[#1742] Bergens handelsflåte 1688 - flere eiere av samme s

[Gjest Kari Larsen]

Jeg ser at min forfader Jørgen Thormøhlen eide mange skip. Og hans svigersønn Batian Reimers eide noen av de samme skipene. Etter det som står om registreringen må dette registeret gjelde flere enn ett år, og da hadde det vært fint med en dato! Eller var det flere samtidige eiere av samme båt?

[Gjest Christian Arentz]

Det var nok slik dengangen som idag, folk kjøpte andeler i skip, og det var dyrt å drive dem, ofte stort mannskap og stort kapitalbehov. Er forresten interesert i Reimers-familien, om du har noe mer om Bastians bakgrunn, foreldre etc. og hvem av døtrene han var gift med

[Gjest Jan Oldervoll]

Du må også hugsa på at det ikkje eksisterte forsikrigsordningar. M.a. difor var det lurt og vanleg å plassera kapitalen i andelar i amnge skip. For ikkje å gjea tapet fullstendig når eit skip gjekk ned; som det fote gjorde.

[Gjest Frode Ulvund]

Registeret er henta frå A.M.Wiesener: "Opgaver over Bergens handelsføåte i årene 1670-1704, tillikemed en historisk oversikt og innledning" i BHFSkr. nr. 41, 1935, s. 173-184. Databasen som ligg i Digitalpensjonatet var ein del av Wieseners grunnlagsmateriale og gjeld året 1688. Originalen ligg, etter Wiesener i Originalen ligg i Riksarkivet i Oslo. Rentekam. Real. Ord. Avdl. Pakke Næringsveiene I. Handel og Skibsfart. Heri: Specification paa Norges Handelsflaade 1688.

[Gjest Kari Larsen]

Til Christian Arentz! Skriv til kari.larsen@admin.uio.no hvis du er interessert i Reimersene.Til Frode Ulvund. Takk for at du har lagt inn denne informasjonen. Mener du at det stort sett var flere eiere av en båt samtidig (i 1688) eller kan det også være at eierskapet ble overdradd fra den ene til den andre?

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

På sørlandet var det vanlig med andeler i skip på 1800-tallet, og muligens ut i begynnelsen av forrige århundre. Aksjeselskapsformen kom vel med "Dampen" og behovet for mer kapital, noe som medførte at skipsfarten forsvandt i en rekke småbyer og tettsteder som hadde hatt en tildels stor flåte. Det store tidsskille var vel første verdenskrig og "jobbetida" 1688 kjenner jeg ikke noe til, men dersom det er ført opp flere eiere samtidig kan du sikkert gå ut fra at det er en type risikospredning.

[Gjest Frode Ulvund]

Ja, partsreiarlaget var den hilt dominerande eigarforma fram til dampskipa kom og vel så det. Det var altså fleire eigarar av same båt. Den som vart oppfatta som reiaren av båten var gjerne den som førte bøkene for båten, andre nemningar er "korresponderande reiar" eller "den bestyrende reder" i ei lov frå 1893. Partsreiarlaga gjorde det råd for svært mange å delta aktivt i skipsfarten, særleg langs kysten. Ofte kunne deler av materiale etc. til bygging av båtar bli betalt gjennom partar i båten etterpå. Partsreiarlaga var berre knytta til dei enkelte båtane. Vart båten seld eller den gjekk ned, gjekk også partsreiarlaget i oppløysing, i motsetnad til seinare aksjebaserte reiarlag.

[Gjest Christian Arentz]

Hei Kari, Når man ser litt nærmere på et konkret eksempel fra 1688 databasen, var det hele 40 andelseiere i skipet Haabet (antakelig en relativt stor båt, er det noen som vet hvor den gikk?), bl.a. din slektning kommercedirektøren, og en mulig slektning av meg, Johan Reimers, foruten en Petter Reimers. Vet du eller andre noe mer om disse to Reimers'ene?

[Gjest Kari Larsen]

Se innlegget mitt til Christian Arentz. Der er adressen min. Jeg har noen få Reimerser, men savner foreldrene til Bastian, som skal være født i Bremen. Boka om Jørgen ThorMøhlen inneholder nok mye om disse båtene, og kanskje noe om samarbeidspartene. Det husker jeg ikke. Skriv til meg privat.

[Gjest Kari Larsen]

Christian - det var jo litt dumt å henvise til deg selv i forrige innlegg! Sånn er det når jeg ikke leser hvem som er avsender..