[#1992] Navneskikk by-land

[Gjest Hans Mathisen]

Jeg har lagt merke til at navnet Maria forekommer svært hyppig i Bergen i FT1801 (287stk.), mens Mari synes helt fraværende. Andre steder, f.eks. i Davik i Sogn og Fjordane, er derimot Mari ganske vanlig (32 stk. i FT1801), mens Maria/Marie er heller sjelden (kun 2 stk.). Kan det ha vært slik at kvinner fra "landet" med fornavnet Mari endret det (eller fikk det endret av prest og annen øvrighet) når de (for ca 200 år siden) flyttet til Bergen?(Jeg er noe usikker på hvilket forum dette spørsmålet hører best hjemme i, men håper jeg blir tilgitt om jeg har valgt feil).Mvh Hans

[Gjest Halvor Aaby]

Det kan godt hende at Mari blir forandra til Marie/Maria i Bergen, men det kan også hende at Mari går over til Maren. Det ser iallfall ut til at Mari blir brukt på Østlandet, mens de samme personene kan hete Maren nordafjells.

[Gjest Knut Bryn]

Jeg sitter med en avskrift av kirkeboka fra Årdal i Sogn for perioden 1712-1740 og har laget litt navnestatistikk. I denne perioden er det 18 jenter som blir døpt med navnene Mari/Marie/Maria/Maren. Lignende navn var Marithe/Marthe, men de har jeg ikke tatt med her. Jeg har også holdt utenfor en del jenter som fikk dobbeltnavn med Marie/Maria som mellomnavn.Av disse 18 jentene var det 13 som ble døpt med navnet Mari (skrevet Marj), 3 fikk navnet Maren og 2 ble døpt Maria. Alle de fem sistnevnte var døtre av folk ved Årdal Kobberverk der faren og/eller moren var innflytter. De "innfødte" brukte altså navnet Mari. Alle dåpsregistreringene er gjort av samme prest.Dette tyder på at folk i Årdal - og presten - skilte mellom disse navnene. I alle fall to av de 18 ble bydamer som voksne. En som ble døpt Maria, flyttet til Bergen og er der ført med samme navn i FT 1801. En som ble døpt Mari, flyttet til Kongsberg og ble der ført som Maren i kirkeboka. Hun var imidlertid datter av en østlending som arbeidet ved Årdal Kobberverk da hun ble døpt. Det kan derfor godt tenkes at hun ble kalt Maren helt fra hun var født, men at presten skrev "feil" i kirkeboka.

[Gjest Hans Mathisen]

Jeg takker for interessante svar, og følger opp med bakgrunnen for mitt spørsmål:Jeg har i flere år lett etter fødestedet og foreldrene til min kones ane, Maria Jørgensdatter, som giftet seg i Bergen i 1802 og som døde der i 1812, 38 år gammel. Jeg finner bare en eneste MJ av noenlunde riktig alder i Bergen i 1801. Hun er da 26 år og tjenestepike hos kjøpmann Hendrick Jessen på adressen 11. rode, hus nr.1. Jeg finner heller ikke andre sannsynlige "kandidater" i Hordaland eller i Sogn og Fjordane.Siden jeg ikke finner hennes dåp i Bergen, har jeg antatt at hun kan være innflyttet fra "landet". Og her har jeg en hypotese om at hun kan være kommet fra Davik eller Gloppen eller der omkring. I Davik har jeg funnet en Mari Jørgensdatter født på gården Domsten i 1774, datter av Jørgen Martiniussen Domsten og Marthe Rejelsdatter. Denne Mari kan jeg ikke finne begravet i Davik, og hun er ikke i Davik i 1801. Teoretisk synes det følgelig mulig at hun kan være flyttet til Bergen en gang før 1801. Da ville hun rett nok være 27 (eller endog 28) år i FT 1801, men avviket er ikke større enn hva man kanskje må regne med. Og alderen ved Marias begravelse i 1812 passer jo svært bra.Vel, mye av dette er, som det fremgår, basert på en hypotese, (dog ikke en absolutt ubegrunnet sådan). Å få hypotesen avkreftet, anser jeg like viktig som eventuelt å få den bekreftet. Og dersom en endring av navnet Mari til Maria ved flytting fra Davik til Bergen skulle være utenkelig eller svært usannsynlig, så bør jeg antagelig lete videre etter andre løsninger. (Men p.t. ser jeg ikke hva/hvor akkurat det skulle være.)At navnet Mari skulle kunne endres til Maren, hadde jeg ikke tenkt på, men det virker jo egentlig rimelig nok. Men ser at Halvor Aaby mener en endring til Maria også kan tenkes. Om noen har eksempler på dette, ville jeg svært gjerne høre om det.Mvh Hans

[Gjest Jan Oldervoll]

Ser ein på tala for Hordaland og Bergen, viser det seg at Mari og Marie dominerer på landsbygda, men er fråverande i byen (det finst fire Marie og ingen Mari). I byen er det Maria som dominerer stort, med ein del Maren. Konklusjone min vil vera at dette er meir eller mindre same namnet, og det er opp til skrivaren korleis det blir skrive. Men det kan også godt henda at folk har ein forstilling om at Maria er eit bynamn, og gjerne vil heita det når dei flyttar inn til byen.Det er også ein tendens til at i somme prestegjeld vert det skrive Marie, i andre Mari, sjøl det også er ein god del der begge finst i stort tal.Maren er eg meir usikker på. Det er nokså vanleg i Bergen og finst også i området rundt. Men då ser det ut som om det ofte er fint folk som har namnet. Skrivarane gjer eit klart skilje mellom Maren og Mari, slik eg ser det.Det som er sagt overfor baserer seg på ein rask gjennomgang av teljinga.

[Gjest Hans Mathisen]

Til Jan Oldervoll: Hjertelig takk for ditt engasjement og for uttømmende svar!Jeg har nå sett på skifteregisteret (her i DA) og funnet at det både finnes et skifte etter Jørgen Martinsen Dommesten i Davik og et etter kona hans, Marthe Reelsdtr. Dommesten. Henholdsvis i protokoll 20a, side 159b, og i protokoll 23a, side 341. Jørgen døde 1797 og Marthe døde 1827. Går det an å be om at noen vennligst ser etter hvem som arver ?Mvh Hans Mathisen

[Gjest Per Håkon Christiansen]

Dette temaet har vært oppe noen ganger tidligere. Jeg tror det som er kommet fram her er ganske riktig. Navneformene fulgte vel stort sett de lokale dialektene, slik at Maren på Østlandet stort sett ble praktisert som Marthe. (Jeg har i flere måneder lett etter en Marthe ved Akerselva, som viste seg å være døpt Maren, i Ullensaker, men hun oppgav navnet Marthe ved alle barnefødslene.) Mari har jeg inntrykk av var et indre-Østland-fenomen., det samme var vel Kari, som ofte ble til Karen. Maria synes å være et byfenomen. Vi finner det samme fenomenet med navn som Ingeborg, som i indre Østland kan bli til både Ingebjør og Ømbjør, noe som jeg tror var ukjent på Sørlandet(?) (Hvis noen kan korrigere meg her ville det være interessant).

[Gjest Aase R.Sæther]

Eg har skrive det før, og skriv det gjerne igjen: Hugs at namna vi finn i kjeldene er skriftleggjeringar av eit munnleg fenomen! Eg har følgt mange utflyttarar frå Gloppen til Bergen, og skrivemåten på namna er svært ofte endra i ei "byleg" retning. Mari er så godt som alltid endra, til Marie (av og til Maria) og særleg før ca 1800 til Maren.Eg skal ikkje påstå at eg har oversikt over alle innbyggarane i Gloppen på 1770-talet, men det er ikkje så svært langt unna. Og der er ingen Mari Jørgensdtr som passar blant dei eg har.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Per Håkon Christiansen,Du overgeneraliserer når du slår fast at "...Maren på Østlandet stort sett ble praktisert som Marthe." Dette er to forskjellige navn. Jeg er med på din antagelse om at navneformene fulgte de lokale dialektene, men ditt ene eksempel på at en enkelt "Marthe", er innført som "Maren" ved dåpen gir ikke noe som helst belegg for at dette skal ha vært gjengs på Østlandet. Mest sannsynlig kan dette være en feil fra prestens side ved dåpen, men det finnes også tilfeller av at personer benyttet andre navn enn det de fikk ved dåpen. Bjørn).mvh Are

[Gjest Bjørn Davidsen]

Ingebjørg er eit vanleg namn i Setesdal, veit eg.

[Gjest Knut Bryn]

Til Hans: Jeg vet ikke hvilke spor du har som fører til Davik, men du har sikkert lett energisk i databasen "Døypte Sogn og Fjordane 1669-1895" etter andre muligheter. Da må du være klar over at denne basen er alt annen en komplett for det aktuelle tidsrommet.Hvis du står helt fast, må du kanskje bruke mer indirekte metoder. Du kan f.eks. prøve å finne ut noe om de fadderne som ble brukt etter at Maria giftet seg. Kanskje du også skulle se litt på de andre tjenestefolkene Henrik Jessen hadde? Jeg har ofte sett at kjøpmenn valgte tjenestefolk fra samme distrikt.

[Gjest Hans Mathisen]

Til Knut: Takk igjen for assistanse.Egentlig er det FT1801 som har ledet meg til å anta at Maria Jørgensdatter, 26, hos kjøpmann Hendrick Jessen, er den mest sannsynlige "kandidat", d.v.s. den som 17.10.1802 vies til Iver Olavson Qvamsøe. Det er flere andre på Vestlandet, men de er i tur og orden strøket av listen da de gifter seg annetsteds. Selvsagt kan jeg ha oversett mulige "kandidater", men så lenge jeg ikke kjenner slike, finner jeg det bryet verdt å fortsette å lete etter en mulig bekreftelse - eller det motsatte - på at min antagelse er korrekt.Til Davik er jeg ført av at jeg der fant døpt en Mari Jørgensdatter, født på Domsten i 1774, som jeg ikke finner der i 1801, og som heller ikke finnes blant viede eller gravlagte i de kirkeboksdata fra S&F som ligger på nettet. Jeg er naturligvis klar over at disse dataene bare delvis dekker S&F. Men FT1801 regnes vel som temmelig komplett, ikke sant? Og jeg finner altså ikke flere "kandidater" der.Jeg har sett litt på de øvrige tjenestefolkene hos kjøpmann Jessen i 1801, men ikke kommet noen vei foreløpig. Jeg har imidlertid notert meg at den eldste tjenestepiken har det forholdsvis uvanlige navnet Halfrie. (I parentes bemerket er dette unektelig et talende navn for en tjenestepike på den tiden!). For landet som helhet finnes i FT1801 bare 22 andre personer med dette fornavnet (Halfri, Halfrie, Halfrid), og hele 17 av disse bor i S&F (9 i Eivindvik, 7 i Askevold, 1 i Vik), de øvrige 5 i Møre og Romsdal (2 i Ørschoug, 2 i Weedøe og 1 i Grytten). Ingen er døpt Halfri/Halfrie/Halfrid i Bergen, men 42 stk. i de deler av S&F 1669-1895 som ligger på nettet. Av dette kan vi slutte at Halfrie Iversdatter sannsynligvis kommer fra S&F, og de rimeligste steder å starte letingen etter hennes (og dernest en Maria Jørgensdatters) dåp ville være Eivindvik og Askevold. (Det ser ikke ut til at døpte fra disse prestegjeldene er inkludert i databasen hittil).Det blir sikkert nok å ta fatt i ved neste besøk på Riksarkivet!Mvh Hans.

[Gjest Per Håkon Christiansen]

Embret, men dette vet du nok mere om enn meg. Som et eksempel på "navneskifte" mellom belektede navn har jeg en (døpt) Randi (også stavet Ragndi) som etter konfirmasjon begynte å kalle seg Ragnil, både ved barnefødsler og i folketellingen.