[#1059] Kirkebøker på film - når og hvem styrer det arbeid

[Gjest Tormod Thoresen]

Dette er litt på siden spørsmål- egentlig burde dette være et svært gammeldags sådan. Men like før vi "kjører" inn i et nytt årtusen er det fortsatt like aktuelt som på 1950 tallet.Hvem er det som bestemmer hvlken kirkebøker som skal filmes i dette landet??Jeg ser her i Buskerud. Nylig fikk vi nye filmer "fisher" fra Nes og Flå i Hallingdal. Dette var fra slutten av 1880 tallet frem til ca. 1917.En glede og stor nytte for meg, da jeg nu slipper å reise til Kongsberg for å finne svarene. Nu kan jeg finne svarene på Biblioteket i Drammen.Men hva med andre kommuners kirkebøker i Buskerud??Hva med Modum, jeg tenker her på Snarum og Heggen kirke??Kirkebøkene fra den aktuelle tiden ca. 1890 - 1920 ligger passive på Kongsberg , og har ligget der lenge. Hvorfor blir det ikke gjordt noe med de bøkene?

[Gjest Helge Aafløy]

Jeg er meget interessert i svaret. Både Universitetet i Bergen, Riksarkiv og Statsarkivene er jo på statsbudsjettet. Hvorfor søkes det ikke om bevilgninger til dette arbeidet ? MVH.

[Gjest Yngve Nedrebø]

Mikrofilming av norske kirkebøker startet opp i 1949-1950, og som et prosjektfinansiert og styrt av "mormonerne". Da filmet man de kirkebøkene som var avlevert til Arkivverket, og som var åpne for allmenn bruk. Ny runde ble filmet rundt 1960. Oversikt over filmet materiale ble gitt av Eken i Heimen i bindet for 1964-66. Den tredje runden med filming kom 1979-1981. Og den fjerde runden kom 1986-90. Alle gangene har man filmet kirkebøker og klokkerbøker opp til det tidspunkt materialet er åpent. (Kirkebøkene avleveres til Arkivverket 80 år etter tiden for siste innførsel. Klokkerbøkene er sperret i 60 år, men listene over døpte sperres fra 1930 av p.g.a. adopsjonsopplysninger, som etter bestemmelse er sperret i 100 år.)Ansvaret for filmingen ligger nå hos Arkivverket, og materialet kalles inn og filmes for Statsarkivdistrikt etter Statsarkivdistrikt.Kirkebøker og klokkerbøkene (forsåvidt de er tilgjengelige) avlevert før 1986 skal man kunne regne med er filmet, d.v.s. kirkebøker utskrevet før ca. 1905, og klokkerbøker fullført før ca. 1925.Mikrofilming av kirkebøker skjer fortsatt og kontinuerlig, og etter fastsatt plan.Riksarkivets hjemmeside har opplysninger om hva som er tilgjengelig på mikrofilm.Arkivverket får hvert år penger til mikrofilming over statsbudsjettet. I tillegg til filmingen i Riksarkivet filmes det pantebøker og panteregistre ved Statsarkivet i Bergen, og ved Statsarkivet i Hamar. Årlig mikrofilmes det rundt 1,5 millioner sider!

[Gjest Tormod Thoresen]

Jeg takker for svaret som naturlig var meget "rundt" formulert angående den aktuelle problemstillingen.Finnes det noen rullering av planene på filming av kirke - klokkerbøkene. Langsiktig - kortsiktige planer.Man kjenner til andre planer som rulleres hvert år. Et eks.er Idrett og friluftsplanene rundt om i alle landets komuner.Som etter innstillinger fra stedets Idrettsråd og politikere blir sendt videre til de respektive fylkeskommuner.osv.Man burde vel filme de innkomne bøker snarest mulig og senest innen ett år etter at de var avlevert?Jeg ville vel tro at filmingen ikke koster allverden , og disse kan vel også selges, ref. "SVAR" i Sverige.Er det en kultur i Statsarkivet at man sitter å venter på at ting skal skje og smiler litt i "skjegget" da det ikke skjer noe??Kirkebøkene til Snarum og Heggen kirkesogn på Modum, burde etter mitt skjønn allerede vært filmet, uansett hvem som måtte ha dette ansvaret.mvh Tormod

[Gjest Jan Oldervoll]

Eg ønskjer å slå fast følgjande: Å filma kyrkjebøker er ikkje Digitalarkivet, Statsarkivet i Bergen eller andre statsarkiv si oppgåve, men skal gjerast i Riksarkivet i Oslo. Yngve Nedrebø er statsarkivar i Bergen og leiar av Digitalarkiv-prosjektet, og har ikkje ansvar for verksemda i Riksarkivet. Er det noko han ikkje gjer, er det å sitja på gjerdet og venta på at ting skal skje. Om Tormod vil vita meir om planane for kyrkjeboksfilminga, kan han lesa her. Kjenner eg dei tilsette i Riksarkivet rett, er dei meir enn viljuge til å fortelja meir om planane i dei næraste åra.

[Gjest Tormod Thoresen]

Jeg takker Jan Oldervoll for svaret. Jeg viste i utgangspunktet at det ikke var hverken Digitalarkivet eller Statsarkivet i Bergen som hadde som oppgave å filme kirkebøkene fra Modum i Buskerud, men jeg ønsket å stille ett par spørsmåls"tegn" ved at det kanskje ikke er en god nok ordning ved filming av de respektive kirke-Klokkerbøker i dette landet.Bakgrunnen for dette innlegget er at jeg vet at det på Statsarkivet på Kongsberg, hvor jeg har besøkt en del ganger, ligger kirkebøker som ikke har blitt filmet. Blandt andre Snarum og Heggen kirke på Modum. Disse har ligget der minst ett par års tid og da spør jeg meg selv: finnes det noen som styrer filmingen av kirkebøker.Dette er et rent egoistisk spørsmål, da jeg bor i Drammen og vi har et utmerket bibliotek der, som jeg besøker ofte. Hadde de hatt filmene fra Snarum osv. hadde jeg sluppet å reist til Konsgberg som må gjøres på dagtid.Jeg takker ellers for at jeg fikk tips om planene til kirkebokfilmingen, som jeg skal se litt på. Håper dette er godt organisert.Det var ikke vondt ment, kun litt provoserende , dette med å smile. Jeg har dog møtt det,men jeg sier ikke hvor.Ha en hyggelig week - end.mvh Tormod

[Gjest Yngve Nedrebø]

Dersom en kunde ved Statsarkivet i Bergen ønsker å få mikrofilm av en kilde, denne kilden er i en forfatning som tillater filming, og den er åpen i forhold til gjeldende regelverk, da er det ikke noe problem å få denne filmet. Vi disponerer to mikrofilmkamera, et 16mm og et 35mm. Brukeren betaler kostnadene med framkalling og kopiering - og får sin film. Vi har ikke noen stor pågang av slike bestillinger, men det blir noen tusen eksponeringer i året. Og ble det for mange henvendelser, ville det bli et problem - fordi det ville kunne kollidere med eksisterende planer. (Tror noen det er mulig å filme 1,5 millioner sider i året uten å ha planer?!!? Og skulle noen tro at det i Arkivverket er mangel på planer, kan jeg berolige dem - i løpet av de nestre tre månedene skal alle institusjoner utarbeide virksomhetsplan og arbeidsplan, strategiplan og arkivplan, for ikke å snakke om IT-plan og informasjonplan. Det er så mye planer at man må undres over at man får tid til å gjøre noe!)Bare noen få av statsarkivene har mikrofilmkamera, og for dem som mangler vil det selvsagt være vanskeligere å yte slike brukertjenester. Statsarkivet i Kongsberg får filmet sitt tinglysningsmateriale ved Statsarkivet i Hamar.En løsning på det akutte og påtrengende behovet som her er demonstrert, ville da være å rette en forespørsel til rette vedkommende, her Statsarkivet i Kongsberg, for å få undersøkt muligheten til å få filmet det aktuelle materialet. Det bør ikke være vanskeligere enn det.

[Gjest Tormod Thoresen]

Jeg takker for svar fra Hr. Nedrebø og er selvsagt enig i at jeg kunne ha ringt/skrevet eller besøkt Statsarkivert i Kongsberg å kommet med et ønske om at de kirkebøkene som var brakt inn fra kirkene rundt omkring burde bli filmet. Spesielt de jeg hadde behov for.Og jeg kommer nok til å gjøre det.Men denne debattkanalen burde være åpne for slike ytringer. Jeg kjenner ingen andre som er dugelige.Og jeg er imponert i debattdeltagelsene til herrene Oldervoll og Nedrebø. Kontortiden er ikke 0900 - 1600 har jeg merket meg, Bra det!!Selv om Arkivverket i de tre neste månedene skal legge planer for det aller meste som man kan legge planer for , ifølge Nedrebø, er det ikke sikkert at de planene Arkivverket enten allerede har eller vil legge de neste tre månedene er gode nok til å håndtere en prioritering av filming av kirkebøker rundt om i det ganske land.Det var det jeg i utgangspunket stilte noen spørsmål om ,- hvor godt man hadde planlagt det.mvhTormod

[Gjest Else B. Rustad]

Dette var interessant å følge med på! Jeg er enig med T. Thoresen når han sier at dette er det eneste forum hvor man kan komme med ytringer, ønsker og innspill, av den typen denne debatten har vist. Med mindre Digitalarkivet oppretter et nytt forum, f.eks. kalt "Klagemuren", får vi holde oss til det som allerede eksisterer. Ellers vil jeg påstå at vi som driver med slektsgranskning på hobbybasis er en privilegert gruppe, med den tilgangen vi har til bl.a. Digitalarkivet, som er et kjempeflott hjelpemiddel! Hvilke andre "hobbyister" har fått så meget tilrettelagt for utøvelsen av sin hobby som slektsgranskerne? Og det tilogmed på statens bekostning? Så får vi være glade for hver eneste side som blir lagt ut på nettet, isteden for å ergre oss over alt som IKKE er der. Under normale omstendigheter ville jeg nok også anse det som et luksusproblem å måtte reise fra Drammen til Kongsberg for å oppsøke arkivet...... Mvh og god jul! Else B.

[Gjest Jan Oldervoll]

Eg synest godt at desse foruma kan brukast til å klaga i. I og for seg er me meir interesserte i klager enn i skryt. Klager kan føra til forbetring, skryt gjerne til at ein kviler på sine laurbær. Men eg synest det er viktig at klagene blir retta mot den institusjonen som er ansvarleg. Og sidan Digitalarkivet er underlagt Riksarkivet, er det ikkje unaturleg at klager på Riksarkivet også kjem fram her.For mange er sikkert organisasjonsstrukturen i Arkivverket noko vag. Arkivverket er samlebetegnelsen for dei statlege arkiva, og blir leia av Riksarkivaren. Det er ni arkiv i arkivverket, Riksarkivet, som oppbevarer materiale for dei sentrale statlege institusjonane, og 8 Statarkiv, Oslo, Hamar, Kongsberg, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø, som oppbevarer materiale for lokale og regionale statlege institusjonar. Her finst unntak for denne regelen, så vidt eg har forstått.Digitalarkivet er eit samarbeidsprosjekt mellom Statsarkivet i Bergen og Historisk institutt, Universitetet i Bergen, og med Rikarkivaren som leiar i styringsgruppa. Slik sett kan ein sjå på Digitalarkivet som eit prosjekt der Arkiverket for gjort digitalt materiale tilgjengeleg for publikum. Digitalarkivet har to registreringseiningar; ein i Stavanger og ein på Voss, med 7-8 tilsette. Desse registrerer og kontrollerer materiale. Det er ingen som har som si einaste oppgåve å drifta Digitalarkivet. Anette Skogseth Clausen brukar ein stor del av arbeidskrafta si i prosjeket, Bente Kopperud, Yngve Nedrebø, Lars Nygaard og eg sjøl brukar ein del tid på Digitalarkivet.

[Gjest Tormod Thoresen]

Hyggelig med deltagelse fra Kongsberg i denne lille debatten.Velkommen Else!Kongsberg er en hyggelig by. Jeg har en sønn som bor der . I tillegg til det en kusine med mann og barn som også bor der. Disse besøker jeg tidvis , og synes at Kongsberg er en alle tiders liten by.Når jeg skal på hytta (Blefjell) kjører jeg alltid gjennom Kongsberg. Og så har dere jazzfestivalen som jeg har besøkt flere ganger.Problemet mitt i denne saken er at om jeg skal komme meg videre, må jeg ta meg fri fra jobben for å kunne fortsette med hobbyen min. Det vil mange kalle luxus og det går ikke. Jeg har ikke lyst til å vente til jeg blir pensjonist heller.Derfor hadde det vært greit om disse aktuelle kirkebøkene hadde vært filmet , slik at jeg kunne gått på Drammen Folkebibliotek på kveldstid å sett i gjennom filmene.Om det er noen fra Statsarkivet på Kongsberg som sveiper innom og har noe å si i saken er dere hjertelige velkommen.mvh Tormod

[Gjest Britt Frank]

Jeg håper virkelig at noen fra Kongsberg-arkivet leser dette og forbarmer seg! En må jo nesten felle en tåre når Tormod ikke får de filmene han så gjerne vil ha og absolutt trenger - ikke en gang får de svarene han ønsker seg her på DA. Når han først (tidvis) reiser til Kongsberg, denne alle tiders byen, kan vel ingen forvente at han må ta av sin dyrebare fritid for å sette seg inn på arkivet og lese kirkebøker! Og det spiller vel heller ingen rolle at svært mange av oss andre som i det hele tatt har anledning til å reise, må ta seg den luksus å bruke fri-/feriedager for å kunne kombinere familie-besøk med det å søke etter data på de respektive arkiv/bibliotek. Hvis jeg selv er i meget hyggelige Bergen (det er dessverre ikke ofte) og ikke skulle finne tid til å oppsøke SAB - tja, da er det vel bare mitt problem. Men da er det godt å vite at de der har både telefon, fax og epost.Neste år håper jeg å kunne "ofre" noen fridager for å oppsøke statsarkivet i Tromsø (sikkert også en hyggelig by). Vi slektsforskere som bor i utlandet kan nemlig ikke bare gå på biblioteket en kveldstund for å lese filmer. God jul til dere alle! Mvh Britt

[Gjest Ketil Firing Hanssen]

Jeg kan ikke forstå annet enn at det må gå an å spørre direkte på Statsarkivet i Kongsberg når det gjelder dette spørsmålet? Så vidt jeg kan skjønne, har T. T. vært der for å finne ut av det han ikke kan finne på mikrofilm. For å komme seg videre her i verden er det selvsagt viktig å spørre seg fram.

[Gjest Tormod Thoresen]

Hei Britt!Jeg håper du ikke feller noen tårer for meg, for jeg har det veldig bra og trives i Drammen. At noen slektsforskere velger å bo i utlandet som deg, er helt sikkert veloverveiet og bra! Jeg har heller aldri vært redd for å spørre, derfor tenkte jeg at jeg kunne komme med et spørsmål i dette fora. Dette har med engasjement å gjøre. Jeg vil være svært overrasket om det ikke er andre i dette utmerkede landet, som er i samme situasjon , som stakkars meg.Men julen nærmer seg ,- raskere for hvert år? Mine bidrag stoppes herved i denne debatten.God jul og et riktig godt nyttår ønskes dere alle!Tormod

[Gjest Svein Warberg]

Det er i dag Riksarkivet som gjennomfører mikrofilming av kirkebøkene ved statsarkivene. Inntil 1993 er ca. 8.000 norske kirkebøker blitt mikrofilmet av The Genealogical Society of Utah (mormonerkirken), opptak som Riksarkivet har sørget for å overføre til mikrofiche. Da denne overføringen tok til tidlig på 80-tallet var motivet primært å beskytte originalene mot slitajse, ved å erstatte de med mikroficher på statsarkivenes lesesaler. Men samtidig er mikrofilm, og da mikrofiche i særdeleshet, et lettbrukt, anvendelig og ikke minst rimelig medium for spredning av arkivinformasjon langt ut over lesesalene. I løpet av de siste 4-5 årene har vi opplevd en markant økning i etterspørsel etter kirkebøker på mikrofiche, og har effektuert bestillinger fra ca. 2.000 kunder; biblioteker, historielag, museer og ikke minst privatpersoner. I kombinasjonen kjøp av kirkeboficher fra Riksarkivet og surfing på Digitalarkivet etter folketellingsdata o.a. kan man i dag komme svært langt på slektsforskningen uten å forlate hjemmet! Hvis man selv ikke disponerer leseapparat kan de samme kirkebøkene lånes gratis på bibliotekene, i form av rullfilm. Alle fylkesbibliotekene har komplette samlinger, ofte i flere eksemplarer, av kirkebøkene for sine resp. fylker, for utlån til lokale biblioteker over hele landet. Som nevnt avsluttet mormonerne sin filming i Norge i 1993. Vi var dengang rimelig ajour, for de aller fleste prestegjeld i landet forelå det opptak av kirkebøker til godt innpå 1900-tallet. I tiden etter 1993 har alle statsarkiv gjennomført og avsluttet prosjekter på avlevering og tilgjengeliggjøring av geistlige arkiver, noe som har medført at langt flere kirkebøker, for perioden ca. 1880-1920, er blitt avlevert fra prestekontorene. Dette, i tillegg til at vi har ønsket å forbedre eldre opptak, var bakgrunnen for at vi i 1997 besluttet å gjenoppta kirkebokfilmingen, nå i egen regi, uten "drahjelp" fra mormonerne. Riksarkivets (les Arkivverkets) mikrofilmtjeneste utgjør to stillinger (1 1/2 årsverk). Ytterligere ett halvt årsverk går med til klargjøring av opptakene for lesesalsbruk og eksternt salg. På nåværende ressurser klarer vi å tilgjengeliggjøre ca. 400 kirkebøker pr. år. Noe i overkant av 2.000 kirkebøker er p.t. aktuelle for filming, og i takt med avleveringer er dette tallet stadig stigende. På to år har vi gjort oss ferdige med 5 fylker, og må nok ennå ha 5-6 år på oss for å få dekket hele landet. Vi kan glede Thoresen med at det er nettopp Buskerud fylke vi på nyåret skal ta fatt på. Kirkebøkene fra Modum som han så sårt etterlyser står på lista, og vil foreligge på mikrofiche i løpet av sommeren 2000. Straks vi er ute med nye opptak, vil dette fremgå av våre nettsider. Den videre fylkesvise prioritering vil være Vestfold, Telemark, Hedmark og Oppland. Utenom prioriteringen er det mulig for historielag og organisasjoner å kjøpe mikrofilmopptak av kirkebøker, i den grad en ikke kan vente på at den aktuelle boka kommer med i ordinær filming.

[Gjest Tormod Thoresen]

Dette var gode førjulsnyheter Warberg.Da er jeg rimelig sikker på at vi får en god sommer.En god jul og et riktig godt nyttår ønskes dere fra meg.Tormod

[Gjest Tormod Thoresen]

Sommeren har blitt til høst!Hvordan går det med filmingen?Jeg ønsker ikke å stresse, men kan vi forvente at det kan komme noen nyere kirkebøker på microfishe før eller like etter jul?Jeg tenker her på kirkebøker generelt fra Buskerud og spesielt fra Modum.mvhTormod Thoresen

[Gjest Ketil Firing Hanssen]

Riksarkivet har en egen side med oversikt over hva som finnes av mikrofilm:http://www.riksarkivet.no/mikrofilm.htmlAv katalogen over mikrofilmkort fremgår det at Buskerud ble oppdatert med en rekke nye filmer 10. oktober.

[Gjest Tormod Thoresen]

Dette var gode nyheter. Problemet nu er at jeg foreløpig ikke kommer inn på de riktige sidene, men det ordner seg nok etterhvert. Jeg prøvde både igår og idag.mvhTormod

[Gjest Yngve Nedrebø]

Sidene det vises til virket utmerket herfra både i går og i dag.Den oppdaterte listen for Modum forteller for øvrig om mikrokort av 16 nye bøker, i tillegg til at flere andre bøker er nyfilmet (for å få bedre resultat).

[Gjest Ketil Firing Hanssen]

Gå inn via katalogen over mikrofilmkort. Lenken på siden over mikrofilmnytt fungerer ikke (den peker til en lokal fil).

[Gjest Tormod Thoresen]

Takk for hjelpen, Kjetil. Jeg kom meg inn.mvhTormod Thoresen Drammen