[#2887] Til Turid Hølleland; ad. Solheimviken

[Gjest Bjørn Davidsen]

Eg veit ikkje kva du veit frå før, men her er i alle høve dåpen til ungene. Dette er det eg har funne, førebels. Men eg kan nok finne meir etter kvart. AC slekta nok frå Jølster, vil eg tru. (SJ=St.Jørgen (Hospitalkyrkja)):SJ,Anders,Crispinussen,Inger,Andersdtr.,i Solemsvigen,Johanne,,2107,1756,SJ,Anders,Crispinussen,Inger,Andersdtr.,i Solemsvigen,Jacob,,0306,1764,SJ,Anders,Crispinussen,Inger,Andersdtr.,bøxlingsmand,Anna Lisbeth Randine,,2203,1767,SJ,Anders,Crispinussen,Inger,Andersdtr.,Andreas,,0410,1770,af SoleimsvigenSJ,Anders,Crispinussen,Inger,Andersdtr.,Elias,0707,1107,1773,

[Gjest Bjørn Davidsen]

Eg har ikkje funne dei gifte, men trur dei har budd i Fana ei tid, då eg der finn desse borna døypte:13/1,1759,Christian,Anders Crispinussen,,Inger Andersd,Store Tveit,16/9,1761,Anna Lispeth,Anders Crispinussen,,Inger Andersd,Fiösanger,Elles trur eg du vil få god hjelp om du vender deg direkte til Statsarkivet i Bergen med denne saka. Dei har framifrå ekspertar på jølstringane i Fana og Årstad, m.a.

[Gjest Yngve Nedrebø]

...

[Gjest Yngve Nedrebø]

1801 - Soleim øvre i Årstad: Anders Andersen, huusbonde, 53, enkemand efter 1ste ægtesk., jordbruger og forpagter; Anders Nilsen, søster søn, 17 ugift; Maren Andersr, huusbondens søster, 54, enke efter 1ste ægtesk., inderste; Elias Giertsen, tieneste dreng, 14;1801 - Soleim store i Årstad: Christpinus Andersen, huusbonde, 38 gift 1ste gang, jordbruger og forpagter; Ane Jacobsdr, hands koene, 62 gift 2den gang; Nils Jonsen, konens datter-barn, 12; Ane Jonsdr, konens datter-barn, 9; Thora Henrischdr, tienestefolk, 28, ugift; Ane Maarsdr, tienestefolk, 18, ugift;Nils Michelsen, huusbonde, 48, bægge i 1ste ægtesk., jordbruger og forpagter; Thora Olsdr, hands kone, 45, bægge i 1ste ægtesk.; Cathrine, deres børn, 15; Ole, deres børn, 9; Martha, deres børn, 5; Nicoline, deres børn, 3; Synneve Danielsdr, Konens søster dr., 20 ugift.1801 - Solheimsvigen - Årstad: Jørgen Andersen, huusbonde, 40, bægge i 1ste ægtesk., jordbruger og forpagter; Birthe Nilsdr, hands kone, 38, bægge i 1ste ægtesk.; Carnilske Jørgensdr, deres børn, 5; Jens Jørgensen, deres børn, 1; Malene Andersdr, tieneste tøs, 50, ugift.Johannes Olsen, huusbonde, 80, bægge i 1ste ægtesk., huusmand uden jord og vaskerfolk; Male Olsdr, hands kone, 77, bægge i 1ste ægtesk.; Gurine, deres datter, 40, ugift; Eli Erichsdr, tieneste pige, 40, ugift.Baar Knudsen, huusbonde, 52, bægge i 1ste ægtesk., jordbruger og forpagter; Berthe Larsdr, hands kone, 40, bægge i 1ste ægtesk.; Christian Baarsen, deres børn, 14; Knudt Baarsen, deres børn, 11; Lars Baarsen, deres børn, 7; Peder Baarsen, deres børn, 2; Martha Baarsdr, deres børn, 5; Malene Jensdr, tienestefolk, 22, ugift; Alis Jonsdr, tienestefolk, 31, gift i 1ste ægtesk.; Dorthe Andersdr, 38, ugift, leyer huus paa egen gaard; Alit Rasmusdr, 55, enke efter 1ste ægtesk.; opholder sig i samme huus; Martha Johansdr, lægdslem, 17, ugift;Halvor Erichsen, huusbonde, 66, begge i 1ste ægtesk., huusmand uden jord og smed; Lussi Olsdr, hands kone, 63, begge i 1ste ægtesk.; Else Monsdr, tieneste tøs, 38, ugift;Gregorius Andersen "Kronvigen", huusbonde, 41, begge i 1ste ægtesk., huusmand med jord; Anne Andersdr, hands kone, 50, begge i 1ste ægtesk.; Ane Andersdr, een søsterdr, 17 ugift.

[Gjest Turid Hølleland]

Takk for fyldige bidrag. Jeg takker aller hjerteligst! De blir nyttige utgangspunkt for videre gransking.Tilslutt et lite spørsmål tilslutt til Bjørn Davidsen: Er det utifra forekomsten av navnet Crispinius du antyder at deres opphav er fra Jølster eller er det andre tegn i skriften?

[Gjest Bjørn Davidsen]

Det er nok både med bakgrunn i namnet Crispinus og forekomsten av jølstringar i Årstad, Fana, Askøy og andre bynære område i tida frå Store nordiske krig (1720-talet) og frametter 1700-talet. Men dette spørsmålet trur eg likevel Yngve Nedrebø er den rette til å svare på. Få "kjenner" desse folka som han.

[Gjest Yngve Nedrebø]

Anders Crispinussen er født på Bevring i Jølster, og døpt i Jølster 14. februar 1733.Faren hans var Crispinus Iversen Bevring, som drog fra Jølster til Fjøsanger i Fana midt på 1730-tallet.Crispinus Iversen ble døpt 18. september 1698, og var sønn av Iver Andersen Bevring og kona Ingeborg Torsdatter.Iver Andersen var sønn av Anders Crispinussen Bevring (ca. 1634-), og sønnesønn av Crispinus Anderssen Nedrebø/Bevring (ca. 1603-1684), som var sønn av Anders Crispinussen Nedrebø (ca. 1570-1643), yngste sønn av sokneprest Crispinus Johannessen (død 1572), den eldste kjente bærer av dette navnet i Norge.Crispinus er ellers skomakernes skytshelgen.

[Gjest Vidar Flesland]

I bygdebok for Fana (bind 4) finner du Anders C. som pakter på Storetvedt og faren som pakter på Fjøsanger og senere Nyhaugen. Jeg har ikke boken tilgjengelig her, men kan gjøre oppslag senere dersom du ikke har tilgang til den selv.

[Gjest Turid Hølleland]

Takker og bukker for alle opplysninger! Nå er tiden definitivt inne for besøk på Statsarkivet i Bergen - og biblioteket. For å finne mer 'kjøtt og blod' til 'Crispiniusfolket' - og selvfølgelig finn mer ut om Inger Andersdatter f ca 1732 gift med Anders Crispiniussen....Har dere litteratur å anbefale vedrørende innflyttingen til Bergen og de omkringliggende 'herligheder'? Hvorfor var tilflyttingen spesiellt stor fra Jølster - og tidspunktet for tilflyttingen er vel heller ikke tilfeldig?

[Gjest Yngve Nedrebø]

Jølster hadde to gardbrukere i 1520, og nesten 270 hundre år senere! Innflyttingen var enorm, og oppdeling i gardsbruk gikk svært fort. Det ble ryddet bruk høyt til fjells og på områder temmelig marginale. På 1620-tallet kom det flere naturkatastrofer (vannløp, grønår), og all mulighet for videre indre ekspansjon var borte. Den sterke innflyttingsstrømmen ble da erstattet av en om lag like sterk flyttestrøm ut.I 1660-årene bodde det 1700-1800 mennesker i Jølster. I 1701 bodde det vel 1500 mennesker der. I løpet av 1700-tallet har jeg beregnet at det flyttet ut 1400 mennesker. I 1801 var folketallet 1811, på samme nivået som 150 år tidligere.Den som flyttet måtte forsøke å finne et sted med arbeidsplasser å flytte til. Bergensområdet har i lange perioder åpenbart stått for jølstringene som mulighetenes sted, og i løpet av årene 1730-1800 kom 270 jølstringer til Skjold skipreide, i tillegg kom mange til Bergen, og ganske mange til Manger, Askøy, Haus og Hamre. I Årstad sokn ble innslaget av jølstringer så høyt at de i lange perioder på 1700-tallet har utgjort et klart flertall blant de voksne i befolkningen.Flyttingen til Fana er blant annet behandlet i Fana bygdebok av John R. Myking. Selv har jeg (i 1979)skrevet en hovedoppgave i historie over samme tema.

[Gjest Greta Storm Ofteland]

Den hovedoppgaven skulle jeg gjerne lest. Er den til salgs? Greta