[#1614] Harald Hårfagre som ane

[Gjest arne kvitrud]

Til (243). Om vi holdes oss til mennesker så er det en artikkel av interesse i Teknisk Ukeblad nr 21 - juni 2006: 'Hvor kommer vi egentlig fra?'.En undersøkelse utført av Rettsmedisinsk institutt viser at det er genetiske forskjeller mellom landsdelene (basert på Y-kromosonet). De som skiller seg mest ut er folk fra Sogn og Fjordane, Austagder og Finnmark.Om vi går ut fra at Harald Hårfagre var sogning, bør de som mener at de stammer i rett linje fra ham, ha de typiske sogne-genene i Y-kromosonet. Så da er det bare å teste seg?

[Gjest Tor L. Larsen]

Ad 251:For mange år sia blei jeg obs på den muligheta at pikterne kan ha tatt veien gjennom Vest-Norge, før de slo seg ned på Orknøyene og Skottland. Det er temmelig sikkert at de innvandra østfra, kanskje bare menn men med matriarkalsk arveregel ang. kongeverdigheta. De hadde mange farkoster der borte, fleire hundre blei ødelagt i en storm på 600-tallet (tror jeg det var).

[Gjest Fredrik Eriksen]

Hei,Jeg er fersk i dette temaet(og i forumet for øvrig), så følgende spørsmål kan virke idiotiske, men prøver allikevel;1) I 'Luren' av Maurits Hansen hører vi om bonden Thord som 'stammer direkte fra Harald Hårfagre' Handlingen foregår på Bråte i Gudbrandsdalen. Noen som vet om det kan være noe sannhet i dette. Har man identifisert denne Thord?2) Hårfagres etterkommere; burde ikke de for det meste være å finne i dagens Haugesund/Stavanger-område?( se for øvrig innlegg 51)mvh Fredrik

[Gjest Are S. Gustavsen]

Fredrik:Ingen i Norge kan med de kilder vi i dag har tilgang til påvise noen forbindelse til en person ved navn Harald Hårfagre. Vi kan ikke en gang med sikkerhet slå fast at en slik person har eksistert. Kanskje har han, kan skje har han ikke. Da han Snorre omtalte ham, var det allerede gått 300 års siden han skulle ha levd.Ergo ingen kjente etterkommere.mvh Are

[Gjest Are S. Gustavsen]

Mitt svar var altså til en Fredrik som ville ha versifisert Hårfagre-forbindelse. Denne Fredrik understreket at han var ny i dette forum. Og siden det ikke var noe støtende i det han tok opp (Hårfagre-spørsmålet må anses som en vanlig gjenganger), antar jeg at han manglet funksjonell e-post, da hans innlegg nå er borte.mvh Are

[Gjest anne strande]

Hei.Første delen av denne debatten er svært lærerik og interessant. Desverre skjemmes den av nokså usaklige innlegg fra de siste månedene. Kan noen rydde opp i dette, inklusive å fjerne mitt innlegg her? Debatten har så mye preg av slektsfaglig debatt at den er verdt å ha tilgjenglig, men helst uten ovennevnte usakligheter. Mvh Anne

[Gjest Per B. Lilje]

Jeg mener stadig det jeg skrev i første avsnitt i innlegg 235!

[Gjest Anne Strande]

Mente ikke å støte, har lest disse innleggene med stor interesse. Det er greit å være uenig, det driver fagmiljøet videre.

[Gjest Knut Fjogstad]

Hvordan evne til å finne en sådan rekke når en enklere og tidligere 'helt sikker' ikke synes å kunne finne sin plass.LenkeMvh Knut

[Gjest knut fasting]

På Håkon 7.s 75-årsdag i 1947 utga den norske regjering et jubileumsbok. Der er det vedlagt en anetavle fra H7 til Harald Hårfagre.Den gjelder vel fortsatt offisielt?; o} knut f

[Gjest Frank Johansen]

Nei.

[Gjest Knut Skorpen]

Til (261): Det var eit kort Nei. Håkon den sjuande var sjølv kjend som kongen som sa nei, men tyder Franks Nei at anetavla aldri har vore offisiell, eller tyder det at ho offisielt er trekt attende?

[Gjest knut fasting]

Redaksjonskomiteen besto bl.a. av:Hovedredaktør Didrik Arup Seip og historieprofessorene Arne Ording og Jacob S Worm-Müller.Kan de avfeies med et kort Nei ?; o} knut f

[Gjest Frank Johansen]

Det er for all del bare å legge fram listen over primærkildene de lærde herremenn brukte i 1947.

[Gjest knut fasting]

Mener du å antyde at d'herrer har vært uttterrettelige i historikken slik at de har bygget på mangelfulle kilder som idag ikke lar seg dokumentere ?; o} knut f

[Gjest Tore H Vigerust]

Svaret på 260 er nei og svaret på 263 er ja.

[Gjest Lars Løberg]

Her blander Knut Fasting pærer og bananer. D'herrer Seip, Ording og Worm-Müller har ingenting med artikkelen om Haakon VII's aner eller med slektstavlene i boka å gjøre. Artikkelen er signert med forfatterens navn.

[Gjest knut fasting]

Hva !!! epler og kastanjer i redaksjonskomiteen ?Hva skal man med en redaksjonskomite med professorer hvis de ikke innestå for at det som fremlegges er korrekt ?Artikkelforfatteren og hans kildemateriale må da vel være gjennomgått og godtatt av redaksjonen ?Og hvis dette skulle være en inkurie: er det kjent om noen av redaksjonskomiteen i ettertid har tatt avstand fra noe av innholdet i boken ?Har den norske regjering uttalt seg ?; o} knut f

[Gjest Per Nermo]

(267:) Hva var forfatterens navn ?

[Gjest knut fasting]

Muligvis Jonas Jansen.; o}

[Gjest Knut Skorpen]

Til 261, 264, 266, 267: De meiner kanskje at det ikkje går an å diskutere dette temaet seriøst. Og då kan man slenge ut ugrunna NEI og bruke ord som 'herremenn' om folk som Didrik Arup Seip.Men utan historisk fagkunnskap slår eg fast at temaet kan diskuterast seriøst. Men då er det ein forutsetning at vi har andre krav til bevisføring når deg gjeld barn fødde i sagatida enn når det gjeld barn fødde i førre hundreåret.Dersom man ikkje greier å gjere eit slikt skilje, er diskusjonen utan meining, svaret er og blir NEI. Eg har tillit til Seip og forstår at han må ha greidd å handtere eit slikt fleksibelt krav til historisk bevisføring. Dei som vil avfeie ein artikkel han har hatt redaktøransvar for å trykke, bør kunne vise til eit punkt der det er grunn for å tru at han tar feil.

[Gjest knut fasting]

Dette dreier seg ikke om en artikkel, men om en bok utgitt av den norske regjering til Haakon 7.s 75-årsdag 3. august 1947.; o} knut f

[Gjest Lars Løberg]

Joda, det går an å diskutere både Harald Hårfagre som ane og Jonas Jansens artikkel seriøst. Det første er gjort i mange sammenhenger, og god latin i dag er at ingen kan bevise slektslinjer tilbake til ham. Harald Hardråde tok kongedømmet som arv etter broren, og det er ingenting som tyder på at han selv var av Hårfagreætt.Hva angår Jonas Jansens artikkel er den grundig nok, men tiden - eller forskningen - har løpt fra også denne på enkelte punkt. Dette gjelder også Hårfagre-linjen, men i enda større grad det påståtte slektskapet med Bjørnstjerne Bjørnsson, hvor forbindelsen skulle gå via fru Johanna Andersdatter til Asdal, en slektslinje som for lengst er falsifisert. Ellers er det vel heller slik at nyere europeisk forskning har gitt grunnlag for å utvide Jansens artikkel snarere enn å beskjære den.Og for Didrik Arup Seips befatning med denne artikkelen - med all mulig respekt for Seip som historiker, genealogi var definitivt ikke blant hans sterkeste fagområder.

[Gjest knut fasting]

Har vi da her et materiale som er godt nok til at dere fagfolk kan ta det alvorlig?Da må det være mulig å spørre, for oss skarve amatører, om eksakt HVOR Jonas Jansen tar feil, og de gyldige argumentene for dette, så vi kan få rensket opp.; o} knut f

[Gjest Knut Skorpen]

I ei td då folk har diskutert offentleg om Olav den femte var son til Håkon den sjuande, er det innlysande at det er uråd å bevise slektskap heilt attende til Harald Hårfagre.Om vi har tretti slektsledd der slektskapen er 'prova' med 95 % sannsynlegheit i kvart ledd, er det 80% sannlegheit for at at det likevel er feil ein eller annan stad i denne slektsrekka.Derfor er slektgransking langt bak i ætta ein form for eventyr, der vi underheld oss med å sannsynleggjere slektskap. Slike eventyt trur eg Seip hadde sans for, sjølv om - eller kanskje nettopp fordi - han ikkje var genealog.