[#2182] DRAGEFJELLSTRAPPEN

[Gjest Gurli Holte HEimsbakk]

Endelig er min lille gutt funnet, mitt spørsmål var altså om denne gutten bodde på en plass for syke barn, siden han ikke bodde hos foreldrene, adressen var 11-173, som tilsvarer Dragefjellstrappen 1. Han døde i 1864. 6 1/2 år gml. Dette var vel en fattig familie, så han ble vel satt bort- det står almisselem også som merknad, betyr dette at han var i "foster hjem" i 11.173????MVH, Gurli

[Gjest Yngve Nedrebø]

Går man til 11-173 i folketellingen 1865 vil man se at huset var befolket av to skomakerfamilier, med Johan Lothe og Lars Aamunsen som husfedre. Det er ikke nevnt at noen av barna som var i huset på det tidspunktet var til oppfostring. Går man til oversikten over dødsfall 1816-1880 vil man finne 14 dødsfall på adressen 11-173, og bare denne ene var almisselem. I kirkeboken står følgende merknad: "Stenarbeider Rasmus Rasmussens barn".

[Gjest Gurli H. HEimsbakk]

Nettopp derfor syntes jeg dette var litt merkelig, men, men..de hadde flere barn Rasmus (Stensarbeider ) og konen Ingeborg som jeg ikke finner igjen. Der var enda en med navnet Tossten Andreas MArthin f. 1852 og søsteren Engeline Christine Marie f. 1860 broren Nils Christian f.1854. Og en annen ting var det vanlig og ha så mange fornavn på barna om man var fattige??? GHH

[Gjest Yngve Nedrebø]

Det normale i Bergen på 1800-tallet var å ha mer enn ett fornavn. Skikken med flere fornavn begynte nok i de øvre sosiale lag, men kunne fort bre seg til de andre - det kostet jo ikke noe å legge til et ekstra navn eller to. Ved et tilfelle der foreldrene var riktig spandable, og gav barnet fem navn kunne ikke presten dy seg, men satte til i merknadsfeltet "Kjært barn har mange navn".Var foreldrenes evne til å ha barna hos seg små, ble de nok satt bort, noen i byen, kanskje flere på landet. Det skulle man kunne lese ut av fattigprotokollene. (I Bergen for denne tiden i Bergen Byarkiv.)