[#1215] Ole Haaland, skipper Bergen

[Gjest Sverre Nygård]

Kjenner noen til navnet Ole Haaland, skipper Bergen. I krikeboken for Bodin står at pigen oppgir som skipper Ole Haaland, Bergen. Han drev sildeoppkjøp på Salten i Nordland. Der må han ha vært i 1868.

[Gjest Yngve Nedrebø]

I registeret til sjømannsrullene for Bergen 1869-1896 står det bare en med dette navnet, Ole Hansen Haaland, født 5. desember 1848 i Hamre, men han synes ikke å ha vært aktiv som sjømann før på 1880-tallet, og han nevnes ikke som skipper.I 1865-tellingen for Bergen finnes det ikke noen som passer. Det er heller ikke registrert noe borgerskap på en skipper med dette navnet i aktuelle år.En god del av jekteskipperne kom nok fra bygdene rundt Bergen, og de hadde heller ikke borgerskap i Bergen, eller behøvde å være bosatt her.

[Gjest Håkon Skaugvoll]

Skipper og skipper fru Blom. Det er en sammen- blanding av begrepene som skyldes at skipperen til sine tider også var styrmann. Skipper var en som kjøpte varer et sted og SKIPET dem til et annet sted for å bytte eller selge dem. Han eide gjerne både båten og lasten, men hyret en annen til å FØRE båten : en styrmann. Hvis skipper en valgte å styre/føre båten selv, var han både skipper og styrmann. Engelsk : shipper=merchant etc. who sends or receives goods by ship. I mange bygder var jekten et sameie

[Gjest Yngve Nedrebø]

Litt filologi. Ord kan endre innhold over tid, og de kan ha et noe ulikt innhold fra sted til sted. Ikke minst endrer ord innhold med endringer i driftsmåter.I gammalnorsk var "skipari" en vanlig sjøfarende, mens man har et ord "schiphere" (=skipsherre) fra mellomnedertysk.I Bergen brukte man på 1800-tallet "skipper" rimelig vidt. I 1875 var det i folketellingen for Bergen 1 "dampbaadskipper", 15 jekteskippere, og 89 skippere. 25 menn kalles skipskapteiner, en var skipskaptein og reder, mens en var "dampskibscaptein".Jeg regner med at skipperen/kapteinen i Bergen på 1800-tallet kunne eie part i fartøyet/rederiet, men han var nok sjelden Rederen.