[#1088] Reglar for lysing av vigsel

[Gjest Bjørn Davidsen]

Eg ser av kyrkjeboka med vigde i Laksevåg at det i 1870, 80 og inn i 90-åra er innført lysing av ekteskapet tre gonger med minst ei veke mellom kvar - og den siste stort sett ei veke føre vigsla. Men kring 1895 skjer det ei endring i dette. Då vert det berre ført inn ein lysingsdag, og i nokre tilfelle er det same dagen vigsla går føre seg.Vart reglane endra, eller var det berre presten som vart endå meir slurvut enn det skrifta hans syner at han var?

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Jeg har ikke svar på spørsmålet ditt, Christian den 5. lover krever 3 gangers lysing: "De Personer, som ikke ere i Rangen, eller af Adel, eller lige ved Adel agtis, og agte at indgaa Egteskab, skulle først trolovis, og siden for Bryllupet lade lyse tre gange for sig paa tre Søndage efter hin anden aabenbarligen af Prædikestolen i det Sogn, som Fæstemøen, eller Qvinden sig opholder, paa det at, dersom nogen er, der kunde lovligen forhindre saadant Egteskab, de det imidlertid kunde grandske og forfare, førend Egteskab bliver fuldkommet; "På http://www.lovdata.no/all/krono.html finner du en oversikt over Norges lover i kronologisk rekkefølge, fra Kong Christian Den Femtis Norske Lov og fram til i dag. Her finner jeg ingen lover som regulerer lysing til ekteskapet.Imidlertid innleder "Lov om ekteskap" av 4. juli Nr. 47 1991 med en rekke henvisninger hvor det blant annet vises til "..lover 22 juni 1863 og 29 juni 1888 nr. 1 med tilleggslover 29 juni 1894,.." Du kan kanskje finne svaret du søker i denne tilleggsloven?Sissil

[Gjest Yngve Nedrebø]

Tre gangers lysing stammer fra ekteskapsordinansen av 1582, gjeldende i Norge fra 1589, og gjentatt i Norske Lov 1687. I 1918 ble det påbudt prestene å føre egne lysingsbøker, men mange prester hadde allerede fra siste del av 1800-tallet ført tillysingsbøker eller protokoller over forlovererklæringer. Loven om inngåelse og oppløsing av ekteskap fra 1918 bestemte at lysing skulle finne sted minst 14 dager før vielse, og at vigselsmannen skulle publisere lysingen i Norsk Kundgjørelsestidende (Norsk Lysingsblad). Det var da opp til brudefolket å bestemme om lysing også skulle skje fra prekestolen.Det er derfor knapt uttrykk for slurv, men endring av praksis for føring av lysinger, som ligger bak endret føring av lysing i kirkebøkene.