[#2099] Databasen døde 1995-2000(1947-2000)

[Gjest Hans Myhre]

Denne basen er på langt nær komplett. Hvorfor legges slike "stykkomvis og delt" baser ut? Er ute etter Peder Pedersen f.10/01-1880 i Romedal , død i 1960 årene i Oslo, adresse da Fiskekroken 1 A. For å sjekke basen prøvde jeg flere kjente personer som jeg vet når døde, blant annet min mor og min far. De var heller ikke der. Det kan da ikke være så om å gjøre å få noe ut på nettet at dere må legge ut slike baser?

[Gjest Ketil Firing Hanssen]

Databasen bør ikke brukes av folk som ikke gidder lese dokumentasjonen.Når det er sagt - hadde det ikke vært en ide å legge den under en annen kategori en kirkebøker? F. eks. opprette en ny kategori (Anmeldte dødsfall e.l.)?

[Gjest Anette Skogseth Clausen]

Ja dokumentasjon kan være lurt å lese!Vi vurderte å legge databasen under andre kategorier ettersom det ikke er en kirkebok, men tilhører skifteretten. Men vi fryktet samtidig at den skulle bli vanskelig å finne igjen for de som ikke kjenner til norsk statlige forvaltning og hvilke opplysninger som finnes hvor. Vi fant det derfor tryggest å plassere disse dødsfallene sammen med andre databaser over dødsfall/gravlagte, selvom det etter arkivprinsipp er helt feil.

[Gjest Hans Myhre]

Beklager den blemmen med ikke å lese dokumentasjonen. Like fullt ser navnet på basen ut til å være noe mer en bare en liten del av det hele.Å legge ut de årene som var fullstendig hadde vært bedre. Sjeler vi over til Utvandringsprotokollene fra Oslo så er nok irritasjonen stor over noe som er stykkevis og delt.

[Gjest Jan Oldervoll]

Ein kan alltid diskutera kva som er best. Men eg vil tru at det var ein dårleg ide at me skulle ha ei rekkje dødsfall liggjande utan at nokon fekk tilgang til dei.Elles kan eg tilrå folk å søka på år og velja ALLE. Då får du ei liste som gjev deg fårsfrekvensen for ein database. Då er det som oftast lett å sjå om noko manglar. Men først og fremst, les dokumentasjonen.

[Gjest Per B. Lilje]

Denne databasen fyller en liten men viktig del av et meget stort behov hos svært mange slektsgranskere, opplysninger om dødsfall som har forekommet i perioden fra ca. 1900/1920 til i dag, d.v.s. etter siste tilgjengelige kirkebok. Er disse meldingene til skifteretten (forholdsvis komplette fra 1992/93, helt komplette fra 1995) den eneste dataregistrerte sentrale database over dødsfall i Norge? Jeg er meget overrasket over at sentral dataregistrering av dødsfall i Norge ikke foregikk før det, hvis vi sammenligner med f.eks. Sverige (hvor alle dødsfall i Sverige fra 1950 til i dag er dataregistrert og kan kjøpes på CD-ROM som Sveriges Dödbok) og USA (Social Security Death Index er da temmelig komplett fra ca. 1970). Hvis jeg husker rett, ble personnummer innført i 1964 nettopp for å kunne foreta sentral dataregistrering av alle mennesker. Er ikke sentral nasjonal dataregistreing av alle dødsfall foretatt fra da av? Hvis så er tilfelle, hva hindrer at disse dødsfallene skal legges ut på nett (eller eventuelt selges som CD-ROM som i Sverige) tilgjengelig for alle?

[Gjest Jan Oldervoll]

Dette kan eg ikkje, så det kjem sikkert nokon og sei at eg tek feil.Me har vel eigentleg i det minste to registreringar av døde; skifteretten si og det sentrale personregisteret, det siste er dataregistrert langt attende. Korleis samanhengen mellom desse to er, veit eg ikkje. Når det gjeld det siste, kunne ein nok tenkja seg at ein kunne kjøra ut ein tabell over alle døde, men det har me ikkje høve til å gjera, enno.

[Gjest Per B. Lilje]

Det burde være en temmelig høyt prioritert oppgave å gjøre tilgjengelig for slektsforskere dødsfall registrert i det sentrale personregisteret (det er vel Skattedirektoratet som styrer det nå?). Hvordan er mulighetene? Jeg kan ikke se at personvernhensyn skulle virke negativt mot å gjøre tilgjengelig de samme data som er på det som er gjort offentlig fra skifterettens registreringer. I Sverige kan man kjøpe "Sveriges dödbok 1950-1999" på CD-ROM som for alle dødsfall inneholder (ikke alle data før 1970) avdødes personnummer, dødsdato, dødssted (sogn), for- og etternavn, gate- og postadresse ved død, sivil stand, dato for siste endring av sivil stand. Den utgis av Sveriges Släktforskarförbund og koster SEK 495 (595 for ikke-medlemmer) for medlemmer.

[Gjest Arne Langås]

Berre eitt og anna, kanskje litt på sida av tema, men trådar på denne gruppa har ein tendens til å bli slik :-)Hadde ikkje "Fødde/Fødte" og "Døde" vori betre namn enn "Døypte" og "Gravlagde"? Dette er gode kategoriar når det er berre data frå kyrkjebøker, men kanskje ikke når det er data frå skifterett og skattevesen. Eg ser for meg at kategorien "Kyrkjebøker" kunne vori erstatta av noko meir "nøytralt", utan at eg her og no kan sjå for meg kva... Det verkar noko ulogisk at ein skal gå vegen "Kyrkjebøker" - "Gravlagde" for å få lista over dødsfall frå skifteretten.Ein ting til. Oppland Arbeiderblad har skattelista utlagt på nettet, men uheldigvis noko vanskeleg for søking på "vanlege" namn. Kunne namn, alder/fødeår og postnummer frå denne basen ha vori noko for Digitalarkivet? Er det mogeleg, eller vil Datatilsynet koma med ljåen sin og slå fingrane av dei ansatte ved SAB og oss vanlege amatørar?Med helsing Arne Langås

[Gjest Jan Oldervoll]

Eg vil tru og vona at det snart blir slutt med å leggja ut skattedata på nettet. Det vil i alle høve ikkje vera aktuelt for DA å delta i snusket. Så vidt eg kan forstå bryt desse avisene også med dagesn reglar.

[Gjest Odd Arne Svendsrud]

Det som i tilfelle burde legges ut var navn, adresse og fødselsår, ikke selve skattedataene. Det er vel de som regnes som mest sensitive, og har vel heller ikke noen særlig interresse for slektsgransking.

[Gjest Arne Langås]

Opps... vart eg misforstått? Eg foreslo namn, fødeår og postnummer, aldri "skattedata". Etter at skattelista kom på nett har eg brukt henne flittig for å finne alder på folk rundt om i landet.Med helsingar Arne