[#3074] Fuldmægtig Celius

[Gjest Sølvi Lerfald]

Ved en dåp i Danmark i 1831 er en av fadderne omtalt som fuldmægtig Celius. Er det noen som vet hvilket yrke "fuldmægtig" er på denne tiden? Definisjonen av "fuldmægtige" i Kalkars ordbok kan tyde på at fuldmægtig er det samme som sakfører, men det hadde vært greit å få vite mer om begrepet. Dersom det betyr sakfører, finnes det opptegnelser over sakførere i Danmark (à la opptegnelsene til Finne-Grønn)?

[Gjest Egil Thee Danielsen]

Siden nå Celius er i ferd med å forsvinne ut i periferien, våger jeg meg på en liten utredning.Fullmektig er et oversettelseslån (calque) fra kansellispråket latin, dvs at ordet plenipotens (“en som kan [gjøre] alt, en hvis makt er full”) utvidet med et suffiks, ikke fins belagt i klassisk latin, men er oppstått i mellomfolkelig samkvem på midten av 1600-tallet, og det omtrent samtidig i flere europeiske språk. Dersom ordet således ikke kom i vanlig bruk før på 1700-tallet i vår del av Europa, er det rimelig at det ikke er adekvat belagt i Kalkar.Dermed er det allerede implisitt sagt at den som har en fullmakt, kan opptre og handle på en annens vegne — alt fra en ambassadør for en stat til en innenfor et spesielt område bemyndiget person i en institusjon eller som ansatt i et firma. (Dette ble visst litt kansellistilaktig…)En fullmektig er derfor ikke nødvendigvis en advokat — en fullmektig prosederer ikke en sak for en rettsinstans — mens en advokat naturligvis meget vel kan være en fullmektig, dvs en juridisk utdannet person med makt til å gjøre opp mellomværende for en stat eller et firma, jfr. f.eks. rettsfullmektig, en advokat med spesielle fullmakter til å føre en sak for en person.Jeg vil tro at en fullmektig på den tiden det her er snakk om, kan være en spesielt betrodd person i et firma, en som f.eks. er ansvarlig for større innkjøp eller for undertegnelse av kontrakter på vegne av ledelsen.

[Gjest Sølvi Lerfald]

Takk for innspill i grevens tid, Egil! Og takk for utredningen. Jeg er enig i at fullmektig kan betegne flere typer jobber og ikke nødvendigvis en utdanningsbakgrunn. Siden sist har jeg funnet "fuldmægtig" som stillingsbetegnelse i danske departement. Carl Fredrik Simony som er utdannet jurist, blir i 1837 kancellist i Indenrigsministeriet, i 1841 blir han fuldmægtig, i 1843 kontorchef og i 1848 departementschef (før han ender opp i en politisk karriere som bl.a. kulturminister!). Her virker det som om fuldmægtig er et trinn i en departemental karrierestige. Men det utelukker jo ikke at fuldmægtig også ble brukt på andre måter.Grunnen til at jeg spør er selvfølgelig at jeg ønsker å vite hvem denne Celius er. At han er en av dem som hører til i mitt slektsoppsett er helt sikkert, men jeg vet altså ikke eksakt hvem han er. Har han en utdannelse, regner jeg med at det vil være lettere å finne ham. Jeg hører gjerne fra deg igjen, Egil, og fra andre som kan belyse denne problemstillingen.

[Gjest Egil Thee Danielsen]

Jeg foreslår at du ber noen om å slå opp i Dahlerup: «Ordbog over det danske sprog», utgitt i København i tiden 1918-1956. Dette er ikke noen vanlig ordbok, men et verk i 28 ganske røslige bind.Hva angår navnet Celius, er det ganske bestemt en latinisering av et eller annet uten at jeg har noen formening om hva utgangspunktet kan være. Når Bergsäter i Sverige blir til Berzelius og Ryssby til et psuedo-gresk Rhyzelius, kan man vel si at mulighetene er legio. Embetsmenn i Sverige og Danmark flyktet gjerne fra patronymene og tok seg selvbestaltede fullmakter ved å stylte seg opp onomastisk. Men den svenske rikshistorieskriveren Celsius måtte pent gi avkall på den latinske endelsen da han ble adlet. Liksom Linnæus ble hetende von Linné, ble Celsius til von Celse. Adel og ridderskap hørte på en måte sammen, og innen det militære fantes det ingen latinsuffiksnykker.

[Gjest Sølvi Lerfald]

Og dermed gir jeg utfordringen videre: Hvem har mulighet til å slå opp i Dahlerup: Ordbog over det danske sprog?Egennavnet Celius opptrer i flere former, både med C, S og Z og med både en og to l`er, osv. Det er minst to måter navnet har oppstått på. Den ene er latinisering av navnet. Den tyske presten Michael Celius, som var til stede ved Martin Luthers død, latiniserte sitt navn. (Og det skulle jo passe, navnet har en himmelsk betydning!). Hans far het i følge et gammelt tysk leksikon, Czöltz. Navnet kan også ha sin opprinnelse i stedsnavnet Celle."Min" fuldmægtig Celius er helt klart en etterkommer av presten Hans David Celius, f. 1718 i Øksnes, som dro til Danmark og giftet seg der.

[Gjest Bjørn Davidsen]

Denne H.D.C. som du nemner, fødd i Øksnes, var han son av Hans D. C. f.1684 i Bergen?

[Gjest Sølvi Lerfald]

Ja, han var eldste sønn av nevnte Hans David Celius. Vi mener imidlertid at han er født i 1681 og ikke 1684 og at han er født i Sunnfjord, der faren, som også het Hans David Celius, var fogd. Har du andre opplysninger? (I tilfelle flere innlegg, spørsmål osv., jeg er bortreist noen dager. Håper jeg fortsatt er godt over streken når jeg kommer tilbake!).

[Gjest Bjørn Davidsen]

Eg har ikkje opplysningar som seier direkte at han var fødd i Bergen; det såg berre slik ut. Det som står på ei liste innflyttarar til Øksnes som eg har fått frå Johan Borgos (han arbeider med folk der), er:171/323u: Hans David Celius, f. 01.11. 1684, d. 03.11. 1760. Inn 1716 gift, ut 1753 gift til Skjærstad.Foreldre (par 323u): Lars Davidsen Celius og Elsebe Larsdtr Wilchen, Bergen.Gift 1) med 172/Johanna Opdahl (1687-1721), født i Ringerike.Gift 2) 1722 i Dverberg med 176/Anna Brønlund (?-1766), født i Dverberg.Eg har sjølv intet forhold til desse folka; såg dei berre på lista som eg ein gong fekk i høve et arbeidd med bergensarar som flutte nordover. Difor veit eg heller ikkje noko meir enn dette. Men det gjer kan hende Johan B. på Sortland. Eg har adressa hans, om du vil ha kontakt.

[Gjest Sølvi Lerfald]

Jeg har tidligere vært i kontakt med Borgos og har også lest bygdebøkenes hans fra Øksnes, men takk for tipset likevel. For ordens skyld, opplysningen om at far til Hans David, f. 1681, het Lars Davidsen Celius er ikke riktig. Han het Hans David (eller muligens Davidsen)Celius og var fogd i Sunnfjord. Moren het ganske riktig Elsebe Larsdatter (Lauritzdatter) Wilchen. Hun brukte også sin stefars navn, Withmann.