[#1228] Tilgang til kilder, kopier

[Gjest Greta Storm Ofteland]

Er det mulig å få låne eller kjøpe microkort(?)f.eks fra kirkebøkene slik at man kan sitte på sitt lokale bibliotek eller hjemme hvis man har teknisk utstyr til det, og bruke den tiden man trenger. De tidligste kirkebøkene er ikke enkle å lese selv om man har litt trening fra før. Er også interessert i papirkopier om mulig. Med hilsen Greta S.O.

[Gjest Yngve Nedrebø]

Det er mange steder mulig å låne mikrofilm/mikrokort gjennom biblioteksystemet.Gjennom Riksarkivet kan man kjøpe film eller kort, se: Lenke er det mulig å få laget fra film eller fra mikrokort, eller fra gamle papirkopier, men ikke fra originalene.

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Det er også mulig å få kjøpt kopier på CD-rom (som jeg foretrekker). Dermed kan man lese kildene på sin egen PC, og har mulighet til å forstørre kopiene så mye man lyster.

[Gjest Barbro E. Johnsen]

Hvordan går man fram for å få tak i slikt på CD-rom? Er det mye materiale som er tilgjengelig?MVH Barbro

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Du bestiller materiale på CD-rom på samme måte som du bestiller mikrofilm/fichè, og det er det samme materialet som er tilgjengelig. Oversikt over hva som er tilgjengelig finner du på Riksarkivets internettsider.

[Gjest Geir Thorud]

Men vær obs på at kvaliteten på CDene varierer mye. 50% lesbarhet er rapportert i noen tilfelle.Geir

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Min erfaring er vel nærmere 95 % lesbarhet, men i ett tilfelle var nesten annenhver side mer eller mindre uleselig. Dette var imidlertid unntaket. Selvsagt er det frustrerende å støte på tekst som enten fortoner seg som loddrette streker, eller ikke viser i det hele tatt, men fordelene med en CD oppveier i stor grad den ulempen - synes jeg. Og stort sett er jeg svært fornøyd med kvaliteten.

[Gjest Arnfinn Småli]

Bare for å unngå eventuelle misforståelser: Materiale på CD får du ikke gjennom biblioteksystemet, bare gjennom riksarkivet, og det materialet som der er digitalisert. Private prosjekter på dette området er imidlertid dratt i gang (slektshistorielag), også i samarbeid med bibliotek.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

CD-romen er jo en digitalisert fotografisk gjengivelse av kirkebøkene og er derfor av hengig av en del faktorer:Orginalens beskaffenhetBrukes orginal eller mikrofishOppløsning på bildene - avgjørende for forstørrelserJeg forutsetter at når cd-romen leveres så skal alle bilder komme ut, mer eller mindre leselige ut fra de ovennevnte kriterier

[Gjest Terje E Skrolsvik]

Har bare gode erfaringer med kirkebøker på fisch. Kirkebøkene for Bergen er godt lesbare. Men jeg prøvde meg med skifter for Senja distrikt på CD. Det var ikke mye lesbart der nei.Håper alt snart blir omfilmet til et format som som hverman kan benytte.Idag er det bare på bibliotekene som har filmmaskiner som kal lese disse "gamle" filmene.

[Gjest Egil Thee Danielsen]

Fransk fiche, utt. [fisj], betyr bl.a. ‘kartotek-, arkivkort’. Hva angår den komprimerte versjonen, står både mikrofiche og mikrokort registrert i Bokmålsordboka — derimot ikke fiche. Når man finner både fish, fisch og fichè i ovenstående innlegg, burde vel valget være klart: mikrokort (med spørsmålstegn) fra Greta Storm Ofteland “bekreftes” som mikrokort (basta) av Yngve Nedrebø.Dette er verken et spørsmål til arkivaren eller til andre brukere. Jeg bare konstaterer at det er lettere å skrive norsk når man skriver norsk — også ved bruk av terminologi som angår slektsgransking.

[Gjest Per Helge Seglsten]

Hear! Hear! (Og mikrofish er vel strengt tatt noe lite noe som svømmer i et akvarium i England, eller hva?) Nei, om utvanning av språket - også innen slektsforkning - er det bare en ting å si: Fisj og fisj!Per Helge

[Gjest Egil Thee Danielsen]

Ovenstående er et godt eksempel på hvilke reaksjoner språkrøkt avføder i Norge. For folk som arbeider med språk og nasjonal identitet, har slike kommentarer sin egenverdi.

[Gjest Per Helge Seglsten]

For gjøre det helt klart - om enn med fare for å sparke inn åpne dører: Jeg støtter ditt framstøt for for å bruke mikrokort heller enn fisj/fish/fisch/fischè osv. av hele mitt hjerte. I tillegg til å inneha flere DIS-medlemskap, er jeg også å finne i listene til "Astronomer mot orddelinger", så det skal egentlig ikke være tvil om hvor jeg står når det gjelder språkrøkt. Håper presiseringen har positiv effekt på egenverdien av mitt forrige innlegg.Per Helge

[Gjest Greta Storm Ofteland]

Dette var gøyt!!! for å si det på bergensk. Hvem hadde trodd at det skulle bli så stor aktivitet p.g.a ordvalg. Det synes jeg er hyggelig. Språkdiskusjoner er meget interessante etter min mening. Selv slo jeg opp i ordboken for å finne ordet microkort og hadde også en diskusjon med min mann om hvilket begrep som skulle brukes i denne sammenhengen. Spørsmålstegnet fra min side står der fordi jeg vet av erfaring at nye bruksområder etter hvert utvikler et fagspråk. Det kan ta lang tid før spesialord i slike sammenheng etableres i det offentlige "språkvokabular" og blir godkjent og tatt med i de offisielle ordlistene. Ordet microkort har jeg erfaring med fra bankvirksomhet før de for alvor gikk over til data. Derfor ble ordet mickrokort et naturlig valg for meg.Men............tilbake til kopier av kilder. Disse CD som det er snakk om? Hvor får jeg bestilt dem? De kunne jo også være interessant å prøve. Med hilsen Greta S.O.

[Gjest Egil Thee Danielsen]

Egentlig burde jeg vel ha skrevet: ‘microkort [sic*)] (med spørsmålstegn) fra Greta Storm Ofteland “bekreftes” som mikrokort (basta) av Yngve Nedrebø.’ Men jeg tenkte det lå i kortene at den siste stavemåten var å foretrekke. Det fins ingen grunn til å gjengi det greske ordet mikrós, “liten”, med c på norsk. Gresk k transkriberes ganske enkelt på norsk med k, og noen c fins ikke på gresk. Man skriver f.eks. ikke: “microber kan bare studeres i microskop”, selv om både mikrober og mikroskop formelt sett er lånord fra fransk — liksom vel mikrokort er kommet inn i norsk via engelsk. Både på fransk og engelsk transkriberer man gresk på en annen måte enn man gjør på norsk.*) “slik står det virkelig (særlig etter en overraskende detalj i en tekst)” (Bokmålsordboka). Dette ordet skrives på norsk slik som det skrives på latin. Noen språk får seg tildelt c-privilegier…For øvrig beklager jeg at jeg sporet av hele debatten. Altså:Tilbake til kopier av kilder. Disse CDene som det er snakk om — hvor får Greta Storm Ofteland bestilt dem? Dem kunne det jo også være interessant å prøve.

[Gjest Terje E Skrolsvik]

Hvis det er "norsk/gresk" skrivemåte som skal diskuteres her, kan jeg godt forstå at "enkelte" ikke gidder å svare . Men Greta får det hun er ute etter ved å ringe Herr Svein Warberg på Riksarkivet eller gå inn på Riksarkivet på internett , og bestille de der.