[#1216] Praktisering av navneoppkalling

[Gjest Randi Helene Breistein]

Jeg syns det er så trist med alle kvinnene som ender opp navneløse under slektsgranskningen min. De gjorde jo en stor innsats med å befolke landet, fikk gjerne både ti og tolv barn! I bygdebøkene er ofte disse barna navngitt,og også deres barn igjen. Så mitt spørsmål blir da: Er det en uskreven lov for hvordan barna i en søskenflokk ble kallt opp,og er det så mulig med en rimelig sikkerhet å finne mors/farmors/mormors navn ut fra dette? Vet ikke om dette er rett forum, men prøver meg. Takknemlig for svar.

[Gjest Stein N. Wisted]

Dette er risikabelt å sette opp en regel her, det varierte nok, men det jeg har kommet over på sør-vestlandet er (i prioritert oppkallingsrekkefølge) :1. Avdøde slektninger, inkl. forrige ektefelle.2. Eldste sønn etter farfar3. Eldste datter etter farmor4. Nesteldste sønn etter morfar5. Nesteldste datter etter mormorBodde familien på konens gård, ble hennes foreldre gjerne kallt opp først "navnet hører til gården" sa de gjerne.Dette er som sagt ikke mulig å finne kvinnenavnene ut fra denne "regelen", men det er klart at hvis 3 brødre alle har en (eldste) datter som f.eks. heter Anna, er sansynligheten stor for at moren deres het det. Men det blir nok aldri mer enn en sansynlighet.Hilsen Stein

[Gjest Randi Helene Breistein]

Hei, Stein, takk for informativ rekke !.Nå har jeg noe å gå ut i fra med "puslespillet" videre! Ha en god dag.

[Gjest Per B. Lilje]

Der morens navn ikke staar under barndaapen (paa 1700-tallet) kan du ofte finne det under hennes introduksjon noen uker etterpaa.

[Gjest Randi Helene Breistein]

Hei Per , det er nettop på 1700 tallet jeg driver og leter, men hva er introduksjon , og finner jeg det i kirkebøkene ? Hilsen Randi

[Gjest Stein N. Wisted]

Introduksjon, dss inngang. Ifølge hedenske såvel som kristne forestillinger var kvinnen uren etter fødselen. Hun måtte derfor holde seg borte fra kirken en viss tid (ofte 6 uker) etter fødselen, og ved første kirkemøte høytidelig føres inn i kirken av presten.Fra Historisk LeksikonDette er ført i kirkebøkene, av og til i egne lister, men oftest fortløpende mellom de døpte (ihvertfall på 1700-tallet). Det står f.eks.itrod. Ole Bakkens h: Anne Larsdatterhilsen Stein

[Gjest Kristian Hunskaar]

Men dessverre ofte bare "Ole Bakkens hustru" :-(

[Gjest Aase R.Sæther]

Oppkallingsreglane har nok variert litt frå stad til stad, men særleg dei fyrste borna var det nokså strenge reglar for. Noko som spesielt kunne forkludre rekkjefølgja, var avdøde sysken av mor/far. Min oldefar hadde 5 brør og 1 syster som var døde før han fekk born sjølv, og dei som har interesse av det, kan lese vidare, så finn dei kva han og oldemor kalte dei 11 borna sine.1. Fars far 2. Mors far 3. Fars eldste bror, som døydde med det same han hadde teke over garden, pluss ein annan avdød bror. 4. Fars mor, men i ein sterkt endra variant. 5. Nytt forsøk på fars mor, nr.4 døydde. 6. Mors mor i mannsversjon, pluss tredje døde farbror. 7. Fars yngste syster, død 6 år gammal, pluss fjerde døde farbror i kvinneversjon. 8. Femte døde farbror, pluss stefarmor i mannsversjon. 9. Far + mor i mannsversjon. Eigne namn i dobbeltnamn var eit gammalt og godt (??) prevensjonsråd. Som ikkje verka denne gongen. 10. Fantasien slutt. Andrenamnet til nr. 8 brukt oppatt. 11. Andrenamnet til nr. 9 brukt oppatt.