[#1187] Militære titler

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Er det noen som kan gi en kronologisk oppsummering av militære titler (også sammensatte titler) på 15-1600-tallet, gjerne med kort forklaring på hvilken funksjon som ligger bak tittelen?

[Gjest Stein N. Wisted]

Jeg har kommet over følgende i lensregnskapene :"Hvorledes Officerene udi freds tid her udi Norge skal Tracteris, som skal Angaa og beregnis paa Underskreffne Datto, och saa freedelig intil Anden AnOrdning derom giort verden.Oberst til hans Aarligen 1200Rdl OberstL. 600 Rdl Major 400 Rdl Capitain 200 Rdl Luitenant 150 Rdl Sergeant 72 Rdl Corporal 60 Rdl Gefreider 48 Rdl Tambur 36 RdlAggershuus den ij Augusty Anno 1660 Niels Trolle Rigtig Copie af Originalen, kjendes."

[Gjest Gunleif Seldal]

I første halvdel av 1700-tallet besto et kompani i hæren av følgende personell:(Hentet fra mannskapsruller i Rogaland)Officerer: Major, Primer Lieutenant, Secunde LieutenantUnder Officerer: 1 Capitaine d'armes, 2 Sergenter, 3 Corporaler, 2 Tambourer.Det var i alt 8 underoffiserer, og det ser ut til at 2 "Timmermend" ingikk blant disse, muligens som korporaler. Forøvrig kan nevnes at kompaniet hadde utrustning for 100 "Gemeene".

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Takker for svar - det var dette jeg var ute etter. De som omtales som "gefreider" og "geemene" må vel det samme som Dragun?

[Gjest Stein N. Wisted]

Gefreider er iflg. historisk leksikon, en menig soldat som leder et korporalskap, noe a la våre dagers lagfører. Jeg tror gefreiter i den tyske hær i dag er det samme som (vise)korporal. Geemene må være vanlige menige soldater. Dragun, ref. et annet innlegg, er vel en kavalerist.

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Takker igjen. En dragun er en ridende soldat, men jeg antok at alle vanlige menige soldater var draguner, dvs. at de red eller slåss til fots ettersom det passet seg. Men det er kanskje feil?

[Gjest Bjørn Davidsen]

Nei, det var nok stor forskjell på fotsoldatar og dragonar. Og dei fleste menige var nok fotsoldatar - eller "kanonføde" om ein vil.

[Gjest Per Helge Seglsten]

Dragon er i bruk i dag også, i kavaleriet. Selv om hestene er byttet ut med tanks. Og de er svært nøye på ikke bli forvekslet med vanlige fotsoldater.Per Helge

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Ojsann! Får jeg unnskylde meg med at jeg er kvinne (selv om overhodet ikke setter pris på å bruke en slik unnskyldning).

[Gjest Tor Andersen]

'Den gemene hop' er vel et uttrykk som fortsatt brukes om noen uten spesiell rang dvs de menige i denne sammenheng. Dersom mine rustne tysk kunnskaper ikke spiller meg et puss så betyr vel 'gemeine' alminnelige??

[Gjest Britt Frank]

Ja, det er riktig: vanlig/allmenn/alminnelig - og i dette tilfelle: menig (soldat).

[Gjest Gunleif Seldal]

Litt mer om militære titler, eller rettere betegnelser av "gemene" soldater i Danmark og Norge på 1600-tallet. Hæren eller landforsvaret besto av 3 hovedgrupper, nemlig fotfolk, rytteri og artilleri.Fotfolket besto av 2 grupper; pikenerer og skyttere. Pikeneren var utstyrt med lanse, undertiden med en lang slank trestokk spisset i enden samt kårde. Hovedfunksjonen var trolig forsvar mot framrykkende rytteri. Funksjonen forsvant helt i begynnelsen av 1700-tallet. På denne tiden dukker grenaderene opp. Ordet betyr opprinnelig granatkaster, men soldatene ble etterhvert utvalgt blant (de beste) fotfolkene og dannet mindre enheter av "elitesoldater". Skytteren var utstyrt med luntebørse og kårde. (våre dagers infanterister)Rytteriet besto av 3 grupper; kyrasserer, skytter og dragon. Kyrasseren var tungt rustet, han hadde stålhatt, arm- og benskinner av stål samt bryst- og ryggharnisk. Han var også tungt bevepnet; lanse, kårde og 2 lange pistoler. Han forsvant i 1650, da geværkulen en stund hadde vært kraftig nok til å trenge gjennom rustningen. Skytteren hadde luntebørse og kårde, og var vel nærmest det som senere ble kalt kavalerist. Dragonene hadde kårde, men var ellers ulikt bevepnet, dels lanse, del luntebørse. De var dessuten kledd i ankelsko istedet for lange støvler. De hadde en "mellomstilling", ble betegnet som ridende fotfolk og kjempet undertiden mer til fots enn til hest. (Sissel var faktisk inne på det, selv om hun er kvinne!)I artilleriet som på 1600-tallet vesentlig befant seg på festningene finner vi betegnelsene fyrverkere, konstabler og børseskyttere.En "gefreider" var en soldat som var befridd for vakttjeneste eller som trådte i underoffiserens sted. Senere betydning er vaktfører eller underkorporal. Betegnelsen kunne også bli brukt om underoffiserer som gruppe.

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Takk for utfyllende svar! Dette var jammen spennende!