[#1278] Emigrantlister.

[Gjest Knut Skjånes]

Er det ikkje mogeleg å leite etter ein person i emigrantlistene for heile landet under eitt? Eg leiter nemleg etter ein familie, og eg veit berre at dei reiste i 1884, og at dei kan ha nytta familienamnet Sletteeie, Nebben eller Oien.Førenamnet på ein av dei var Johan og dei reiste frå Nord-Fron. Eg har funne dei i USA, så det er ikkje der problemet ligg. Eg vil vite kvar dei reiste frå og kva for skip dei reiste med. Finns det ein måte å leite på for alle emigrantlistene i heile landet under eitt, eller må eg leite for kvar hamn? Eg har no leita i fleire år utan å finne dei.

[Gjest Yngve Nedrebø]

4. juli 2000 erdet 175-årsjubileum for norsk utvandring til USA. Vi regner med å markere dagen med å legge ut landsdekkende søk i de databasene vi har over norsk emigrasjon.

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg ser av sjømannsrullene for Christiania at en god del sjømenn rømte i utenlandske havner, og fra 1792 og årene utover anføres det for noen av dem at de er reist til Amerika. En hittil like påaktet Amerikafart med andre ord. Hilsen Tore H Vigerust

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Nå er ikke det med utereisende norske sjømenn bare en gammel sak, lang oppe i våre dager er det sjømenn som ble igjen i fremmede havner, Rotterdam og Amsterdam er vel de hyppigst frekventerte. Årsakene var flere: Skatt, Damer, Svartelisting og Akterutseiling. For en del var det nok ikke bare en årsak til at de ble igjen i fremmede havner, men felles for de fleste var at de havnet på båter som gikk under bekvemmelighetsflaggg - Liberia og Panama f.eks. Under Damer er det en interessant gruppe, krigsseilere (og militære i England) som fikk en egen lov som gav dem som giftet seg i England muligheten til å gifte seg med ektefelle i Norge. En annen spesielt interessant gruppe er kommunistene som i Mc.Carty-tida ble svartelista, ikke bare i USA, men også i det norske Sjømannsforbundet. For dem som ble kommunister i handelsflåten under krigen, og holdt fast ved sin overbevisning etter å ha kommet hjem kunne det resultere i svartelisting også på land, en av de mest kjendte og profilerte er vel Leif Vetlesen.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Naturligvis skulle ikke de som giftet seg i England gifte seg med eksisterende ektefelle i Norge, men skille seg

[Gjest Yngve Nedrebø]

4. juli 2000 er den offisielle 175-års jubileumsdagen for norsk utvandring til USA.At det ikke markerer den første nordmann i USA er en annen og vel kjent ting. Cleng Person drog i 1821, atskillige bergenske herrnhutere drog i 1750-årene, sjøfolk har til alle tider hatt en viss tendens til å gå i land i spennende havner (jfr. f.eks. http://home.sol.no/~fndbred/barm.htm), norske soldater har vært med de europeiske troppene som var med i den amerikanske frihetskrigen, det var dansk-norsk trafikk og bosetning på koloniene St. Croix og St. Thomas helt tilbake til 1600-tallet (disse øyene ble solgt av Danmark til USA i 1917), Kjartan Fløgstad har berettet om eksporten av norske fanger dit på 1600-tallet, det var en ikke ubetydelig utvandring fra Bergen og Agdesiden via Holland til det som ble New York på 1630-tallet, jfr. John O. Evjen "Scandinavian immigrants in New York 1630-1674", og Leiv Eirikson seilte fra Norge til Amerika for 1000 år siden, og Kåre Prytz har sannsynliggjort at det var norrøn bosetning nær Boston, Mass. og at den norrøne befolkningen kjente innseiling til Savannah Georgia.Men offisielt er det 175 års-jubileum for norsk utvandring til USA 4. juli 2000.Vanskeligere er det ikke!