[#1616] 1910 Manntal

[Gjest Geir Thorud]

Jeg er blitt gjort oppmerksom på et par avskrifter som er kalt "Manntall 1910 for xxxx" eller noe slikt.Har trodd at dette var 1910 folketelling,og syntes det var rart at det eksisterte avskrifter - jfr 100 sperrefrist.Leste noe om "kommunale manntall" (e.l.) i et av de andre fora på DA, og lurer derfor på om noen vet om det finnes slike manntall (kommunale eller ikke) for 1910 som det ikke er sperrefrist på. Hva er evt. betegnelsen på tellingene, hva inneholder de og hvor finnes de oppbevart?Mvh Geir

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Det er flere typer manntall, men det manntallet som kan brukes i slektsforskningssammenheng (puh!), er det kommunale valgmanntallet. Dette finnes i to utgaver. 1. Det kryssede: Dvs. det eksemplaret som valgstyrene bruker i stemmelokalet, og hvor de krysser av dem som stemmer, og utleverer en stemmekonvolutt. Dette eksemplaret vil jeg anta er sperrert. Man skal ikke vite hvem som har stemt, og det finnes jo også så små valgkretser/få avgitte stemmer at man kan analysere seg fram til hvem som har stemt hva. 2. Det ukryssede: Dette er grunnlaget for hvem som har stemmerett ved et valg. Det legges ut til offentlig gjennomsyn og er grunnlag for at de stemmeberettigede kan sjekke om de er ført som stemmeberettigede. Dette dokumentet sendes i dag ut til de politiske partier, disse kan rekvirere ytterligere eksemplarer, og skal etter min mening være tilgjengelige i kommunale/offentlige arkiver.Hvorvidt avlevering/oppbevaring har vært tilfredsstillende er en annen sak. Hvor lang tilbake de kan etterspores er ennå en annen sak, men de gir for hvert annet år en oversikt over dem som er født 18/21 år tidligere,og deres bostedsadresse i valgåret.Min begrunnelse for at de bør være tilgjengelige er at de som nevnt har vært offentlige, og at det er en rekke parsoner som i sine kommuner har sine respektive manntall i sitt eie.Hvorvidt manntall fra 1910 er oppbevart er igjen en annen sak.

[Gjest Yngve Nedrebø]

Det har eksistert en rekke kommunale folketellinger, spesielt fra de større byene. I disse byene ble det opprettet folkeregistre like etter 1900, og siden folk slett ikke alltid meldte inn- og utflytting var det nødvendig å holde lokale folketellinger ofte, gjerne en gang i året. I Bergen ble folkeregisteret opprettet i 1912, og det var tellinger fra 1912 og hvert år utover. Alle disse folketellingene er ikke bevart, men ved Statsarkivet i Bergen finner vi tellingene fra 1912, 1917 og 1922 for Bergen. Disse tellingene er ikke underlagt statistikkloven, og etter de vanlige bestemmelsene er det praktisert 60 års sperregrense. 1922-tellingen har derfor vært åpen for bruk siden 1982.Det finnes også som vist til i innlegget over en rekke manntall, dels skattelister, dels stemmerettsmanntall. Og disse har vært offentlige og åpne, og mange steder har de vært trykt og publisert.

[Gjest Tormod Thoresen]

Dette er meget interessant, da jeg har trodd at alle disse folketellingene har hatt en sperregrense på 100 år.Hvem kan "sitte på" informasjoner om aktuelle folketellinger foretatt i Buskerud?Kongsberg er nærliggende, men ??mvhTormod Thoresen Drammen

[Gjest Geir Thorud]

Takker for meget nyttig informasjon - får håpe det på sikt resulterer i enda en eller to kilder til på nettet.

[Gjest Yngve Nedrebø]

Et lite innspill til siste kommentar - på sikt.Statsarkivet i Bergen har for lenge siden dataregistrert 1912-tellingen for Bergen. Men vi vil ikke kunne publisere den på nettet før vi har innhentet tillatelse fra alle personene i tellingen som fortsatt lever. Alternativt må vi vente til vi er sikre på at alle personene i tellingen er døde, og da må vi nok vente i 15-20 år til. Men originalen er åpen, og papirregistrene på lesesalen vår er fritt tilgjengelige.

[Gjest Geirr Alén Rasmussen]

Korfor kan ikkje tellinga leggast ut på nettet når ho likevel er open og tilgjengelig på lesesalen ? Då kan jo ikkje tellinga vera sperra.

[Gjest Yngve Nedrebø]

Årsaken ligger i at ulike medier har ulike regler. Informasjonen i seg selv er "ufarlig", men en database på nettet kan kobles mot andre databaser, og det kan i sum gi noe som er mer omfattende enn hver database for seg.På nettet må vi forholde oss til personregisterloven, og konsesjoner fra Datatilsynet.