve Nedrebø]

Historisk leksikon gir denne definisjonen av rådsmann: "mellommann mellom husbonden og dem som er i hans tjeneste, forstander, gårdsfogd. Analogt forekommer rådskvinne/-mor i betydningen husholderske, forstanderinne."

[Gjest Morten Svendsen]

Takk for hurtig svar! Kan det da tenkes at han ikke var syk i det hele tatt, eller ble noen av de spedalske brukt som rådsmenn?

[Gjest Yngve Nedrebø]

St. Jørgen hadde en "friskestue", der folk betalte for å få en relativt ubekymret alderdom. Det har derfor vært personer på hospitalet som var friske, og som kunne utføre mange oppgaver. Det hendte også at personer ble erklært friske, og kunne forlate hospitalet, eller jobbe videre.Vi har en database (ikke lagt ut i DA) med ca, 13000 pasienter på leprasykehusene i Bergen. Får jeg navnet på rådsmannen, er det fort gjort å sjekke om han var en av "lemmene" eller ikke.

[Gjest Morten Svendsen]

Takk igjen! Navnet hans var Willum Gundersen Sæbø. For en to års tid siden fant jeg ham i en liste på Statsarkivet, der det sto at han hadde vært på St. Jørgen fra 1744 til 1750. Men jeg vet ikke om listen inneholder både syke og friske, eller bare syke beboere.

[Gjest Yngve Nedrebø]

Willum Gundersen Sæbøe kom inn på St. Jørgen 20. mars 1744 som en av "De Syge, som er indkommet". Så spedalsk var han. Og han var slett ikke den eneste fra Sæbø i Manger som havnet på St. Jørgen.