[#2021] Pengemangel og odelsrett

[Gjest Dagfinn Langsøe]

Er takknemlig for om noen kan svare på disse spørsmålene.1) "Knut Sjel på Amund Iøgersens vegne lyser hans pengemangel og odelsret til gården Berg østen åsen, som Iøger Dale bruger og som hans fader Iøger Olsen har solgt."Er dette et krav om overtakelse ved odel, eller en måte å vise at man mener å ha odelsrett, selv om man ikke kan benytte seg av den på grunn av pengemangel. 2) Då Berg ifrå det fyste var underbruk te Dale og låg i sama sjylden, so var dei, som brukte Berg anti leileændiga el ogso brukara på Dale.Hva er forskjellen på bruker og leilending?Begge eksemplene er hentet fra Tore Ey: Vang og Slidre.Med hilsen Dagfinn Langsøe

[Gjest Jan Oldervoll]

Eg forstår like lite av sitatet i spørsmål 1 som Dagfinn. Når det gjeld spørsmål 2 er det å sei at ein brukar er ein bonde som brukar matrikulert jord. Ein bukar kan vera leilending, leiga jorda, eller sjølveigar, eiga ho sjølv. Ein leiglending er mao ein brukar, men ein brukar treng ikkje vera leiglending, han kan også vera sjøleigar.

[Gjest Hans Mathisen]

Jeg er nok på tynn is her, men våger meg likevel til å antyde at ditt første spørsmål dreier seg om det forhold at en som ønsket å ta en gård på odel, men manglet penger, kunne skaffe seg en viss frist gjennom å "lyse pengemangel". Men her er jeg - som du - spent på å høre fra sakkyndigheten.Mvh Hans

[Gjest Knut Bryn]

Iflg. Christian Vs lov var det slik at når en odelsgård skulle selges, så måtte de odelsberettigede tilbys kjøpet først. Disse måtte så "kiøbe Godset med rede Penge inden Aar og Dag". Men så heter det videre: "Om mand er ikke ved Penge, da skal det Forfald paa Tinget lysis, inden bemælte Aar og Dag af de Odelsbaarne, hvilket lovligen antegnis; Og skal det siden lysis hvert tiende Aar.".Amund Iøgersen som var odelsberettiget til Berg, men som ikke hadde penger til kjøpet, kunne altså beholde sin odelsrett i mange år bare han kunngjorde på tinget at han mente seg odelsberettiget og aktet å kjøpe gårdene senere. Knut Sjel kom sikkert inn i bildet fordi Amund ikke var myndig. "Er en Odelsarving umyndig, da maa hans Formynder lyse for hannem".Når det gjelder forholdet mellom Berg og Dale, så forstår jeg det slik at Berg ikke var matrikulert bruk. Brukeren på Dale betalte derfor skatter og evt. landskyld for begge brukene. Brukeren på Berg betalte leie direkte til brukeren på Dale og kalles derfor leilending. Brukeren på Dale kunne være selveier, eie en part i gården eller være ren bygselsmann.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Dagfinn,Fra 1274-1604 var odlingstiden på jord 60 år. Ved Christian IVs Norske lov 1604 ble denne tiden satt ned til 30 år, før den i ved Christian Vs lov i 1687 ble satt ned til dagens 20 år. Omvendt anvendt betyr dette at de som eventuelt opprinnelig hadde odelsretten til jorden måtte innløse jordegodset før ny eier rakk å opparbeide egen odelsrett.I tillegg hadde de odelsberettigede rett til å "lyse pengemangel" inntil 6 ganger for en periode av 10 år pr. gang. Og det er nettopp dette din Amund gjør i det nevnte tilfelle. Nå har du ikke oppgitt noe tidspunkt for denne handlingen, så det er dermed ikke entydig hvilken lov som her skal anvendes, men det hersker ingen tvil om at Amund fortsetter å sikre sin odelsrett ved å lyse pengemangel.mvh Are

[Gjest tom askeroi]

Sålangt jeg kan se er "utgangsproblemet" løst. Men om man tillater et lite spørsmål til Are: Jeg synes de sa på "dumboksen" at Per Orderud kunne kjøpe igjen gården på odel innen TO år. Er det virkelig tilfelle som du sier at 1687-lovens 20 år gjelder ennå? (Jeg synes riktignok to år var kort, men...?) Med vennlig hilsen

[Gjest Are S. Gustavsen]

Tom,Det er vel litt farlig å kommentere Orderud-saken, men koblingen odelsrett og _mulige_ drapsmotiv er interessant. Ei heller er jeg noen jurist, og min smule kunnskap om moderne odelsrett skriver seg et lite knippe saker i min egen familiekrets.Etter det jeg ser er opparbeidelsestiden fortsatt 20 år (jfr odelslovens § 7), men odelsløsningsretten er i utgangspunktet 2 år (jfr odelsrettens § 40). For oppdatert lovtekst prøv Lovdata: http://www.lovdata.no/Forøvrig vitnet dekning av rettsforhandlingene i Sørum i våres om at mange journalister var direkte inkompetente på området odelsrett hvilket førte til mange unødige spekulasjoner.mvh Are

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

Tiden for odelsløsning har i senere tid blitt redusert til 1 år. Sitter forøvrig på odelsjord som har gått fra far til sønn i mer enn 400 år,dei siste 380 år har brukernes navn vekslet mellom Axel og Sigbjørn.

[Gjest tom askeroi]

Takk til Are og Sigbjørn. Jeg er nok også inkompetent, for jeg fant logikken i samsvar mellom tiden det tok å opparbeide og tiden det tok å miste odelsrett. Men denne logikken er altså nå brutt?Jeg ser poenget for en "stakkars" kjøper, og kanskje dette kan hjelpe folk som vil "inn på markedet" på den måten at gårdsbruk blir solgt før de er så forfalte at nestemann må bruke all sin tid på rehabilitering og ikke får tid til å dyrke jorden?På den annen side blir det jo lite igjen av "gammel tradisjon"...Nok en gang TAKK, med vennlig hilsen

[Gjest Are S. Gustavsen]

Sigbjørn,Ja, så har den blitt satt ned til 1 år nå (løsingsfristen). Min lovsamling er fra 1987, så det kan ha skjedd, defor er det alltid viktig å sjekke mot en oppdatert lovsamling eller lovdata.En tanke: Kanskje vi kunne lage en oversikt over hvem i Norge som har sittet lengst på odelsjord? En ti på topp i hvert fylke kanskje?mvh Are

[Gjest Are S. Gustavsen]

Woops, jeg var litt rask på labben. Riktig tekst skal selvfølgelig være:"Min lovsamling er fra 1987, så det kan ha skjedd mye sidenden gang, derfor er det alltid viktig å sjekke mot en oppdatert lovsamling eller lovdata."mvh Are