[#931] Nye folketellinger på nettet??

[Gjest Per Håkon Christiansen]

Ja - det er et mangfold av kryssende interesser her. Og de bør vi få fram. Så flere innlegg takk.

[Gjest Per Håkon Christiansen]

Når en har kommet så lang som Tormod Thoresen, og det som står igjen av kilder å undersøke er skifteprotokoller /Tingbøker, skinnbrev og diplomer, kan det vel være lenge til Digitalarkivet kan ha de store tingene å by på. Men dit er de færreste kommet, og få kommer noensinne dit at dette er hovedproblemet. Men som han beskriver det, så står vi overfor et mangfold av problemer som krever ulike kilder og metoder. Derfor er det interessant å høre om det for at de som skal forvalte Digitalarkivet skal ta noen fornuftige avgjørelser om prioriteringene framover.

[Gjest Svein Bjarøy]

Spørsmål til Tormod Thoresen. Du nevner en CD-Rom for kirkebøker fra Norderhov. Vet du når den kommer og dekker den alle kirkene innefor prestegjeldet og hvilke tidsperioder. Kan man eventuellt ta kontakt med noen i laget for hjelp til å finne personer. Takker for svar.Hilsen Svein

[Gjest Bjørn Davidsen]

Dette tema er etter kvart blitt svært langt. Mange har sagt sitt - og mykje av kva folk treng, kan ein òg lese av innlegga i dette og det tredje forumet. Eg tek meg difor den fridomen å dra ein slags konklusjon:Dei som vil starte med slektsgransking i dag, treng helst å vite om ein eller fleire i slekta som er fødd føre 1900. Derifrå må dei arbeide seg baketter.Når tellingane 1865 og 1900 er fullt utbygde, vil dei likevel stå framfor eit stort problem: Ekteskapa til dei som dei finn i tellingane.Skal DA sin framtidige hovudinnsats vere til hjelp for dei som er nye i dette eller vil ta til med slektsgransking, seier det seg sjølv at ressursane må nyttast der den store hopen får mest igjen. Både Tormod Thoresen og eg m. fleire, har nok særynskje for lettare å kunne kome lengst mogeleg baketter eller finne den eller dei få på slektstreet som framleis står ope. Men alle vi veit å finne og få hjelp til å lese spesialkjelder der dei er.Skal DA kunne hjelpe dei som har fått eller etter kvart får dette som hobby (og ikkje lidenskap som mange av oss), må dei ha reidskap som gjer at dei kjem eit hakk vidare. Og det gjer dei ikkje med tellingar som berre speglar stoda den dagen tellinga vart utførd.Det desse treng er først av alt eit landsfemnade ekteskapsregister m/brur og brudgom sin far på plass. Får dei det, vil dei raskt kunne gå vidare både baketter og til kyrkjebøker for å finne borna deira. Eit slikt register bør difor vere det første og viktigaste tiltaket - og starte med siste helfta av 1800-talet, t.d. 1845-95, og deretter t.d. 1800-1844 osb.Den første bolken og mykje av den andre, vil kunne registrerast kringom av folk som er viljuge til å ta eit tak. DA må sjølvsagt styre det heile og ha kontrollen - og dessutan ta seg av resten baketter så langt det er kyrkjebøker, og dei tilfella der det er presteskrift som krev kompetanse på særskilde kråketær.Deretter er det nok mest nyttig med eit register over døde. Attåt ekteskap, er det vel ingen ting som høver betre i dataregistrert form enn eit register over døde. Vi har vel alle leita og leita etter kor tid dei fór, side opp og side ned, år inn og år ut. Dessutan vil eit slikt register, særleg frå midt på 1800-talet gje informasjon om kor den døde var fødd. Også det er ei viktig kjelde for å kome vidare.Eg vil difor oppmode slektsgranskarlag og andre som meiner dei kan gjere ein innsats, til å melde seg til teneste i eit systematisk arbeid til beste for dei som er i "første fase". Dess fleire som meistrer handskrift frå slutten på 1800-talet og som tek på seg registrering av eit sokn eller delar av det, dess raskare blir jobben gjort - og dess fleire ressursar kan DA sette inn på meir kompetansekrevjande registre til glede for slike som TT, eg m/fleire.Eg har sjølv teke konsekvensen av det eg meiner - og er no i gang med registrering av ekteskapa i Laksevåg frå dei fekk kyrkje i 1875. Det er eit einsformig, men likevel lett, interssant og viktig arbeid.

[Gjest Tormod Thoresen]

Til: Svein Bjarøy!Såvidt meg bekjent gjelder denne CD Romen for alle kirkene i Norderhov sogn. Det er Genealogisk Datasentral , Ringerike som har jobbet med dette. Den ble opprettet 15.12.1992 som en seksjon under Ringerikets slektshistorie -lag , som igjen er en gren av Ringerike Historielag.Riktig person å ta kontakt med er Frank Otterbech på Hønefoss. Han er også leder av Ringerikets Slektshistorie -lag.Jeg har fått en utmerket hjelp fra denne foreningen, spesielt har jeg fått denne hjelpen gjennom veterinær Thorleif Solberg, Vaagaard i Hønefoss og Ellef Ellefsen , Heiern i Hønefoss.mvh Tormod T

[Gjest Per Håkon Christiansen]

Takk, Bjørn, for fin oppsummering - omtrent som jeg håpet en kompetent person ville våge å trekke den. Digitalarkivets styrke er nettopp søk-funksjonene. I min tipp(tipp)olderforeldre-generasjon med alminnelige -sen-navn har hovedproblemet vært å gjenfinne medlemmene av store barneflokker spredt utover det ganske land. Uten digitalsøk hadde dette vært ganske umulig. Når de først er sport opp er kirkebøker og ekteskapsregister selvsagt av uvurderlig nytte. Dette er vel situasjonen for de fleste som begynner med dette (først som hobby, så som pasjon?). Slutter meg derfor helt til din konklusjon. "Gifte i Fåberg 1730-1818" har etter min mening vært forbilledlig. Skulle jeg ha pekt på en ytterligere forbedring av denne basen, måtte det vært at forlovere hadde vært søkbare i formen . Men det ville kanskje vært ressursøding? Jeg håper i allefall man ikke kutter ut forlovere ved vielse/forlovelse og faddere ved dåp. De er selve redningsplanken for de fleste av oss for å fastslå slektskap der hvor vi ikke har gårdsnavn å støtte oss til, det vil si ved husmannsfamilier. Og igjen: der hvor ytterligere opplysninger står skrevet inn i kirkebøkene (kartskisser og andre uregulerte informasjonen som prest/klokker har funnet det bryet verd å føre inn) hadde vært interessant å få lagt ut, i skannet form, hvis teknisk mulig. Et spørsmål her (Nedrebø?): enkelte prester lagde seg av og til på eget initiativ "Sjæleregister" o.l. for bygda. Kunne man tenke seg å legge ut denslags?

[Gjest Britt Frank]

Debatten om dette temaet er blitt temmelig langt, ja - 12 DIN-A4 sider om en vil printe alle innleggene. Argumentene for kirkebøker fremfor folketellinger gjentar seg etterhvert - og det meste og det viktigste er vel allerede sagt. For å oppnå et finmasket nett av slekts-data må vi inn i kirkebøkene, det er vi jo nå alle enige i - det viser innleggene. Selv skal jeg gjerne delta i et "dugnings-arbeid" for edb-registrering av kirkebøker eller andre dokumenter - flere frivillige? Alle "Digitalarkivets venner" er vel interessert i å "kunne finne ut mer om flere" som YN formulerte det - og jo fortere kirkebøkene blir registrert jo mer ressurser vil der være til å kunne registrere andre kilder.

[Gjest Ketil Firing Hanssen]

Jeg hadde foretrukket at Digitalarkivet prioriterte registrering av skifteprotokoller fremfor kirkebøker/folketellinger: -Skifteprotokoller inneholder informasjon om slektskapsforhold som ikke alltid kan leses direkte ut av kirkebøker/folketellinger. -Å lese(lete i skifteprotokoller er et møysommelig arbeid i forhold til å "pløye" gjennom kirkebøker. -Registrering av kirkebøker/folketellinger er enklere enn registrering av skifter - ergo kan amatører stå for kirkebok-/FT-registreringen og proffer for skifteregistreringen.

[Gjest Tormod Thoresen]

Fortsatt heller jeg til noen folketellinger bl.a. den i 1910. Dette fordi jeg ganske sikkert vil få noen spennende svar på ubesvarte spørsmål som jeg fortsatt har. Jeg forstår ikke helt hvorfor man må vente i 100 år på denne?. Så om den ikke kunne komme på disse "gode sidene" så kunne vel tellingen komme på film, slik at vi kunne fått sjekket ut den informasjon man måtte ha behov for. Kjetil Firing Hanssen nevner skifteprotokoller, noe jeg også tidligere har ytret et behov for. Her kan man virkelig få gode opplysninger, om vedkommende er ugift, gift ingen barn m.v. Et skifte i Krødsherad i 1920 årene, ga meg svært mange nyttige informasjoner, som bygdeboken ikke hadde fått med seg. Man får selvsagt ikke med seg eventuelle søsken som er tidligere døde, om de da ikke har arvinger. Kjetil Firing Hanssen mener at man bør være proff for å lese/ avskrive skifteprotokoller, det er jeg helt enig i. Jeg har selv endel kopier fra Hallingdal fra 1700 tallet ,liggende her hjemme. Foreløpig blir de liggende ulest av meg, inntil jeg blir bedre til å tyde/ forstå skriften og dens mening.

[Gjest Per Håkon Christiansen]

Jeg ser godt Ketil Firing Hanssens poeng her: skifteprotokoller ER ikke særlig lette å tyde. Men det allikevel to argumenter jeg finner avgjørende for at de i allefall ikke bør gis førsteprioritet i DENNE omgang: for det første at kirkebøker nok er tilgjengelige, men ikke via nett og ikke via digitalt søk. Å lete opp ting når slekta er spredt rundt omkring er faktisk ingen enkel prosess, og selve ideen med Digitalarkivet er jo at du skal kunne gjøre mye av (om ikke all) jobben via PC'en - på sikt. Det andre er at - ja - skifter er greitt dersom det finnes skifter. Selv finner jeg stort sett ikke skifter før jeg er tilbake på 1700-tallet; mine forfedre eide stort sett ikke nåla i veggen. Konsentrasjon om skifter ville derfor være ekskluderende, ikke et allment tilbud, i allefall ikke før man kommer tilstrekkelig langt tilbake, til tida før husmannsvesenets vekstperiode. DA er skifter nyttige også for meg og andre som ikke kan føre slekte tilbake til gårder før vi er tre hundreår tilbake i tid. Og det gjelder ganske mange. Noe av hovedtanken er jo at DA skal gi et landsomfavnende tilbud, og skifter på bred basis vil nok være en omfattende og ressurskrevende prosess. Men når det gjelder denne problemstillingen hører vi kanskje fra Yngve Nedrebø? (Et PS til Britt Frank og andre som tar utskrift av innleggene: dere sparer atskillig plass ved å gå inn på menyen på Vis, velge Skift, Minst. Det gelder også utskrift fra DA-søk.)

[Gjest Bjørn Davidsen]

Det er vel ingen som på ramme alvor meiner at DA skal begynne å bruke tid og krefter på å skrive av samtlege skifteprotokollar i dette landet? I så fall er eg redd alle dagens brukarar er henfarne lenge før det arbeidet er ferdig.Nei, la oss få noko dei fleste har bruk for. Og då er det grunn til å spørgje seg: Kvifor er det så lett å arbeide med Bergen? Jo, det er avdi det der finst eit nett av kyrkjebøker attåt folketellingane. Men straks ein sjel kjem inn til Bergen, anten du finn han i folketellingar eller ikkje, er det mest uråd å finne vidare. Det er dette gapet av eit hol som fyrst må fyllast. Og då meiner eg framleis det mest nyttige er å starte med vigde, deretter døde og som framhald av dette: døypte. Med eit slikt opplegg vil DA tene flest mogeleg brukarar.Skifteregistre kan vere vel og bra å ha på data, men skifteprotokollar korkje egnar seg eller tek rimeleg tid å skrive av. Dei vil i beste fall kunne framskaffast på "data" som skanna bilete. Men med ei slik løysing, er Tormod Thoresen - eg og dei fleste andre - stort sett like langt. Vi vil uansett måtte ty til svært kvalifiserte folk for å skjøne kva som står der.DA er eit offentleg tiltak som er skipa for å tene flest mogeleg. Vi må difor godta at det som skal skrivast av i framtida, er ting som har høg nytteverdi for folk flest.Bergen er heldig. Dei har hatt folk som sidan 1970-talet valde dataregistrering framfor andre løysingar for å verne originalkjeldene. Andre arkiv gjorde andre val. Difor har Bergen no hatt høve til å leggja ut så mykje. Og i denne debatten må dette reknast som døme på kva som er verd å satse på også landsfemnande i framtida.I desse debatt-fora kjem det mange førespurnader. Men mest ingen av dei store problema gjeld Bergen by. Kvifor? Jo, avdi folk gjennom DA sine baser kan hjelpe seg sjølve. Hadde vi hatt tilsvarande baser for resten av landet, ville spørsmåla stort sett berre kome frå dei som hadde fingertrøbbel eller hadde sett veggen. Og ein eller annan stad møter vi alle veggen i dette arbeidet. Men å krevja at DA skal tene oss som arbeider med marginale problem på sært nivå, framfor å tene den store hopen, er vel ikkje rett?

[Gjest Per Håkon Christiansen]

Tror Bjørn Davidsens innlegg taler for seg selv. Digitalarkivet må så lang som mulig gi tilgjengelighet og søkbarhet, være allmennt (rimelig landsdekkende), spinne et så tett nett som mulig med de kildene som tillater det, helst gi noen kilder som ellers ville værtnokså utilgjengelige (ex emigrantlistene) og ikke minst begynne i vår tid (i den grad personvernet tillater det) og arbeide seg bakover på bred front. Det som er gjort i og med Bergenskildene er i denne forstand et forbilde for andre arkiver. En gang i framtida kan man nok kanskje sitte og søke i skifteprotokeller på nettet, men det vi nå er opptatt av er veivalget fra dagens situasjon med begrensede økonomiske og arbeidskraft-ressurser.

[Gjest Ketil Firing Hanssen]

Det finnes sikkert mennesker som håper at DA skal registrere alle skifter i hele Norge. Og sannsynligvis enda flere som ønsker alle kirkebøkene registrert. Samtidig finnes det kanskje enda flere som synes det er høl i hue å bruke 100 millioner kroner på en slik jobb (anslått til 300 årsverk av YN). DA har selvsagt flere hensyn å ta enn å følge flertallets ønsker i denne diskusjonen. Disse innleggene er jo i hovedsak basert på subjektive ønsker (mitt eget inkludert). Jeg er temmelig sikker på at den prioriteringen DA velger å gjøre, vil være ut i fra et helhetlig synspunkt. Når det gjelder skifteregistrering, har jo f.eks. DIS Salten gjort en kjempeinnsats på det området. Ta en titt på hva de har gjort!

[Gjest Yngve Nedrebø]

Det er blitt mange (og lange) innlegg under dette temaet, jeg har fått nyttige innspill, som jeg skal ta med meg til neste styremøte for DA. Men jeg føler likevel at det ikke er helt utdebattert.Mange vil ha mye. Og det var som ventet. Men hva med konsekvensene? Dersom vi skal ta med alle faddere, forlovere, all informasjon som står i kirkeboken, da kan mine anslag over tidsforbruk ganges med to eller tre. Visst blir informasjonsmengden større, men kostnaden blir mye større.Da jeg startet med edb-registrering av kirkebøker i 1984 var det ut fra et ønske om å sikre lett tilgang til hovedinformasjonen. Det var naturlig for meg som satt i arkivet, og som lett kunne gå fra et register til originalen, om jeg følte behov for det.Jeg tenker om lag på samme måte nå også. Vi vil i løpet av rimelig kort tid kunne koble dataregistre til bilder av originalen. Vi kan med liten kostnad lage register til skifteprotrotokollen, og enkelt koble det til bilder av originalen. Og du kan fortsatt sitte på den egen PC og bruke materialet. Det betyr at brukerne som har behov for å gå dypt, kan få gjøre det uten å dra halve landet eller halve kloden rundt, men de må fortsatt lære seg gotisk skrift etc.For det store flertallet av DA's brukere vil selve registeret langt på veg være godt nok, og med en brdet opplagt registrering, der mange kilder kan kombineres, så vil nettopp datateknikken gjøre det mulig å komme mye lenger i søk enn man kunne tidligere.Binder vi opp store ressurser i å registrere dypt, vil hele prosessen ta uendelig mye lenger tid, og sjansen for at vi ser fullføringen av dette i vår levetid blir borte.Mange ønsker at vi skal sette i gang registreringen av 1600-talls kirkebøker først. OK, men når jeg ser på hvilke filer i DA som har størst bruksfrekvens, så er det de nyere. De eldste kildene har lav bruksfrekvens, og de krever suverent mest arbeidsinnsats og høyest kompetanse hos registrator.Når vi skal planlegge innsats og ressursbruk er det for meg naturlig å ta hensyn til kompetansen hos dem som skal stå for arbeidet (og den bygges opp etter hvert, men det er neppe pedagogisk lurt å sette dem på det vanskeligste først), ta hensyn til hvor nytteverdien (lest av i form av antall søk) er størst, og forsøke å spre tilbudet geografisk.Til sist en liten kommentar om 1875-tellingen. SAB har registrert 1875-tellingen for Askøy, Laksevåg, Årstad, Bergen, Hamre og Åsane. Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane har registrert den for sitt fylke, og RHD har registrert spredte kommuner i Sør-Norge (blant annet Kristiania), og mer komplett for de to nordlgste fylkene. RHD har så vidt jeg vet ikke planer om å gjøre sin registrering landsdekkende, slik et av de tidligere innleggene her synes å antyde.

[Gjest Tormod Thoresen]

Informasjonsbehovet vårt! Det er umettelig . Det med å ta med forlovere, har jeg alltid gjordt, men det ser jeg ikke på som noe svært viktig.Det har aldri vært noe av avgjørende , oppklarende betydning for meg. Derimot er det ofte avgjørende å ta med faddere. I litt eldre dager hadde man - sen eller datternavnet altid med. De fleste ble plassfolk etter at odelsgutten hadde brukt sin "Adelslov" for å overta farsgarden. Jeg hadde , og mange Hallinger med meg, et problem oppe i Nesbyen med en Ingeborg Hansdatter født 1768 på Hansamoen. Det var 2 aktuelle foreldrepar. Begge fedrene het Hans Olsen, og hadde fått en datter med navnet Ingeborg på samme tid. Fadderne var de samme , da dette var plassfolk. Jeg kom ikke lenger , for her hjalp ikke fadderne meg i det hele tatt. Men som oftest er det tanter/onkler av barnet , som får denne "æren".Her hadde man aldri fått noen avklaringer om ikke den ene Hans Olsen hadde hatt et skifte etter seg. Det var faktisk "min" Hans Olsen. Her stod det svart på hvit at : Ole Svendsen Høva var gift med Ingeborgs halvsøster Bergit Erichsdatter.Hvor mye informasjon skal man så ha på disse gode sidene. For å være sikker så må man ta med seg alt. Heller ha noe tålmodighet i forståelse på at ting tar litt tid. Det bygges fortsatt i Roma!Det kan være interessant om man for på en eller annen måte, får registrert hva de ulike slektshistoriske foreninger og lag driver på med rundt om i det fagre landet. Her kan man da få registrert dette, sogar få til et samarbeidet på et allerede eksisterende utført arbeide. Her har man flere aktuelle foreningstidsskrifter, som sikkert ville vært med på en slik aktivitet.

[Gjest Per Håkon Christiansen]

Ja, Yngve N., det har vært mange og lange innlegg, men også mange lesere. Jeg vet ikke om vi har sett 1000-tallet før? Vi har vel ventet på at du skulle komme med en kommentar, men det har nok vært formålstjenlig at denne debatten har fått gå i ro så lenge; takk for at den ikke er blitt avbrudt. Og la den gjerne gå videre - det må da være flere med synspunkter? Vi har alle våre særinteresser, men jeg tror at alle som har deltatt her har også har gjort det med allmenninteressen for øye, utifra tanken om at har jeg et problem, er det nok flere av oss som har det. Det avgjørende her er ressursbruken framover. Digitalarkivet har utvilsom fått svært mange igang med slektsgransking, eller fått mange til å hente fram igjen materiale man har hatt liggende. Dette først og fremst fordi man har fått kilder som har gjort det mulig å gå bakover i tid på BRED front. Og derfor er nok også de nyeste kildene de mest brukte. For et hundreår siden var det nok mulig ennå å følge (bonde-)slekter bakover innenfor et geografisk avgrenset område. I dag må de fleste forholde seg til en slekt med sterk geografisk spredning, og med sterke innslag av ikke stedfaste familier (husmenn, håndverkere, etc.) Det må derfor fortsatt være avgjørende at DA søker å legge ut landsomfattende kilder, og starter med de nyeste og arbeider seg bakover (det er man jo godt i gang med), selv om det er fristende for mange (meg selv innbefattet) å be om de eldste kildene. (Arbeider man seg bakover får man også den opplæringseffekten som Nedrebø påpeker, og det tjener nok vi brukerne på senere.) De mest drevne, som på bred front har kommet noen hundreår bakover, er tross alt også de som er mest selvhjulpne med de minst tilgjengelige kildene (gamle skifter, skinnbrev, etc) og dyktigst i å lese gammel gotisk håndskrift. Derfor kan det som Nedrebø sier være et godt alternativ å legge ut registre til skifteprotrotokollene, koblet til bilder av originalen. Det skulle tilfredsstille de fleste? Og det ville bli en fantastisk kilde selv i original form - bare se på det som nylig er lagt ut! Ulempen er kanskje at det skiller store krav til maskinvare, men utstyr skiftes fortere enn de fleste forestiller seg, og jeg tror derfor at man ikke skal skue for meget til den siden. Men hva skal man så forøvrig ta med? Tormod Thoresen sier at "Det med å ta med forlovere, har jeg alltid gjort, men det ser jeg ikke på som noe svært viktig.Det har aldri vært noe av avgjørende, oppklarende betydning for meg. Derimot er det ofte avgjørende å ta med faddere." I det har han selvsagt rett. Jeg har derimot hatt avgjørende nytte av forlovere i samme situasjon som han har brukt skifter - å skille mellom familier med samme fornavn og bruk/plassnavn, men det er nok et særproblem, og er ressurs-besparelsen på å droppe det så stor som Nedrebø påpeker, er det neppe verd innsatsen. Faddere derimot står helt sentralt. Hvis ressursbruken tillater det bør de tas med - det er fristende å si MÅ. Vi er mange med Hans Hansen'er og Ole Olsen'er som hadde vært hjelpeløse uten fadderne. Hvor mye ekstra ressursbruk krever det? Til syvende og sist blir dette et valg som Nedrebø og DA må gjøre, men det ville vært interessant å høre spesifikt hva dette innebærer av mer-ressursbruk.

[Gjest Ole E. Yttri]

Jeg vil gjerne slutte meg til de som ivrer for å få med fadderne - jeg har selv hatt uvurderlig nytte av dem i mange vanskelige tilfeller. Men siden de totale økonomiske rammene sikkert er begrensede, ligger kanskje løsningen i det å få tilgang til de scannede originalkildene. Da kan brukerne selv bruke tid og krefter på de tilfellene som er problematiske. Det samme gjelder forøvrig skifter og gjerne også tingbøker. Det er svært mye å tjene på å få kildene tilgjengelig på PC'en. Der tydingen er vanskelig kan vi jo bruke debattforumet til å diskutere problemene.Manntallet 1663-1666 er en kilde jeg har brukt mye, og allerede har hatt stor nytteverdi av. Det må jo være en meget sentral kilde for denne tiden. Kanskje denne kilden burde prioriteres høyere, slik at den ble komplett for hele landet.

[Gjest Bjørn Davidsen]

Eg trur det er viktig å oppfatte DA som eit hjelpemiddel til å få oversyn over kva som er i kjeldene - og ikkje som kjelde i seg sjølv. Kor mykje av frå kjeldene eit slikt oversyn skal ta med (faddarar, forlovarar o.a.) kan ein sjølvsagt diskutera. Men eg er redd det vil både doble og tredoble inntastingstida om for mykje blir tatt med.Eg arbeider sjølv med registrering av vigde i Laksevåg og har prøvd både å ta med forlovarar, konfirmasjon og den kommuniseringa som er nemnd. Etter at forlovarar vart kutta ut og prestene var meir sparsomme med konfirmasjons-opplysningar, steig inntastingstempoet til minst det doble.Men det er klart at i kjeldene ligg det mange verdfulle opplysningar som kan gje svar på m.a. kven det eigentleg er snakk om.Likevel vil eg hevde at målet må vere å få eit best mogeleg landsfemnande oversyn over dei viktigaste data i kjeldene. Så får heller dei som kjem opp i vanskar, ta seg tid til å gå i originalkjeldene. Det har vi måttet gjere før - og det BØR vi gjere i framtida for å vere viss på at ting blir rett. Her kan sjølvsagt bilete av kjeldetilfanget vere ei løysing, men det finst då også film av kyrkjebøkene.Det eg likevel ser som framifrå fordel med DA, er:for det eine at vi no kan sitje i "langtvekkistan" og søkje oss fram i eit stort kjeldetilfang utan å måtte "ta i veg" mot fjerne arkiv for den minste ting,og for det andre at vi med slike landsfemnande oversyn kan finne tak i opplysningar vi elles måtte ha brukt år for å finne i originalkjeldene - om vi i det heile hadde klart det. Eg tenkjer då både på folketellingar, døde og vigde.

[Gjest Per Håkon Christiansen]

Jeg slutter meg gjerne til Bjørn Davidsens vurdering her, men vil minne om ett tredje poeng, nemlig hvordan Digitalarkivet gir oss nye muligheter som knapt er mulig med "gamlemåtens" innhenting av opplysning, nemlig sortering og utlisting. Jeg har balet med bruk hvor det knapt har vært navneforskjeller, hvor bruk og plasser har vært registrert under samme navn, og "alle" er i slekt med "alle." Ved å merke av gårdene (ctrl) og aktuelle navn (og forlovere, utifra at de nødvendigvis kom fra hver sin side: hans/hennes) har jeg kunnet ta ut KRONOLOGISK sorterte lister som har gjort det mulig å skille familiene fra hverandre. (Barnefødsler kommer sjelden med mindre enn 9 måneders mellomrom!) Dette er i teorien også mulig ved å lage manuelle lister. Men det har tatt lang tid digitalt (man må jo også tenke gjennom søkekriteriene), og det er nesten bare i teorien det er mulig for hånd. Digitalt SØK og SORTERING er noe nytt, der er DA et unikt hjelpemiddel. Ellers er det selvsagt sant at vi før eller senere må oppsøke primærmaterialet, også fordi det er er opplysninger som neppe i overskuelig framtid kommer til å bli lagt ut på nettet. I primærmaterialet (som kirkebøker o a) er det også ofte skrevet inn interessante sideopplysninger, små kart og skisser, personkarakteristika osv. Det kan derfor være en god og arbeidsbesparende idé som mange har nevnt å legge ut skannede sider av primærmateriale, med enklere søkeregistre på nettet. Som Davidsen sier: som gir oversikt over hva som finnes i kildene snarere enn å gjengi kilden selv. Og det må være viktig å søke å få best mulig horisontal (landsomfattende) dekning før man går videre vertikalt (bakover i tid), med det forbehold at kilder som ligger nokså klare til å legges ut allikevel fullføres. Man må finne seg i å være pragmatiske her (jfr Nedrebøs avklaring av hvilket forarbeide de allerede tidlig hadde gjort i Bergen.)

[Gjest Per Helge Seglsten]

Dette er kildemateriale som har ligget i (inntil) århundrer, og kanskje skulle vi ikke vurdere framdriften og prioriteringen til Digitalarkivets digitalisering av dette materialet bare ut i fra hvilken nytte vi har av det i vår slektsforskning de neste par årene. Sannsynligvis er det vi har i Digitalarkivet nå bare en bitteliten begynnelse på noe man kanskje ikke ser fullførelsen av før om mange tiår, eller endog hundreår. Fordi dette kildematerialet, spesielt når det blir dataregistrert, er til nytte for langt viktigere og mer prestisjefylte forskningsområder enn slektsgransking. Og fordi det om ikke så veldig mange år, kommer til å være en selvfølge at kildematerialet finnes på data, og ikke uoversiktlig spredt rundt på mikrofilm eller i gamle originalprotokoller. Så om 200 år er det kanskje ikke så mange som vil ofre en tanke på at det tok 70 år, eller hva det vil ta, å få registrert alle kirkebøker, dombøker og skifter her i landet, og 100 år til. Selv om Nedrebø, Oldervoll og de andre pionerene ved DA forhåpentlig har fått en bronseplakett oppført til minne om innsatsen ved Statsarkivet i Bergen eller på Riksarkivet ;c)) Uansett; det jeg prøver å si er at selv om det vil ta lang tid å gjøre alt dette (kirkebøker/skifter osv) søkbart på landsbasis, så er det kanskje like greit å gjøre det på den tungvinte måten likevel.Per Helge

[Gjest Jan Oldervoll]

Test

[Gjest Tormod Thoresen]

SÅ BLE DET TAUST! Målet ved det første innlegget i denne "serien" var ikke å nå 1000 leser grensen, men et høyst privat ønske om noen flere folketellinger tilgjengelige på nettet. Det ble nevnt at ved å legge inn folketellinger på størrelsen med 1910, ville det brukes 40-50 årsverk. Jeg gir meg!Arnfinn Småli fra Mo i Rana nevnte i sitt innlegg 20.09.99 kl. 1223 at RHD skulle ha 1875 tellingen. Jeg mottar gjerne tips om adressen der.Jeg synes at det er noe rart at man kan bruke en eldre statistikklov mot å bekjennegi opplysninger som ble tatt opp i 1910 at disse opplyningene ikke skal komme ut til folk før etter 100 år. Dog kan man søke om å få se på disse opplysningene, men da må det vel ha noe med en avhandling e.l.og gjøre. Dette synes jeg er merkelig.Nei, la oss gjøre bruk av de lover som gjelder(taushet) for kirkebøkene. Vi kunne jo startet med å få disse opplysningene (1910 tellingen) på filmer, som vi har gode erfaringer med. Vi har da fortsatt litt tid til granskning enda.Jeg har ved flere anledninger hatt svært god kontakt med Dep. så vi får se.

[Gjest]

Se under Info:Registreringssentralen for historisk data ( http://www.rhd.uit.no/ )Men som Yngve N sier lengre oppe:"Til sist en liten kommentar om 1875-tellingen. SAB har registrert 1875-tellingen for Askøy, Laksevåg, Årstad, Bergen, Hamre og Åsane. Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane har registrert den for sitt fylke, og RHD har registrert spredte kommuner i Sør-Norge (blant annet Kristiania), og mer komplett for de to nordlgste fylkene. RHD har så vidt jeg vet ikke planer om å gjøre sin registrering landsdekkende, slik et av de tidligere innleggene her synes å antyde."

[Gjest Yngve Nedrebø]

En ørliten kommentar til det nest siste innlegget.I Arkivverket lager vi ikke lover, vi følger dem. Det er Stortinget som er lovgivende organ i Norge.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Selv om det virker som debatten er i ferd med å ebbe ut tillater jeg meg å komme med et par momenter. Folketellingene kan stort sett bare være en referanse/kontrollpunkt hvor man i tillegg kan finne alder. Derfra må man nødvendigvis til kirkebøkene og det er jo disse som til syvende og sist må være hovedkilden, den best verifiserte kilden fordi de er skrevet der og da, selv med en masse problemer med hensyn til blekkflekker, fulle eller senile prester osv.. Fadder og de som bar barnet fram til dåp etc vil være ønskelig, men har man den referansen som tid og sted er kan man finne fram til disse opplysningene. Konklusjon med forbehold: Kirkebøkene er nok å foretrekke, selv om det også er nødvendig å fullføre de folketellingsprosjekter som er i gang. Nå har jeg den fordel at jeg har både Nasjonalbibloteket og Riksarkivet i nærheten, men selv da er det vanskelig å skaffe seg oversikt over det materiale som angår ens egen slekt med tilliggende herligheter. Man trenger jo ikke nødvendigvis å finne opp det samme kruttet som en eller annen gluping har funnet fram til tidligere, dvs at et register over bl. skifter, slektstavler etc kan komme i frågan. Dette er jo spesielt av interresse for dem som er kommet tilbake til 1700-tallet og tidligere, selv om eldst mulig ikke nødvendigvis er det saliggjørende. Personløig har jeg slekta mi fra Mandalen og Audnedalen i Vest-Agder, og har kommmet dit hen at jeg føler behovet for å lage et program for sammenhengen mellom slekter og gårder i tida fra 1550 - 1650, dvs en registrering av gårder og eiere/brukere, og det som finnes av opplysninger om dette feltets indre logikk, om jeg får gjort det vil vel tida vise.Kristian