[#1286] Overgevaldiger ved Slaveriet

[Gjest Kristian Hunskaar]

En av mine slektninger har dette yrket i folketellinga 1875 for Bergen. Jeg ser i ordlista at en gevaldiger var en underoffiser med ansvar for fullbyrdelse av militære dommer. Overgevaldigeren var kanskje den øverste av disse? Kan noen fortelle litt om "Slaveriet"?

[Gjest Yngve Nedrebø]

Overgevaldigeren var - som rimelig er - den overordnede oppsynsmannen i et fengsel.Slaveri var den gamle formen for (strengere) straffarbeid, der fangene (ofte i lenker) og under streng disiplin arbeidet på festningene for hær eller flåte. En spesialform var galeislaveri. Slaveriprotokollene viser imidlertid at prosentandelen som hadde "løpt bort", var relativt høy, slik at vaktholdet kanskje ikke alltid var like strengt.Fengselsvesenet i Norge ble reformert i andre halvdel av 1800-tallet. Det ble bygd nye fengsler, og slaveriene ble etter hvert nedlagt. Bergenhus slaveri ble til Bergenhus straffanstalt, og den ble i 1877 lagt ned, og de gjenværende fangene sendt til Trondheim.

[Gjest Egil Thee Danielsen]

Ordet er av nedertysk opprinnelse, jfr. hollandsk geweldige, “en som har makt”. Nå kunne en gevaldiger også bety “skarpskytter”, dvs en geværskytter med spesiell utdannelse og som gjerne tjenestegjorde i særegne militære avdelinger.Åpenbart kunne en skarpskytter også være en skarpretter, jfr. den refererte definisjonen på gevaldiger i ordlista, altså “en som har makt [over liv og død]”. Men hva med eksekvering av sivile dødsdommer? Ble bøddelen i eldre norsk rettspleie rekruttert fra gevaldigernes rekker eller ble denne “yrkesgruppen” — liksom i flere middelhavsland — rekruttert fra visse utgrupper i samfunnet?Ordet skarpretter er også av nedertysk opprinnelse, jfr. holl. scherprechter. En skarpretter brukte rimeligvis opprinnelig “det skarpe sverd”, mens mestermannen vel svarer til eng. the hangman.