[#2041] Føler du deg fjantet i dag??

[Gjest Tore Hovda]

Legdslem Simen Olsen i Fåberg sto oppført med sykdommen "fjantet" på Folketelling 1865. Hva i all verden er det?

[Gjest Frode Ulvund]

Otto Kalkar har løysinga under oppslagsordet Fjante(?)

[Gjest Per Helge Seglsten]

Det må ha vært en detaljfiksert folketeller som førte opp at Simen Olsen var usikker.

[Gjest Knut Bryn]

Folketellingene inneholder et stort antall personer som er fjantet, idiot, tosse, taabe, sindsvag osv. Dette er vel mennesker med psykiatriske lidelser eller medfødte psykiske handikap. Ja, fysiske handikap også. På Ullensaker bodde en gutt som var "Fjantet, 7 fingre".

[Gjest Jan Oldervoll]

Eg vil tru at dette var to tilstandar; han var både fjantet og hadde i tillegg sju fingrar.

[Gjest Terje Hatvik]

Uttrykket 'Fjant og fjas' - eller variantar av dette - vert framleis brukt, til dømes av ordkunstnarar som Knut Borge & Torkjell Berulfsen.Elles er det mi oppfatning at det er ein viss divergens (-skilnad) mellom det å vera 'fjantet' kontra nemningar som 'idiot' og 'sindsvag'. Slik eg forstår tydinga av ordet fjant bør det helst forklarast som 'tussete', 'tusseskap'; med andre ord ikkje heilt idiot.Ordet 'idiot' meiner eg er eit mykje sterkare uttrykk enn 'fjant'. Slik oppfattar eg då også at mange (- om slett ikkje alle) har forstått og difor nytta denne termen i samsvar med dét i folketeljingane. Altså ulike grader av galskap.Men det kan godt henda at eg er heilt på jordet i dette høvet. Og i så fall blei det jo berre fjant av heile dette innlegget. Eller -?Mvh., Terje Hatvik

[Gjest Matea Halvorsen]

...

[Gjest matea halvorsen]

Sorry - en fjant kan ikke plasseres i et enkelt hierarki, bruksmåten er langt mindre presis en "idiot".

[Gjest Arvid Andersen]

Fjant eller fjanta sig finns i svenska i dag och har inte betydelsen idiot eller likande utan brukas om någon som gör sig till, talar trams det vill säga "tullprat". En fjant kan man i vardagslag också säga om en person som klär sig uppsendeväckande.

[Gjest Knut Bryn]

Det interessante ved spørsmålet til Tore Hovda er kanskje ikke hva ordet "fjantet" egentlig betyr eller hvordan det brukes i dag, men heller hvordan folketellerne brukte dette i 1865. Jeg føler meg ganske sikker på at de ikke karakteriserte personer som fjantet fordi de var litt mer fjollete enne andre, men tror det må være snakk om personer med mer alvorlige handikap av typen PUH eller psykiatriske tilfeller.Jeg tok en nærmere kikk på hva som er ført under sykdommer i Oppland 1865. Blant en befolkning på drøyt 125000, var det i alt 675 oppføringer (5 o/oo). Av disse må 362 regnes til de psykiske lidelser (3 o/oo). Mon tro hvordan dette stemmer med forholdene i dag? Disse 362 kan litt grovt fordeles på disse gruppene:   Sinnsvak 282 2,3 ?   Idiot 18 0,1 ?   Vanvittig 10 0,1 ?   Fjantet 52 0,4 ? En nærmere forståelse av hva de enkelte folketellerne la i begrepet fjantet kan kanskje noen spesielle registreringer gi. Én blir karakterisert som Fjantet og kan ikke tale; en annen slik: Sindssvag, fjantet og blind. Om en heter det at han er Fjantet eller sindssvag.Til slutt vil jeg nevne et tilfelle fra Biri der folketelleren har vært litt mer detaljert. Der heter det om ei jente på 6 år: Sindssvag mangler al Forstand og Taleevne. 1 Aar gl. fik hun Sygdommen Skarlagenfeber. Døvstum og fjantet

[Gjest Arvid Andersen]

Med risk att förlänga en diskussion som igentligen är ganska meningslös, så tycker jag att Knut Bryns inlägg beskriver ganska tydligt hur ordet FJANT eller FJANTA användes. Om en person var sinnessjuk så beskriver man denna utan medlidande som just vanvittig, idiot eller liknande, medan man efter min mening beskriver hur personen uppförde sig genom att använda ordet fjant eller fjantet. Att vara fjantet är altså inte en sjukdom utan hur den sjuka uppförde sig.

[Gjest Jan Oldervoll]

For det første synest eg ikkje at diskusjonen er meiningslaus, og for det andre trur eg Arvid heilt presist forklarer korleis ordet blir brukt.

[Gjest Knut Bryn]

Det er mangt en kan finne på "nettet" i våre dager. Råd for samordning av humanitært og yrkesmessig arbeid for mennesker med psykisk utviklingshemning utgir et tidsskrift som legger ut noen av artiklene til glede for almenheten. Her fant jeg en en reportasje fra et besøk ved Emma Hjorts Museum og Dokumentasjonssenter med flg. tekst: Fra bildet av Emma Hjort blir jeg ledet mot venstre og her henger en lang løper fra taket med tekst på. Den forteller om de ulike betegnelsene på psykisk utviklingshemmede gjennom tidene. Her er kjente ord som sinker, tosser og tullinger. Vetteløs, vanvitting og bytting. Men også ord jeg ikke har hørt før, - for eksempel "fjanter". Det er egentlig en betegnelse på psykisk syke mennesker, men i gamle dagers folketelling blir det brukt "fjanter fra fødselen" om psykisk utviklingshemmede.På en annen web-side fant jeg utdrag av en bok av Arne Johan Johnsen om "Pysisk utviklingshemmede og samfunnet". Her står det bl.a.: Vrangforestillingene om hva utviklingshemning var, holdt seg blant folk helt opp til vårt århundre. Begrepene som ble brukt for å betegne den utviklingshemmede skiftet gjennom tidene: Bytting, djevelunge, idiot, født fjant, rasende dåre, åndelig abnorm, åndssvak osv.Selv om det her er skrevet fjanter fra fødselen, så tror jeg kanskje vi kan trekke en konklusjon av dette. Nemlig at en fjant var en psykisk utviklingshemmet person, - noen med Downs syndrom, men ikke nødvendigvis alle.

[Gjest D. Hauge]

Hos Falk og Torp står følgende:Fjante: (tosse) sv. fjant, hører sammen med norsk dial. fjanta "trippe om", ældre dansk fjante rave. Ved siden herav finnes former med fl-: n.dial flanta "fare omkring, føite", d. dial flane "fjante, tosse" Følgelig står fj- rimeligvis for flj- (med et av betydningen fremkaldt j-innskudd), og hele ordgruppen hører til vb. flane. Hertil adj. fjantet. Flane: i æ.d. "løpe omkring" med subst. flane "nar" (narr)se fjante, n. folk. Flana "fare omkring" med subst. flan(a) "nysgjerrig og tåpelig person" Føite: føykta "gjøre voldsomme bevegelser"