[#2999] Barth, Herre i Bamble

[Gjest Henning Hellstrøm]

Min tipp-tipp-tipp Hans Niels. Barth finner jeg i 1865-tellingen for Bamble. Han er her 83 år. Jeg finner ham ikke igjen i 1801-tellingen, er denne komplett? Er det noen andre som har tittet på Barth-slekten?På forhånd takk, Henning Hellstrøm Oslo

[Gjest Hans Mathisen]

Jeg har selv noen Barth i blant mine fjerne aner, bl.a. en Christian Barth (1672-før 1727), byfogd på Kongsberg, og hans datter Ingeborg Marie Barth (1711-1764), men kjenner dessverre ikke til om der var flere barn. Men jeg har også nålevende fjerne slektninger (i Sandefjord) som heter Barth, og som etter hva jeg er blitt fortalt bærer dette familienavnet etter et som synes tilfeldig fremkastet forslag fra presten ved en dåp for omkring 100 år siden! Dette forhold bør vel sees som en liten advarsel om at begrepet "Barth-slekten" kan dekke over litt av hvert?Mvh

[Gjest Henning Hellstrøm]

Den 'opprinnelige' Barth-slekten kom fra tyskland og bosatte seg etter hva jeg har forstått hovedsakelig på kongsberg. Det er spennende at du nevner sandefjord - min tippoldemor Johanne Karine Halvorsen (f. Barth) flyttet dit omkring århundreskiftet, nærmere bestemt til Haga gård. Ingen av hennes barn tok etter hva jeg vet navnet Barth.

[Gjest Lars Løkkebø]

Det bor fortsatt Barth-er i Bamble. Blant annet Jan Roger Barth.

[Gjest Egil Thee Danielsen]

Stamfaren til slekten Barth i Norge er Daniel Barth, f. 22.03.1607 i Weisbach i Sachsen. Weisbach ligger i dag i Thüringen, i luftlinje 40 km rett sør for Jena, dvs like ved en utstikker av det nord-østlige Bayern. Da Daniel kom til Norge i ganske ung alder og ble ansatt som smelteverksarbeider i Sandsvær, lå landsbyen hans i et av de mange intrikate grenseområdene mellom lutheranere og katolikker under 30-årskrigen.Fra 1630 og til han døde i 1676 var Daniel Barth tilknyttet sølvverket på Kongsberg hvor han innla seg store fortjenester, noe som skal være nedfelt i sølvverkets arkiver. Det er formodentlig statsarkivet på Kongsberg som sitter på dette materialet i dag.Daniel Barth skal ha uttrykt mye frustrasjon i sin møysommelige karrieregang til topps i sølvverket — som en foregangsmann i bergverksdriften kan man kanskje ane trege administrative prosedyrer overfor København? — men jeg kjenner ikke detaljene her.I alle fall burde denne personen inngå i prosjektet «Innvandring til Norge 1536-1814», jfr. dette debattforumets innlegg nr. 218 hvor jeg bl.a. la merke til at Inger Hagen [30.09.99] hadde en 5xtippoldefar som også kom fra Sachsen og slo seg ned i Sandsvær.Daniel giftet seg i 1631 med en norsk kvinne og grunnla et helt “dynasti” av bergverksfolk, men sannelig også av kjente embetsmenn og akademikere. Det virker nesten merkelig at ingen skal ha undersøkt denne slekten nærmere — inkludert ovennevnte påstand om at ikke nødvendigvis alle med navnet Barth stammer fra Sachsen.

[Gjest Jo Rune Ugulen]

Barth-slektene er i alle fall handsama (om enn noko overfladisk) av Haagen Krog Steffens i "Norske Slægter 1912." Boka utkom i Kristiania i 1911.Barth I (fra Kongsberg og Sachsen), s. 36-39 Barth II (Kragerø-Barthene), s. 39-43

[Gjest Hans Mathisen]

De opplysninger jeg har om mine aner Daniel Barth (min 7. tippoldefar), f.1607 i Weisbach, Meissen, Sachsen og d.1656 på Kongsberg, overbergmester på Kongsberg, far til Johannes Barth (1633-1674), som var far til Christian Barth (1672-1727), byfogd på Kongsberg og far til Ingeborg Marie Barth (1711-1764), har jeg fra et arbeid av Arthur Skjelderup: "Ingeborg Marie Barth Meyer, f. Muus, og hennes ascendenter. Slægtshistoriske meddelelser". Dessverre har jeg ikke notert utgivelses-sted eller -år.Den Barth-familien jeg nevnte, som fikk dette etternavnet etter et forslag fra presten i forbindelse med en dåp for ca 100 år siden, har ingen kjent tilknytning hverken til Kongsberg- eller Kragerø-Barthene.Med vennlig hilsen.

[Gjest Egil Thee Danielsen]

Jeg skjønner ikke riktig hvordan Daniel Barth kan være både fra Weisbach og fra Meissen. Siden Weisbach vel ikke er kjent i videre kretser for noe som helst — bortsett fra å ha fostret stamfaren for slekten Barth i Norge — har man tilsynelatende valgt et sted i Sachsen som slår litt bedre an; Meissen, som ligger på den gamle hovedveien til Leipzig (ca 25 km nord-vest for Dresden), er naturligvis verdenskjent for sin porselen.Den nevnte flisa av en bok ble for øvrig utgitt i Christiania i 1923. Jeg vil ikke konkurrere med Skjelderup når det gjelder diskrepanser for fødested og dødsdato. Dersom Meissen og 1656 beviselig er korrekt, vil det bare tjene til å oppgradere min kritiske holdning overfor egne (sekundær!)kilder.Det jeg selv finner mest interessant når man tar for seg tyskere som kom til Norge innenfor tidsrammen til prosjektet «Innvandring til Norge 1536-1814», er f.eks.• Hva slags sosiokulturelle kår de kan antas å ha kommet fra i daværende “Tyskland”? • Hypoteser om hvorfor de emigrerte, og • Hva utposten Norge kunne by på av bedre vilkår.Hvorvidt man så skal vurdere hvilken suksess en “innvandrer” hadde gjennom å se på de følgende generasjoner, finner jeg høyst diskutabelt, og det av følgende grunn: En Daniel Barth eller en Friederich Ludwig Konow kan i et flergenerasjonsperspektiv påstås å være strålende springbrett for senere karrierer, mens en innvandrer som f.eks. “bare” fikk tre døtre, måtte se sitt navn forsvinne — kanskje til fordel for en annen innvandrer. Disse døtrene ble kanskje “giftet inn” i en overklasse som igjen nettopp besto av etterkommere etter framgangsrike innvandrere, f.eks. i “Den Berømmelige Norske Handel-Stad Bergen”. Kan en slags navnemytologi kaste blår i øynene på oss? I hvilken grad skal etterfølgende “dynastier” (slik jeg selv uttrykte det forleden dag) være av relevans for dette innvandringsprosjektet? USA og Det osmanske riket kan virke som ekstremtilfeller når det gjelder å være sin egen lykkes smed. Her spurte man ikke om referanser eller stamtavler. Er sosiologiske innfallsvinkler for tyskeres etablering i Norge innbakt i prosjektet?Jeg mener å kunne hevde at det faktisk i endel tilfeller var kvinnen med det tyske navnet og hennes families forbindelser som ga den “lokale innvandreren” — f.eks. fra Jølster til Bergen — et sosialt løft. Hun og hennes slekt er imidlertid blitt anonymisert gjennom patriarkalske navnetradisjoner. Av og til er det overraskende å se hvilken “agnatisk forblindelse” som fremdeles hersker innenfor visse genealogiske kretser.Jeg håper at dette svært lovende prosjektet tar høyde for slike problemstillinger — eller at de i det minste står på diskusjonsagendaen. Dermed kan man senere uærbødig skumme den fløten man trenger for eget bruk og innenfor egne rammer… På bakgrunn av det som er framkommet under debattnr. 218, virker det hele litt “løst i sammenføyningene”, noe som uten tvil skyldes det vidtfavnende temaet og f.eks. dårlig grunnlagsforskning i tyske arkiver — Weisbach blir til Meissen, etc. Prosjektlederne selv fortjener all ros for at de våger seg på et slikt emne.Så må man vel i første omgang undersøke nærmere hvor Daniel Barth egentlig ble født. Fra det tidspunktet han dro nordover og til Meissen i det hele tatt ble noe begrep, gikk det for øvrig rundt 100 år. Kan man her snakke om mer eller mindre ufrivillige anakronistiske projiseringer?For at ovenstående også skal komme prof. Sogner et aliae for øre, legger jeg inn en henvisning under debattnr. 218 hvor et eventuelt svar vel også hører hjemme. Forhåpentligvis klarer denne maskinen å laste inn “Sjå alle tema” før jeg sovner i kveld… I praksis ligger for tiden over 95% av debattforumet i dvale!

[Gjest Henning Hellstrøm]

Mikael Sundt skrev i 1891 boken 'Familien Barth' som tar for seg Barther tilbake til 1206. Boka har hovedfokus på Norge.

[Gjest Egil Thee Danielsen]

Jeg har i mine arkiver notert meg følgende bok: Alfred Huhnhäuser: «Die deutsche Einwanderung in Kongsberg», Schriftenreihe im Auftrag des Reichskommissars für die besetzten norwegischen Gebiete. Heft 1, [Oslo?] 1944, 160 s. — men har aldri hatt den i hende. Det er kanskje fristende å avskrive en slik bok, men det kan vel hende at utgiveren hadde andre mål med denne boken enn forfatteren?Huhnhäuser, som titulerte seg Dr., skal for øvrig også ha bedrevet genealogisk forskning under sin tid i “besatt område” — med en tyskættet familie som emne. Også her kan det jo hende at denne mannen faktisk har foretatt arkivstudier i Tyskland som kan komme norsk genealogisk forskning og/eller Innvandrerprosjektet til gode — særlig hvis de undersøkte arkivene gikk opp i røyk under krigen.