[#2675] Wilhelmine Falch, g. m. 1) Danielsen, 2) Nøstdal +

[Gjest Egil Thee Danielsen]

Wilhelmine Falch, g. m. 1) Danielsen, 2) Nøstdal + russisk forbindelseÆrede debattforumsredaktør! På T.-A. Nøstdals forespørsel 21.12. om kilder mellom 1801 og 1865 kommer Henrik Falch inn fra sidelinjen og spør om Nøstdal står i noe nærmere forhold til Wilhelmine Falch, g. m. Ludvig Henriksen Nøstdal (1830 — 1908). Siden Wilhelmine og hennes etterkommere i primo letto [“første seng”] er mitt hovedanliggende her, tillater jeg meg å starte et nytt innlegg. Wilhelmine Lind Falch (15.12.1824 — 14.12.1911) ble 25.10.1843 g. m. Anton Gerhard Danielsen (31.05.1819 — 01.05.1851), sønn (2:13) av urmakermester i Bergen Lars Jørgen Danielsen og Petronelle Susanne Thee. Anton var gårdbruker og “proprietær” i Naustdal i Sunnfjord — og angivelig løytnant (i en eller annen brigade?), men døde altså bare knapt 32 år gammel — ukjent av hvilken grunn. Et par år etter hans død giftet Wilhelmine seg på nytt — eller rettere sagt, ordfører, almueskolelærer, gårdbruker, skipsreder, etc. Ludvig Nøstdal må ha betraktet denne 5 år eldre kvinnen med 4 barn som et såpass attraktivt gifte at han slo sine pjalter sammen med henne og lot henne føde ytterligere 6 barn. Nå er det de fire første som står i fokus for min interesse: 1) Fransiska Marie Falch D. (11.02.1844 — 1916/17), 2) Johannes Falch D. (18.02.1847 — 23.02.1916), 3) Petronelle Susanne D. (16.04.1849 — ca 1906) og 4) Antona Gerharda Wilhelmine D. (17.06.1851 — 06.07.1879) — alle med etternavnet Danielsen da ingen synes å være juridisk adoptert inn i Nøstdals slektsfold. • Antona, som i FT 1865 feilaktig er oppført som datter av Ludvig H. Nøstdal og kone Wilhelmine, ble født posthumt og døde (ugift) av ettervirkningene etter en fallskade hun skal ha pådratt seg hjemme i Vågane. I Kirkeboka over dødsfall står hun videre oppført som “Skolelærers ste/datter” — med ste skrevet til senere. (Slikt fanges ikke opp i datautskrifter). • Johannes har etterslekt ned til i dag. • Petronelle Susanne — den eneste av urmakermesterens tallrike etterkommere som bærer hele fornavnet til datteren av innvandreren fra Lübeck — skal ha vært husholderske i Oslo, men intet er nærmere kjent om henne. For Oslo fins det da heller ikke noe digitalarkiv for navigering av ens hypoteser! • Dermed står vi igjen med Fransiska. Hun skal ha bodd mesteparten av sitt liv i St. Petersburg hvor hun var “husbestyrerinne hos en russisk general”. Russerens tittel får man ta med en klype salt, men det hersker etter alt å dømme ingen tvil om at han lot sin husholderske nedkomme med en sønn som han tok med seg til “Vesten” hvorfra han fins avbildet — i frimureruniform. Jeg er med kyndig hjelp i ferd med å tolke “generalens” mureriske bekledning slik at losjens/kapitlets navn kan komme for en dag. Videre har jeg gjennom en 68 år gammel brevveksling funnet ut at en viss Edel med ukjent etternavn, men med adr. Fredrik Meltzers gate 34,I i Bergen er Fransiskas kusine — h v o r d a n er meg ikke helt klart, men jeg gjetter på at hun kanskje kan være en sønnedatter av Johannes Falch, g. m. Fransiska Marie Dorothea Lind (1792 — 1867). Johannes Falch (09.01.1793 — 26.02.1855) er den lensmannen i Førde som nevnes av Henrik Falch, og er — naturligvis — Wilhelmines far; et ypperlig utgangspunkt for en etterslektstavle, skulle man tro. Edel skal for øvrig også ha hatt en søster ved navn Fransiska. Altså: en bror av Wilhelmine kan være Edels far. I en annen brevveksling fra ’30-tallet framgår det at “et bilde av denne sønnen [dvs “generalens” sønn med Fransiska] beror hos politimester Lind, Florø.” Edel skal ha hatt en svigerinne ved navn Sigrid Lind. Er hun politimesterens kone? Hvem fikk i sin tid deres etterlatenskaper hvorfra kanskje Fransiskas “uekte” sønn fra St. Petersburg kan bli hentet fram fra glemselen? Gamle fotografier kan vise seg å være verdifulle slektsgranskingsobjekter. Epilog: Fransiska — husholdersken — døde i Russland kort tid før revolusjonen. Hun var vel ikke bra nok gifte for “generalen”…Med vennlig hilsen Egil — egil.thee.danielsen@skynet.be

[Gjest Hans Falch]

Til Egil Thee Danielsen! Fra han på sidelinien. Mit navn er altså Hans Falch og ikke Henrik F. Wilhelmines far Johannes Falch (09.01.1793 — 26.02.1855) er min tipoldefar i lige linie. Den Edel du efterlyser er min grandtante: Edel Dorothea Dieche (Dekke) Falch, f. 31.07.1878 d. 19.10.1955 postfuldmægtig, gift 28.08.1908 med postmester Hans Fredrik Gustav Sørensen, f. 22.04.1878 i Horten (søn af direktør for marinemusikken på Horten, Kristian Sørensen og hustru Anne Marie Boug datter af skibsreder Herman Joachim Boug og hustru Mathea Falch, født i Hokksund i Eker.). Sigrid Lind blev gift med Edels bror Ivar Falch Lind. De var ud af en søskendeflok på 13 børn. Petronelle Susanne Danielsen var til opfostring hos farmoderen og tanterne Wenche og Karen Falch. Min farfar Hans Falch var også til opfostring sammen med Petronelle Susanne Danielsen, på Kirkevollen i Førde. Jeg har i min billedsamling et fotografi af Fransiska Marie Falch Danielsen, så en udveksling af data skulle være mulig.

[Gjest Hans Falch]

Oops! Ikke "farmoderen" men mormoderen og tanterne Wenche og Karen Falch.

[Gjest Egil Thee Danielsen]

Til Hans Falch,Dette høres jo svært lovende ut! Jeg håper du tar kontakt over E-post.Beklager at jeg kom til å skrive navnet ditt galt.Nordmenn som reiste til St. Petersburg i forrige århundre fortjener en nærmere undersøkelse — selv om det notorisk ikke var særlig mange av dem, og de fleste kom tilbake før revolusjonen. En gruppe danske forskere har skrevet en artikkel om sine landsmenn i Russland, og Carsten Goehrke et al. har produsert den glimrende monografien «Schweizer im Zarenreich. Zur Geschichte der Auswanderung nach Russland», Zürich 1985, 519 s.Mange nordmenn bosatte seg på Kola-halvøya, men det er en helt annen historie. Det er St. Petersburg jeg er interessert i — spesielt på 1800-tallet. Dermed faller også f.eks. Eiliv Odde Hauges fascinerende bok «Admiralen av det blå flagg. Corneles Cruys [= Nils Olufsen], stavangergutten som ble Peter den Stores admiral», Oslo 1949, utenfor. Den lutherske kirken i St. P. som Cornelius lot oppføre, kan imidlertid inneholde arkiver med data om nordmenn helt fram til 1917 — jeg vet ikke.