[#1718] Krig i 1808-1809

[Gjest Bjørn Pettersen]

Hei jeg lurte på om det finnes noen opplysninger rundt en krig som skulle vært i Hole, mulig resten av landet?.I 1808-1809.Hva kriget dem om fks.Mvh.Bjørn Pettersen

[Gjest Bjørn Davidsen]

Krigen med stor 'K' på den tida, var Napoleonskrigen som Noreg var part i på Napoleons side 1807-14. Krigshandlingane kom nok ikkje til Hole, men kysten var blokkert av engelske krigsskip og folket svalt stort sett i heile landet.

[Gjest Bjørn Pettersen]

Takk fir svaret Bjørn.Men dette husker jeg litt om nå.Var det mange som falt i den krigen på norsk side

[Gjest Bjørn Davidsen]

Det var nok ein del, men eg veit ikkje kor mange. Dei fleste som omkom på norsk side, var nok sjøfolk som hamna i "prisonen" i England og ein del militære mannskap som verja landet mot engelske krigsskip. Av kjende stader langs kysten kor det var trefningar, er t.d. Lyngør, Alvøen og Kristiansund. Elles er jo handlinga i Ibsens dikt "Terje Wiigen" henta frå denne krigen. Også nordlandsfarten og ein del stader nordpå vart råka av engelskmennene.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

En annen hendelse fra denne krigen er slaget på København red, hvor den dansk/norske flåten ble ødelagt. Denne krigen resulterte jo også i alle hendelsen omkring Norges løsriving fra Danmark, grunnloven av 1814 og unionen med Sverige. I en av årbøkene for Agder Historielag er det en artikkel om dem som havnet i "prisonen". En av opplysningene der er at en del av dem ble presset til tjeneste i den engelske marinen. Det var mange som ble utskrevet til tjeneste den gangen. Ved Holum kirke (nå i Mandal) står det en bauta med navnene over dem som falt i denne krigen. Det er vel trolig at det ikke bare var på Sørlandet og Vestlandet at folk var skrevet ut og at det fantes falne, men også resten av landet, slik at derigjennom kan krigen ha nådd Hole. En av mine forfedre døde under denne krigen, Peder Sigmundsson Svinstad. I en artikkel fra begynnelsen av 1950 - tallet av P. Larsen Løvstø kan følgende nevnes: "Peder var kjendt under mange navn, noe som har ført til en del spørsmålstegn om hans herkomst. Han var født på Svinstad i Holum, men tjente på Holmesland etter konfirmasjonen. Senere var han gårdsbestyrer for resederende kapellan i Mandal prestegjeld, Otto Lino og dennes enke, på Torp under Ytre Møll. Han var også gårdsbestyrer på Øvre Undal, som en tid tilhørte hans slektning, konsul Tobias Wattne i Mandal. Peder Torp (som var navnet han brukte under eksersertjenesten) var under Napoleonskrigene 1807-14 utkommandert til krigstjeneste som "Comandersergeant af 2. Mandalske compagnie" og døde under denne tjeneste." Hans kone, Ester Nilsdotter Oftedal fra Bakke (Sirdal/Kvinesdal) døde i barsel i 1803, og ekteparet som var godt til års da de giftet seg, etterlot seg en sønn, den senere stortingsmannen, Simon Pedersson Li. Som en avslutning er det det å si om Peder Torp at han døde "sottedøden" under tjenesten i Kristiansand, og der er han begravd.

[Gjest Per Helge Seglsten]

Jeg har lest om norske heltedåder i et slag utenfor Tromsø, der en underlegen norsk styrke klarte å påføre den engelske flåtestyrken så stor skade at den valgte å trekke seg bort fra sine mål i Tromsø. Så dette var landsomfattende.Per Helge

[Gjest Terje Hatvik]

Ein liten kommentar/innspel til denne debatten:Engelskmenn (og for den saks skuld andre nasjonar også) tok ofte krigsfangar under eller etter eit slag, eller som følgje av eit strandhogg. I dei høva fangane var menn i sin beste alder vart desse gjerne "tvangsverva" til teneste /slaveri i marinen, - i dette tilfellet den engelske. Slikt "sjørøveri" fann naturleg nok stad langs kysten.Dei hadde det sikkert ikkje greitt, desse norske fangane eller prisemannskapa som dei óg vart kalla, men alternativet til slaveri var ofte døden.(Dette er lenge før Genèvekonvensjonen var påtenkt).Ellers vil eg nemna at Kongeriket Danmark-Noerg hadde utskriving av våpenføre menn til teneste i hær eller marine i denne krigen (1807 - 1814), garantert også frå Hole. Når landet var i krig gjaldt dette sjølvsagt HEILE landet - ikkje berre eitt og anna amt (dvs. fylke); mobiliseringa var med andre ord almenn. Utskrivingsruller, mannskapslister m.v., kan ofte finnast på dei ulike statsarkiva (- i den grad slike lister enno fins).Mvh., Terje Hatvik

[Gjest Per B. Lilje]

Litt flisespikkeri: Den dansk-norske flåten ble ikke utslettet ved slaget på Københavns red som forgikk i 1801, selv om den fikk store tap. Den dansk-norske flåten ble utlevert til Storbritannia (flåteranet) etter bombardementet av sivililbefolkningen i København i 1807.Under krigen 1807-1814 foregikk det landkrig i større stil i Norge to ganger, 1) I 1808 da en mindre svensk invasjon ble slått tilbake, og 2) sommeren 1814. Kaperkrig og mindre britiske raids langs kysten foregikk mer eller mindre hele perioden.Jeg kan ikke huske at noen svensk styrke kom så langt øst som til Hole i 1808 (krigen foregikk stort sett langs grensen fra Kongsvinger og sydover), men mulig jeg husker feil? En ganske detaljert (men kanskje noe nasjonalistisk farget?) gjennomgang av alle trefninger i krigen i 1808 vil du finne i Henrik Angells flott illustrerte bok utgitt i 1914 med senere faksimileutgave "Syvårskrigen for 17. mai 1807-1814".

[Gjest Per B. Lilje]

Jeg mente vest, ikke øst.

[Gjest Per B. Lilje]

Jeg mente vest, ikke øst.

[Gjest Bjørn Pettersen]

Takk for innleggene.Jeg skal ikke si sikkert at krigen var i Hole,men det var en del karer derfra som var med i den store krigen og falt.Takker for alle innspill. Bjørn

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

I en artikkel om "Egder i engelsk tjeneste 1807-14" i Agder Historielags Årbok nr. 60,1984, har en som heter Sverre Ordahl behandlet egder i engelsk prison som ble repratriert. Opplysningene finnes i en pakke i Riksarkivet: Journalsaker til 5. departement, jnr. 5518/1818. For Agders del var det 79 personer som ble sendt tilbake på konsulatet bekostning (Det var nok flere totalt) hvorav nær halvpartet hadde vært i engelsk tjeneste. Omlag 1/4 tok en reise til Ostindia i 1814 for å bli fri. 1/4 tok tjeneste før 1814, hvorav de fleste på engelske handelsskip, men noen få også i marinen. Blandt de 79 var det også "Terje Vigen-er" som dro til Danmark for å hente mat med koggen sin, en ble sogar tat to ganger av engelskmannen. Det var uteseilere som dro til sjøs på starten av 1790-tallet. Svært mange ble fanget av krigsutbruddet. En av dem som tidlig tok engelsk tjeneste var en Johan Muller fra Risør. Han dro fra Norge til Portugal i 1807 med en Risør-brigg. I Lisboa ble mannskapet holdt tilbake av Napoleons styrker, Danmark-Norges allierte, at han tok engelsk tjeneste da han ble satt fri av engelskmennene var vel ikke til å forundres over.(Forøvrig: OK med flisespikkeriet om København red)

[Gjest Britt Frank]

Her ser det ut til å være mange med detalj-kunnskaper om denne krigen. Har noen av dere hørt/lest noe om Orlaugsbriggen "Laugen"? En av mine forfedre skal ha vært ombord på Laugen, og havnet i engelsk fangenskap. Angivelig var han svensk, men ved dåpen til et uekte barn i Balsfjord i 1809 er han oppført med bosted København. Vi har foreløpig ikke kunnet finne ham hverken i svenske eller danske databaser.

[Gjest Knut Bryn]

Jeg holder på å samle stoff om en kar fra Romsdal som havnet i prisonen og som klarte å rømme etter flere år som fange. Kristian Fjeldsgård foreteller om en pakke med journalsaker i Riksarkivet der det finnes stoff om prison-fanger fra Agder. Kan det være noe "matnyttig" å finne om folk fra andre landsdeler der også?Hvis noen har vært borti andre primærkilder om prisonfangene, så er jeg også takknemlig for tips. I tillegg til den romsdølen jeg samler stoff om, er jeg også interessert i å finne noe ut om en franskmann han satt sammen med.

[Gjest Arvid Andersen]

Är det någon som kan säga hur det kan komma sig att två italienare, Jacob och Fredric Marconini, som enligt slektsagan rymde från Italien till Frankrike ca 1802 kan ha kommit till Norge och gift sig i Larvik 1807/1808. Det kan ju inte varit en lätt uppgift under pågående krig. Finns det andra exempel på liknande. Annar har det varit en intressant och lärorik debatt. Mvh Arvid Andersen

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Så vidt jeg forstår av tidligere nevnte artikkel omhandler nevnte pakke alle nordmenn som fikk hjelp av den svenske konsul i London til å komme hjem i årene sommeren 1814 og utover i 1815 og 1816. Det var egentlig utgiftsdokumentasjon. De det gjaldt var nok vanlige sjøfolk, ikke offiserer/eiere som selv klarte å komme seg hjem. I tillegg opplyses det i artikkelen at det både i Statsarkivet i Kristiansand og i Aust-Agder-Arkivet i Arendal finnes mirkofilm av den engelske fangelistene fra denne tida. Så for dem somer interessert skulle det være muligheter å finne endel på disse stedene. En del av disse folkene i "prisonen" var hyrt på Kaperbåter. I Kristiansands stiftsarkiv under Kapervesenet finnes det opplysninger om dette, som vel også kan gi interesserte opplysninger.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Til Arvid Andersen: Nå kjenner jeg ikke til dine to Italienere, men dersom de rømte til Frankrike, og f.eks. gikk i fransk tjeneste var det vel muligheter for at denne tjenesten førte dem til Danmark-Norge som Napoleons allierte. Larvik er og var en trelasthavn, eikeskogene ved Larvik f.eks. måtte vel få tenne til å løpe i vann hos dem som skulle bygge ut Napoleons flåte. Spekulasjoner, men hvem vet. Kanskje andre opplysninger du har kan føre inn på rett spor.

[Gjest Bjørn Pettersen]

Ja her var det liv ja.Spør her også er det noen som har lest noe om en Hans Grenader Hansen.Kjent fra eventyrfortellingen til Jørgen Moe.Han skal Også ha kjempet i denne krigen.

[Gjest Øyvind Jørgensen]

Jeg har også noen av mine aner som var med i denne krigen. Siterer noe av en slektstavle som fogd Ole Amble skrev om sin far og onkel: Thomas Olsen Amble, født 27/3 1780 blev Omgangsskolelærer i Lyster ved Hjelp af sin Velynder Biskob Johan Nordahl Brun. Paa Grund af Uoverenstemmelse med sin Sogneprest (Rationalisten Christie Daae) blev han udskreven som Militær i Krigen (skjønt han som Skolelærer skulde være fritaget for udskriving). Deltog i flere Fægtninger, men blev tillige med Broderen Endre fangen og sad som Krigsfange i Carlstad til Udveksling af Fanger fant Sted (Her har han strøket over ”paa Akershus Fæstning til Krigen var edndt”) Kom tilbage til Lyster, og oprettede der som det siges den første Fastskole paa Bygden i Norge, blev ved Velynderes Bistand Lærer ved detOm sin onkel skrev han: Sønnen Endre Olsen Amble født 29/9 1782, deltog som Broderen Thomas i Krigen, blev Krigsfange paa Marstrand og døde paa Hjemreisen i Kalstad. Var ugift men efterlod Sønnen:Hilsen Øyvind Jørgensen

[Gjest Bjørn Davidsen]

Det var ikkje berre nordmenn som vart krigsfangar i Sverige eller England. Også svenskar vart teken som krigsfangar til Noreg. Nokre av dei vart i 1809 sende til Bergen. Der måtte dei rydde til "Fredens bolig" på Stølen som vart hjelpekyrkjegard for Krosskyrkja og som i 1848 vart mellombels kolerakyrkjegard.

[Gjest Pål W. Martinussen]

Lurer på om ikke dette er en forveksling med 7-årskrigen 1563-1570, da sto det et slag mellom norske styrker under ledelse av Magnus Svale fra Hardanger og svenske plyndringstropper i Hole, mellom Søhol og Ullern. Dette iflg. opplyninger i programmet for Olsokmarsjen som gikk mellom Stein gård og Bønsnes kirke og hvor løypa passerte dette jordet. Forøvrig mener jeg å huske at på Hole kirkegård er det et hjørne som kalles for "Svenske-roa".

[Gjest Ketil Harbek]

Til Arvid Andersen: Bygdebok for Brunlanes (Lorens Berg 1911) opplyser (side 505): "Av indflyttere [til loshavnen Nevlunghavn, min anm.] omtaler ældre folk flere som synes at ha fæstet sig godt i mindet. ... 2. Skolelærer Marconini (gift med Ingeborg fra Arendal). Traditionen gjør ham til italiener; hans far var vel indvandret. Han var lærer i Havna [i.e. Nevlunghavn] mellom 1839 og 50, og var overmaade dygtig; saa Havnas skole blev Nesets [i.e. Brunlanes] bedste. Var krøpling."

[Gjest Vidar Larsen]

For further reading re Battle of 1801 and the 1807-1814 war seehttp://danishmilitary.napoleonicwars.com/home.html

[Gjest Vidar Larsen]

or even better Lenke

[Gjest Torkel Fagerli]

Jeg kan anbefale et par bøker med gode kildehenvisninger:Joh. N. Tønnesen: Kaperfart og skipsfart 1807-1814.Håkon Finstad: Blant fiendtlige fregatter og i prisonens kvalm, Kragerø 1981.Ved å gå gjennom oversikten over kilder i sistnevnte bok vil en også få tips til en rekke kilder som har interesse for den som leter etter krigsfanger.