[#1057] Gjest Bårdsen

[Gjest Arne Solli]

Det er fleire Gjest-kjennarar 'her' i forumet. NRK2 har akkurat vist filmen, uheldigvis fekk eg berre med meg slutten. Kor historisk korrekt er slutten på filmen (rettsaka)? Var det ei så positiv haldning til Gjest i Bergen? Eksempel på replikk frå filmen (på bergensk): "Velkommen tilbake til Bergen Gjest - du er ein hedersmann". Var Gjest _så_ populær i Bergen eller er dette noko som Gjest sjølv har funne på evt. regisøren (Schouen?)

[Gjest Yngve Nedrebø]

Bergensernes angivelig positive holdningen i filmen er nok fiktiv. GB omtaler i selvbiografien "sine tilhengere", men rettssaken og annet arkivmateriale greier ikke å vise stort andre enn dem han kjente fra Tukt- og Manufakturhuset. Og de to-tre som kom fra andre miljøer, havnet der som følge av sin støtte til ham. Da Gjest døde i Bergen i 1849 står det i avisene at han hadde vakt interesse blant "bønderne" i distriktet, men knapt i Bergen.Gjest ønsket å framstille seg som en snarrådig og avansert tyv.Regissøren Tancred Ibsen ville lage en norsk Robin Hood.Markedsføringen har vært prima!

[Gjest Bjørn Davidsen]

Eg var for eit år eller to sidan på leiting etter forfattaren til "Fjellsangen". For den teksten var det mange som trudde anten var skriven til filmen - eller av Gjest sjølv. Resultatet av kjeldejakten kan du lese på:http://www.ide-as.com/fndb/fjells.htmlArtikkelen tek etter måten meir for seg filmen, enn songen. I artikkelen vil du òg finne lenkje til Gjest si "offisielle heimeside".

[Gjest Frode Ulvund]

Gjest Baardsens signalement frå Bergen Straffanstalt ein gong på 1820-talet kan du lese sjå på her:(NB! Biletfilene er opp mot 200 kb) Folio1 og Folio 2.

[Gjest Jarleif Nordheim]

Her var det mange artige og informative innspill! En fin oppsummering har vi og fått i boka Yngvar Ustvedt har gitt ut nå i høst om "Slaveriet på Akershus" (var det ikke det den het?) hvor han skriver om flere av de mest markerte fangene. Ustvedt er nok ikke enig i at Gjest i sine angrende år var en skinnhellig slyngel - det mener han først og fremst er et inntrykk skapt av Ole Høiland som foraktet Gjest anger over sin brøde. Gjest var ellers en eksemplarisk fange, og det var vel det som gjorde at han til slutt ble benådet."Gjest Baardsen-stua" i Sogndal (min fars hjembygd) ble forresten alvorlig brannskadet for ikke lenge siden - håper det lar seg gjøre å restaurere den. Også historien(e) om Gjest er en viktig del av vår kulturhistorie (og har kanskje bidratt til vår respektløshet overfor "øvrighet" - her er jo vi og svenskene ganske ulike).MVH

[Gjest Frode Ulvund]

Dei som har vore innom Bjørn si lenke kan mellom anna finne fram til GB's levnetsløp der mellom anna Anna Elisabeth Reincke (som er sentral heltinne i filmen) også er med. Ho gifta seg med Gjest etter først å ha fått barnet Bastian med ein annan. Bastian var berre fire år då Gjest døydde, så Gjest kan vel vanskeleg få skylda, men Bastian blei aldri noko dydsmønster. Han gifta seg med ei prostituert (Sine) og døydde til slutt som sinnsjuk på asyl i Bergen i 1924. Desse to (Bastian og Sine) sin "karriere" i Bergen mellom 1850-75 kan ein sjå her.

[Gjest Agnete Schjønsby]

Dette blir vel som å spørre etter Olavskilder,men jeg forsøker likevel: Jeg har vokst opp med en myte om "Gjest Baardsens sølvskatt", visstnok gravet ned etter et tyveri. Jeg har i barneår tilbrakt utallige timer med spade. Jeg kan jo ikke fortelle hvor... - men må spørre om det finns spor etter GB på Østlandet? Såvidt jeg kan se opererte han på Vestlandet og Sørlandet til sitt siste fengselsopphold?Hilsen Agnete (agnetesc@online.no)

[Gjest Yngve Nedrebø]

Gjest hadde nok et raid eller to på Østlandet. Vi følger ham fra arrest til arrest østover til han stakk av fra Larvik arresthus 7. desember 1816. Vi trodde vi fant ham igjen i Moss like over nyttår 1817, da under nytt navn, men vi kan ikke bevise at det faktisk er ham. Det fortelles at han gjemte seg i et tre utenfor arresten i Moss. Han kom seg til Drammen, og skal der ha ikledd seg ny identitet (Even Christiansen), og forteller selv at han tok seg nordover. Vi har ikke fått fotfulgt ham på den turen, men regner med vi skal kunne følge tyveriene nordover til Trondheim, om vi setter oss ned med alle tilgjengelige kilder.Han har derfor herjet Østlandet i 1816-1817, men la neppe etter seg noen stor skatt. I denne perioden stjal han som regel ikke mer enn det han kunne kle seg i, sette til livs, eller selge til godtroende folk.