[#1956] Løskarl og løspige

[Gjest Astrid Ryen]

Hva betyr løspige og løskarl? Disse ordene står i kolonnen yrke i folketellingen for 1865? Noen ganger står ordene uten tillegg, andre ganger står det løskarl, skomager/snekker eller løspige, spinding/bagning. Har prøvd Otto Kalkars ordbok uten å finne noen forklaring. Takknemlig for svar. Mvh. Astrid Ryen

[Gjest Åse K. Kristiansen,]

jeg har lett etter skriftlig forklaring, men har ikke funnet noen i noen av mine tilgjengelige bøker. Men ut fra det jeg vet om to løspiger (yrke i FT1875), var de uten fast arbeid, tok tilfeldige jobber. Kort og godt løsarbeidere. Jeg søkte også i Bergen 1875, Yrke børjar på løs og der går det tydelig fram at det gjaldt personer som tok tilfeldige jobber. De var "løs og ledig", men ikke nødvendigvis løsaktig. :-)

[Gjest Knut Bryn]

Jeg tror nok du kan finne at betydningen av løs karl varierer noe fra folketelling til folketelling og fra prestegjeld til prestegjeld. Noen steder betyr det rett og slett en ungkar som ikke bor hjemme, mens det andre steder har mer med arbeidet hans å gjøre. Noen vil kanskje synes at uttrykket løs pige virker nedsettende, men når man finner dette i folketellinger, tror jeg ikke det er meningen.

[Gjest Astrid Ryen]

Takk for interessante kommentarer. Dere har begge rett i det dere sier: en løskarl/løspige tar forefallende arbeid på ulike steder i bygda, de bor oftest ikke hjemme og er ugifte. At ordene kan ha noe ulikt innhold fra prestegjeld til prestegjeld, er sikkert riktig. Mine "funn" stammer fra 1865-folketellingen for Støren i Sør-Trøndelag. Der finnes i alt 47 løspiger/karle hvorav langt over halvparten i tillegg kalles dagarbeidere/arbeidersker. En del har et mer spesifisert yrke som skomager, spinding etc., altså yrker som innbærer at man påtar seg ulike småjobber rundt omkring. Samtlige er ugift, og få av dem bor hjemme. Kunne det stemme bedre? Mvh Astrid Ryen