[#1045] Borgarbrev i Bergen - merknader?

[Gjest Tormod Thoresen]

Jeg finner en bergenser eller er det Striiil??. (Han er født i Eivindvik, - hvor nå det er?). Det dreier seg om Petter Kristoffer Smithsom som fikk sitt borgarbrev 15.3.1872. Dette borgarbrevet har sin merknad, Ops.30.6.08. Hva betyr det??

[Gjest Anette Skogseth Clausen]

Eivindvik er i Gulen såvidt jeg vet, altså ingen bergenser. Ops. er forkortelse for Opsagt. Han frasa seg borgerbrevet 30. juni 1908.

[Gjest Jan Oldervoll]

Når har er frå Gulen er han knapt heller stril, ville eg tru. Gulen er grenseområdet mellom Hordaland og Sogn og Fjordane, og såleis også i grenseområdet til kva som kan reknast som stril, i strikt forstand. Men bergensarane har også eit utvida strilebegrep. Då er alle dei ikkje likar strilar. Til og med folk frå Drammen kan risikera å bli kalt stril. Men det er et svært utvida strilebegrepet.

[Gjest Tormod Thoresen]

Nå kjenner jeg knapt noen "striler" her i Drammen. Det er mulig det kan finnes noen i Drammen de gangene de rødkledde Brannspillerne er på besøk, men ellers har vi det bra her.Nå gjaldt dette en forespørselen om en herre fra Eivindsviken , som sogar ikke er i min slekt , men han var gift med en datter til en bror av en av mine tipp tipp oldeforeldre som var født i Hønefoss. Hans datter , som riktignok var født og døpt i Bergen var sikkert heller ikke stril, som undertegnede heller ikke føler han er. Jeg skal varsle om jeg ser noen her i Drammen.Ellers hadde jeg som skolegutt noen fenomenale dager i Bergen sommeren 1961, da jeg var deltager på gutte/ skolemusikkstevne der. Vi bodde på Ny Kronborg skole og hadde det topp.

[Gjest Jan Oldervoll]

Eg har brukt dagen til strilegransking. I følgje eksepertisen gjekk strilegrensa midt gjennom Gulen. Men det vikrar som om Gulen ikkje heilt og fullt vedkjenner seg merkelappen. Då den nye strilesoga (svært lesbar), skulle finansierast, vart alle kommunane i strilområdet bedne om å bidra. Ein del av forhandlingane gjekk etter at arbeidet var påbørja. Då sa Gulen nei. Resultetet er at i dei første band av Strilesoga er Gulen med, i dei siste ikkje.Og så til spørsmålet om ein mann frå Drammen i Bergen kan bli kalla stril kan eg melda: Instituttstyraren vår, som er fødd i Oslo og ikkje har svikta morsmålet sitt, er på Torgalmenningen blitt utskjelt som 'Oslo-stril'. Dermed kan heller ikkje drammensfolk kjenna seg trygge. Men det viser og at det er to sider ved strilbegrepet. Det er for det første noko ein kan vera, og pr. definisjon er stolt av, elles ville ein ikkje festa merkelappen på seg sjøl, eller det er noko ein blir utpeikt til å vera. Før var det noko klart mindreverdig; den som brukte omgrepet såg ned på strilen. No kan bergensaren bruka stril som eit heidersomgrep. Men då er det om folk frå strileområdet i Nord- og Midthordland. Men han kan også bruka det som eit skjellsord. Og då er området utruleg utvida. Du må ha snakka bergesndialekt i to generasjonar for å unngå å bli utskjelt som stril. Men verknad har fortatt seg når den som blir utskjelt oppfattar utskejlling som eit heidersnamn. Men det reduserer kanskje gatevolden.

[Gjest Britt Frank]

Jan, en ren fornøyelse å lese resultatet av din strile-gransking - til tross for at det er skrevet på strile-språk. Og selv om jeg har bodd utenfor Bergen i mange, mange år kan jeg bekrefte en god del av det du skriver. Jeg har veldig mange aner fra de "ekte" strile-områdene, men både jeg selv og mine foreldre er født og oppvokst i Bergen - og jeg ble tidlig opklart om hva som må beteges som stril. Det er virkelig alt etter som... Nå er jeg i den situasjon at strile-omgrepet neppe strekker seg så langt som til Tyskland - men jeg vet at det finnes andre skjellsord for folk som lever i denne del av verden. Men stril forblir stril - det er bare ikke noe å gjøre med det. Og hvem som må/skal betegnes som stril - tja, det kan jo bare en bergenser bedømme. Hvem ellers?

[Gjest Frode Ulvund]

At strilane har teke i bruk strileomgrepet som eit heidersord og skriv strilesoger og har torgdagar i Bergen med sterk profilering av strilekultur, føyer seg vel berre inn mellom utviklingar i andre "minoritetskulturar". Tilsvarande såg ein mellom afro-amerikanarar og homofile. Om Gulen er ein del av Strilelandet eller ikkje, er tydlegvis meir eit pekuniært spørsmål enn historisk... Grensene har vel også vore vage både austover og sørover. Men ein ting er i alle fall sikkert; vossingar er ikkje strilar!

[Gjest Bjørn Erdal]

Som legmann frister jeg meg innpå med spørsmålet om ikke en person fra Grenseområdet mellom Hordaland og Sogn & Fjordane kvalifiserer for betegnelsen Sunnfjording. Dem var og er det vel mange av i Bergen ??

[Gjest Bjørn Davidsen]

Den der var drøy. Sunnfjord er/var eit eige futeområde mellom Sogn og Nordfjord; frå Bremanger i nord til Askvoll i sør og inn til om med Jølster. Men det er rett at mange derifrå kom til Bergen og områda kring byen byen; Fana, Årstad, Askøy - og endå lenger nord.Men når det gjeld grenseområdet, kan eg ikkje fri meg for å fortelja om bonden i ei bygd like nordom sognegrensa (nordom Eivindvik). Då hans einaste dotter hadde funne seg ein stril (frå Austreim; sør om Fensfjorden) vart han arg. Men strilen fekk til slutt ta over garden likevel - og vart storkar i bygda.Det er heilt klårt at dei som budde i grenseområdet, visste kven som var stril og kven som var sogning.

[Gjest Yngve Nedrebø]

Gulen sør for Sognefjorden var del av Nordhordland til 1773, og kan nok ha hatt grunn til å bli regnet / regne seg som del av strilelandet.I Bergen har nok ordet "sunnfjording" for mange vært et verre skjellsord en "stril", kanskje ikke minst fordi en vesentlig del av politikorpset var rekruttert i Sunnfjord.Under "Andre" i DA finner man en avskrift av manuskriptet fra 1778 om Fana og Årstad, og der omtales innflytterne=sunnfjordingene - som de innfødte ikke kunne oppfatte "som sine rette brødre". Noe som skyldtes at innflytterne presset opp prisen på forpaktning.

[Gjest Bjørn Erdal]

Herr Davidsen, Det er åpenbart at jeg ikke var tilstede i den viktigste geografitimen. Således faller jeg i kategorien som bruker begreper uten helt å vite hva det dekker. På den annen side var vel mitt innlegg et spørsmål. Takknemlig for at jeg nå vet mer enn før.

[Gjest Bjørn Davidsen]

Eg meinte ikkje å såre, eg vart berre litt paff. Men ved nærare ettertanke veit eg jo at ikkje alle var like heldige som eg var - å ha ei gåverik sunnfjording som lærar i to år på folkeskulen.

[Gjest Bjørn Erdal]

Nei nå er det jul og jeg er ikke såret. Det skal mere til for å ta knekken på en Fanastril. God Jul min venn

[Gjest Bjørn Davidsen]

Om du er frå Erdal i Fana på grensa mot Arna, og har gamal slekt der, så kan eg sei deg at det har eg òg. Elles i like måte: God jul!

[Gjest Erik Thomassen]

Denne debatten er både viktig og interessant. For en bergenser er spørsmålet om hvem som er stril eller ikke av de som virkelig betyr noe i tilværelsen. Et forhold som så langt ikke er berørt er om man blir stril av å flytte til/vokse opp på strilelandet eller om det er språket som teller. Og flytter strilegrensen seg ettersom byen utvider seg? Jeg må innrømme at dette er blant de ting jeg har grublet mye over gjennom lang tid. Selv er jeg oppvokst en drøy kilometer inn i gamle Fana kommune (Nattland) med foreldre som er etniske bergensere. Er jeg da stril? Nå ble Fana innlemmet i Bergen i 1972. Opphørte jeg da eventuelt å være stril? Og hva med de tusener av etniske bergensere som nå bor i Askøy, Fjell, Meland og Lindås? Er de striler eller bergensere? Håper noen kan gi svar. (PS: Jeg jobber sammen med en fra Norheimsund. En dag kalte sjefen henne bergenser i alles påhør. Jeg satt rimeligvis kaffen i halsen.(Det gjorde hun også!). Ingen har heldigvis ennå funnet på å kalle en annen kollega fra Haus (Osterøy) for bergenser. Selv østlendinger vet at det er grenser for alt...);-)

[Gjest Per Håkon Christiansen]

Som oppvokst i innlandet, sønst i Gudbrandsdalen, dvs Lillehammer, møtestedet mellom gudbrandsdalsdialekter i nord, gausdalsdialekten i vest og hedmarksdialektene i sør, så må jeg bare erkjenne at dette har jeg ikke peiling på og ingen mening om. Skal derfor ikke blande meg inn. Men det engasjerer tydeligvis sterkt dere som står (bor) midt oppe i det. Og det er jo interessant. Så derfor: finnes det, kjenner noen til, andre områder i landet hvor tilsvarende "grenseoppganger" mellom folk/dialekter/vaner/holdninger etc er (oppleves som) like viktig, eller er dette noe særskilt Bergens og strilsk? Forøvrig ønsker også jeg alle dere i DA - Nedrebø, Oldervold og Clausen spesielt -og mine kjære meddebattanter - ikke minst i Tyskland, Sverige, Arendal og Drammen! - en RIKTIG GOD JUL! Og takk for et fruktbart debattår.PS: Jeg stilte et spørsmål, bare minner om det.

[Gjest Jan Oldervoll]

Det finst grunnar til at det blir ekstra viktig i Bergen. Spåk er ein ting; dialektforskjellane mellom Bergen og omlandet er større enn i dei fleste byområde. Dermed blir det svært tydleg kven som er frå byen og er bergensar og kven som er frå omlandet, og som er stril. Eg vil også tru at dei sosiale og økonomiske forskjellane også er større enn rundt dei fleste andre byar, utan at eg er sikker på det.Men det finst andre byar med det same forholdet. Eg har berre budd i Tromsø. Der hadde ein den same forholdet, mellom tromsøfolk og det som dei kallar bonar (bønder). Men det er ein forskjell. Bone blir berer brukt av tromsøfolk. Bonane har ikkje annektert omgrep og gjort det om til eit heidersnamn.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Morsom gammel debatt jeg fant her. Med mine Bergensaner i slektene Lie og Trofast, og siden jeg ellers er kombinert trønder/helgelending burde jeg jo være trygg for at jeg ikke skulle kunne kalles stril. Etter å ha lest Jans innlegg 5 her så er jeg ikke så trygg for å slippe å kalles stril lengre. :o)

[Gjest Per Helge Seglsten]

Bone er forresten bare Tromsø-folks måte å si bonde på. Stril høres mer ut som noe helt eget, og er nok lettere å ta opp som hedersnavn. Skjønt jeg er ikke vestlending, og andre kan få andre assosiasjoner til ordet.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Bone trodde jeg var typisk for Nord-Vestlandet. Jeg kan kanskje kalle meg en slags Helgelandsstril, eller trønderbone som bor på Helgeland. Ut fra feilskrivingen i første innlegg så kan det kanskje også tolkes som at det var smittsomt(Smithsom) å være stril. For å gå litt tilbake til emnet borgerbrev i Bergen så kommer jeg vel til å prøve å finne mer ut av hva som er utlagt der etterhvert, men det er jo et par århundre lengre bak i tid enn det spørres etter i første innlegg her. Jeg har jo min ane Friederich Toravest som visstnok skal ha fått borgerbrev i 1712 i Bergen, og hans kones morfar Bertil Kopmann som fikk borgerskap i Bergen i 1644. Dette har andre funnet for meg, og jeg har enda ikke jobbet noe særlig med disse.