[#1220] Private gravgårder

[Gjest Eva Lillian Vedahl]

Hvem hadde lov til å begrave sine etterlatte på private gravsteder? Jeg har fått opplysninger om at noen aner av meg hadde gravsteder på gårdens grunn og det lyder litt merkelig syntes jeg.Dette ligger jo langt tilbake, men jeg trodde det var lover om slike ting.

[Gjest Yngve Nedrebø]

Lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd (7. juni 1996) gir regler for anlegg av kirkegård og vigsling av samme. Det er bispedømmerådet som er gitt myndighet til å gi tillatelse og å sette vilkår.Tidligere (og i og for seg også nå) har det vært mulig å få anlegge privat gravsted. I Bergen har vi f.eks. gravstedene for Christian Michelsen (Gamlehaugen) og Edvard Grieg (Troldhaugen).Tidligere har stiftsdireksjonen (nå nedlagt) hatt sterk innflytelse på detet, selv om nok departementet har gitt tillatelsene.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Som et lite apropos til dette: I skjærgården på Sørlandskysten er det gravplasser hvor sjømenn som døde under fart, vel særlig sottedød ble gravlagt. Om jeg ikke husker feil så var det på en liten øy utenfor Mandal også en gravstein på en slik grav.

[Gjest Yngve Nedrebø]

Det ligger mange små kirkegarder rundt om på øyer og avsidesliggendes steder, kulturminner etter koleraepidemien 1848-49.Bjørn Davidsen omtaler denne epidemien i Bergensposten 1999, på nettet med adressen: Lenke forteller der bl.a.: EGNE KIRKEGÅRDERI følge "Provisorisk anordning" av 13.4. 1832, kap. 4, skulle det i byene anlegges egne kolerakirkegårder på en avsondret plass i de vanlige kirkegårdene, såfremt disse blant annet lå utenfor kjøpstedene. 23) Siden koleraepidemien i Bergen kom som "jula på kjerringa", ser det ikke ut som arbeidet med en egen kolerakirkegård kom i gang før "alarmen gikk" 17.12.48. Anne Marie Kinde og hennes sønn ble i hvert fall gravlagt på fattigkirkegården St. Jakob like innenfor Stadsporten.De første registrerte koleradøde, derimot, ble gravlagt på Fredens Bolig. 24) Denne var nok den mest egnede nødløsning. Men etter hvert ble det opparbeidet en egen kolerakirkegård nedenfor Assistentkirkegården rett utenfor Stadsporten. Her ble stort sett alle de øvrige koleralik begravet. 25) I dag er denne kirkegården for lengst slettet og området innlemmet i stasjonsområdet til NSB.

[Gjest Bjørn Davidsen]

Og eg kan sjølv leggja til at på "ferie"-øya Merdø i Arendal, heilt i havgapet, er der ein gamal gravplass. Alle har trudd den berre vart nytta til å gravleggja forliste sjøfolk. Men faktum er at den midt i førre århundre vart nytta som offentleg kolera-kyrkjegard for Arendals-området. Men at der faktisk var fleire kolera-tilfelle i Arendal, vart løynt best råd var - og er lite populært å snakke om sjølv i dag. Dei historikarane som veit det, seier berre - som jærbuen: "Me veid det, men me liger det ikkje".

[Gjest Eva Lillia Vedahl]

Takk for de opplysningene jeg har fått, men er det noen som vet om bønder også kunne ha sin egne gravplasser på gårdens grunn?

[Gjest Bjørn Davidsen]

Svarene du har fått ligg nok litt utanfor det du spurde om. Men på heimesida til SAB, du finn den under "Nyttige lenker", ligg der ein artikkel av Vigdis Stenby om "Begravelser i Bergen...". Les du den, vil du sjå at det meste kunne kjøpast for pengar. Difor vil eg tru det var mogeleg for ein bonde å lage gravstad på heimegarden, om han berre betalte konge og prest rikeleg. Eg har rett nok ikkje funne døme på slikt sjølv. Men ut frå den stendige trongen Kongen hadde for klingande mynt til krigar o.a., skal ein ikkje sjå bort frå at slikt var mogeleg, sjølv om det kanskje ikkje stod i lova.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

De som hadde råd til det fikk jo også kjøpt seg plass inne i kjerka - Animal Farm: "Noen er likere enn andre."

[Gjest Eva Lillian Vedahl]

Mange tusen takk for svarene jeg har fått. Roser denne siden igjen.

[Gjest Tore Hovda]

Jeg vet at Maristuen Hotell øverst i Lærdal på grensa mot Filefjell hadde egen gravplass i forrige århundre, for eierne av Maristuen. Nærmeste kirke var Borgund Stavkirke flere mil lenger nedover i Lærdalen, dette var nok hovedårsaken til denne private gravplassen.

[Gjest Geir Helmersen]

Ett eksempel på private familiegravsteder finnes på en gård i Høland. Dette ble vigslet så seint som på begynnelsen av 1900-tallet.

[Gjest Eva Lillian Vedahl]

Vet du hvilken gård det gjelder Geir. Jeg har veldig mange aner fra Høland, så alt derfra er veldig interessant for meg.

[Gjest Geir Helmersen]

Ja, jeg vet hvilken gård det er. Vet ikke hva nåværende eier synes om å få dette offentligjort på nett, siden gravstedet sannsynligvis eksisterer fremdeles, så du kan kontakte meg på geir.helmersen@privat.sds.no.