[#1609] Borgerlig vielse.

[Gjest Andreas Totland]

Jeg er innteressert i å vite fra hvilket tidspunkt borgerlig vielse ble mulig og kirkelig vielse ikke lenger var obligatorisk. Er protokollene over borgerlig vielse tilgjengelige, eventuelt fra hvilket tidspunkt, og er noe registrert på Internett ? Den aktuelle perioden er ca 1900 -1905. Hilsen AT

[Gjest Yngve Nedrebø]

Borgerlig vielse har i Norge hatt nær sammenheng med dissenterloven. Ved dissenterloven i 1845 åpnet man for etablering av trossamfunn utenfor statskirken, og fra samme tid er det aktuelt med borgerlig vielse. Lenge var det et krav at minst en av brudefolkene stod utenfor Statskirken for å få adgang til borgerlig vigsel. Fra 1918 har det vært åpent for alle.Borgerlig vigsel lå under Notarius publicus (i byene normalt byfogden, på landet sorenskriveren), og dermed er det i notarialprotokollene vi normalt finner innført borgerlige vielser opp til 1918. Deretter er det ført egne lysings- og vigselsbøker for borgerlige vielser.Om dissenterarkiv, se Liv Myklands artikkel: http://digitalarkivet.uib.no/sab/dissenter.htm

[Gjest Andreas Totland]

Takk for raskt og utførlig svar. Hilsen AT

[Gjest Marianne Sulesund]

Kunne borgerlig vielse ha sin årsak i at presten nektet å vie et par? - Som f.eks der kvinnen har barn utenfor ekteskap eller adferd på en eller annen måte som gjorde paret uønsket for vielse i kirken?Jeg har et par som skal være gift da de døpte en datter i 1916, der er da påskrevet 'ægteviet 1909'. Hadde par benvnelsen ekteviet om det var i kirke eller borgerlig? Ville prestene anse de borgerlige vielsene som 'ekteviet' eller bruke annen benevnelse?mvh Marianne Sulesund

[Gjest Yngve Nedrebø]

Borgerlig vielse var lenge forbeholdt par der minst den ene av brudeparet stod utenfor Statskirken. Men det var lett nok å få melde seg ut, slik at par der den ene var fraskilt, og man avden grunn ville bli nektet kirkevielse, kunne løse det ved at den ene meldte seg ut og de deretter ble gift borgerlig. De var nok like 'ægteviet' borgerlig som kirkelig, og presten kunne i ettertid ikke behandle dem annerledes enn andre vigde.