[#958] Emigranter og kirkebøker

[Gjest Magne Michaelsen]

I Emigrantprotokollene for Bergen ser jeg at det 07.07.1886 er registrert emigranter som dro med linjen "American L". Jeg antar at dette er navnet på rederiet og ikke skipet. Er det mulig å finne ut navnet på skipet?Er datoen 07.07.1886 dagen da skipet forlot Bergen?Hva kostet en reise fra Norge til USA i 1886?For neste spørsmål er jeg ikke sikker på om adressen er riktig, men jeg prøver likevel: I kirkebøkene fra 1800-tallet for døde finner jeg at det er en kolonne for dødsdato, en for gravlagt og en for jordpåkastelse. Tiden fra begravelse til jordpåkastelse kunne være flere uker. Hva var forskjellen på gravlegging og jordpåkastelse?

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Jeg skriver av kirkebøker fra slutten av 1600-tallet, og der kalles de samme hendelsene begravet og gravfestet. Ofte står det navnet på presten som har utført gravfestelsen dersom det er en annen enn den ordinære presten. Jeg vet ikke om den første tjenesten kostet noe, men det gjorde ihvertfall gravfestelsen. Det kan derfor hende at den ble utsatt av økonomiske årsaker. I enkelte tilfeller har jeg opplevd at "ingen begierte ham/henne gravfestet", og går ut ifra at det betyr at ingen geistlige ba for denne sjelen etter døden.Sissil

[Gjest Bjørn Davidsen]

Alle lik måtte jo i jorda innan ei viss tid. Men det var ikkje alltid presten vart tilkalla då. Sjølve jordpåkastinga tok han når han ein gong i mellom hadde preikesundag på staden og var innom kyrkjegarden - og då kasta han gjerne jord på fleire i slengen. Vi skal hugse at på 1800-talet var prestegjelda store og gjerne med fleire kyrkjer, men få prestar. Når det i tillegg var dårleg med kommunikasjonar, kunne det difor ta lang tid før presten vitja ein kyrkjegard. Av den grunn kan det vere til dels store avvik mellom gravferdsdag og "jordpåkastelsesdag".Noko liknande finn vi for døypte. Var eit barn veikt då det vart fødd, fanst det heimedøparar dei fleste stader som presten hadde peika ut. Eit godt døme på slikt finn eg i mi slekt, der min tippoldefar var peika ut av presten som heimedøpar på ei øy i Kinn i Sunnfjord. På SAB finst det no ei andaktsbok som han hadde fått av presten Heiberg i høve slike gjeremål omlag midt på 1800-talet.

[Gjest Yngve Nedrebø]

Det er riktig oppfattet at American Line er navnet på "linjen"/selskapet som stod for emigrasjonsfarten. På 1880-tallet gikk storparten av emigrasjonsfarten fra Bergen over britiske havner, der Cunard Line dominerte. De hadde seilinger fra Liverpool. Den datoen som er oppgitt er registreringsdatoen ved Bergen politikammer, ikke datoen for avreise, og det kan være flere dager mellom de to begivenhetene. Og skulle man reise fra Bergen til England først, kan det gå båre en og to uker fra registreringsdato til emigranten gikk ombord i skipet som skulle bringe vedkommende til USA.En oversikt bl.a. over emigrant-linjer (men ikke komplett) og emigrantskuter finnes hos Solem, Swiggum & Austheim - se lenke under "Info" her i DA. Jeg har for mange år siden skrevet en kort artikkel om emigrantruter fra Bergen, den ligger i lett modernisert utgave under Statsarkivet i Bergen's hjemmeside: Lenke har ikke for hånden lister som forteller om billettpriser i 1880-årene, men har tidligere sett at prisene kunne variere en god del, ut fra et system med tilbud og etterspørsel.En liten tilføyelse om begravelse og jordpåkastelse. I byene var det nok vanlig at presten var tilstede ved begravelsen, og dermed ble det jordpåkastelse samtidig med begravelsen.Men ute på landet var begravelsen oftest overlatt slekt og venner, og da fikk man et problem: hvordan skulle presten kunne kaste jord på en kiste som stod 2 meter under bakken? Problemet løste man elegant nok, man satte en staur på kistelokket. Denne stokken måtte man snu og vende på ofte, hvis ikke ville den "gro" fast, og når så presten omsider dukket opp, kunne man trekke opp stauren, og la jorden fra prestens spade drysse ned gjennom hullet og ned på kistelokket. Det finnes eksempler på at det gikk både ett og to år fra dødsfallet til jordpåkastelsen.

[Gjest Børge Solem]

Rederiet "American Line" seilte mellom Liverpool og Philadelphia. Skipene de hadde i 1880 war S/S Pennsylvania, S/S Ohio, S/S Indiana, S/S Illinois, i tillegg hadde de charteret skipene: S/S British Crown, S/S British Queen, S/S British King, S/S British Prince og S/S British Princess. Rederiet opprettet senere også en rute mellom Southampton og New York, men jeg er usikker på om denne var i drift i 1886. Det finnes passasjerlister for disse skipene i NARA (tilsv. riksarkivet i USA), og de er mikrofilmet av mormonerene. Du kan få dem til å bestille filmer til deg, normalt skulle emigrantene ankomme Amerika ca. 4 uker etter avreise fra Norge +/- 1 uke.