[#3103] Peder Olsen fra Sogn gift med Sebjørg Markegaard

[Gjest Arne Olav Egner]

Handelskar Peder Olsen fra Sogn ble i 1791 gift med Sebjørg Olsd. Markegaard i Hemsedal. (Kilde Hans Flaten; Hemsedals Slektshistorie 1693 - 1923 s 118). Kan noen hjelpe meg med å finne ut hvor han kom fra og hvor jeg kan finne mer om hans slekt. Arne Egner.

[Gjest Jo Rune Ugulen]

Ettersom han vert gift i Hemsedal er det vel mest nærliggjande å starta leitinga i Lærdal prestegjeld. Det har gjennom heile historia vore ein del samband mellom Lærdal og Hemsedal.

[Gjest Lars E. Øyane]

Er det nokon som har arbeidd med dette spørsmålet? Det hadde vore kjekt å veta før ein set i gang...! Kva opplysningar ligg elles føre om Peder Olson (alder, namn på born for oppkalling m.m.)?Med venleg helsing,Lars E. Øyane

[Gjest Knut Bryn]

Kan det være dette paret vi finner på "Halbiørshus" i 1801? Husstanden ser slik ut: Peder Olsen, 52 år, gift 1. gang, "Bonde og gaardbeboer" Sebør Olsdtr., 40 år, gift 1. gang, hans kone Bergit Pedersen, 18 år, "Deres børn" Sven Pedersen, 14 år, "Deres børn" Gunil Pederdtr., 8 år, "Deres børn" Margit Pedersdtr., 3 år, "Deres børn" I tillegg hadde de tjenestejenta Margit Larsdtr., 15 år og drengen Nils Ellingsen, 22 år.Det er jo noe som ikke stemmer her. Hvis Peder og Sebjørg faktisk ble gift i 1791, er vel neppe de tre eldste barna fra dette ekteskapet. Enten er årstallet feil eller så er akkurat denne delen av opplysningene i FT feil. Jeg fant ingen andre Sebjørg i FT 1801 som kunne passe. Prøvde med navn som bebynte på Seb-, Seeb- og Sæb-.Så til spørsmålet fra Lars. Vet noen om bygdebokarbeidet for Nes også omfatter Hemsedal? Bygdeboka derfra er jo fra urtiden og temmelig brysom å finne fram i.

[Gjest Arne Olav Egner]

Takk for at dere tar dette spørsmålet fram fra glemselen. Ut fra det jeg husker å ha lest i Bygdeboka så var Sebjørg enke med 3 barn fra første ekteskap. De 3 har følgelig blitt anført med feil far. Farsnavnet er angitt i bygdeboka. Handelkaren Peder Olsen fra Sogn (Lærdalsøyra?) hadde vært på en handelstur på Østlandet (kanskje til Drammen) og var på hjemveien blitt syk (ødelagt bein?), og ble tatt hand om av enka Sebjørg, oppholdet ble jo som vi ser permanent. Nå har jeg ikke boka for hånden, men jeg husker at Hans Flaten skrev noe om at min tipptippolderfar Peder i følge muntlig tradisjon har sagt noe om at han ikke kunne bidra fysisk i gardsarbeidet, men at han skulle hjelpe Sebjørg med å styre med augo. I vår tids terminologi en administrator?. For meg er det fortsatt ukjent hvor han kom fra, og jeg håper derfor fortsatt på hjelp. Hadde det i kildematerialet stått spesifikt at han var fra Lærdal så hadde jeg gått videre med å søke på hva som jeg kunne finne ut om hva som er angitt senere i livet på andre steder for 4 til 6 stk. Peder Olsen i riktig aldersgruppe. Slik forholdet er nå, uten gode spor er en slik teknikk ikke holdbar. Noen nye spor? Arne

[Gjest Arne Olav Egner]

En liten tilleggsmelding. Margit Pedersdatter er trolig oppkalt etter sin mormor Margit Gudmunnsdatter Gudem. Jeg kan også forstå at Knut Bryn synes at det er vanskelig å lese originalen av Hans Flatens bygdebok. Men den er rikere på bakgrunnsstoff/muntlig tradisjon enn mange mer moderne bygdebøker. F. eks. angir han at presten Boyesen? over en periode på 20 år? ikke tok seg bryet med å føre kirkebok. Er dette riktig så burde det være av interesse å finne fram til en eventuell rapport fra en bispevisitas.

[Gjest Lars E. Øyane]

Først ei opplysning til deg, Knut Bryn: Bygdebokprosjektet for Nes og Flå omfattar ikkje Hemsedal, so der lyt me nok klara oss med det som finst...Ved skiftet etter Knut Olson Øye i Lærdal i 1817 opptrer Peder Olson Halbjørnhus i Hemsedal som kreditor. Folketeljingi frå 1801 syner at Knut Olson Øye då var 57 år, jordlaus husmann og smed. Kan dei ha vore brør?Kanskje bygdebokskrivar Kåre Hovland i Lærdal (kaare.hovland@laerdal.kommune.no) har svaret på dette spørsmålet?Med venleg helsing,Lars E. Øyane

[Gjest Knut Bryn]

Når det gjelder Bøyesen, så ser det ut til at Arne Olav har rett. I alle fall er det en lakune i kirkebøkene for perioden 1822-1834. Heldigvis er døpte registrert, men det er dårlig med andre data. Hvis dette skyldes manglende innsatse fra Ulrik Bøyesen, må det vel ha vært viet plass i bispenes visitasprotokoller.Historien om Peder Olsen som fikk omsorg hos enka i Hemsedal, og som ble på gården lengre enn planlagt, er jo litt rørende. Det er morsomt å ha slike overleveringer om og fra fjerne forfedre. Men nettopp derfor bør man kanskje være litt på vakt. Når man studerer originalkildene grundig, viser det seg av og til at ikke alle detaljene i slike familietradisjoner er helt korrekte.

[Gjest Lars E. Øyane]

Ole Knutson (1712-1781), frå Grøndal i Hemsedal, var gardbrukar på Kvamme nedre i Borgund, Lærdal. Han var gift med Gunnhild Jensdotter (1727-1776) frå Hauge i Lærdal. Bygdeboki for Borgund nemner to born:* Knut Olson, f. 1744, budde på Øye, Lærdal* Jens Olson, f. 1747, ukjendKyrkjeboki for Lærdal er mangelfull for åri kring 1750, so det er vel ikkje utenkjeleg at dei òg hadde ein son Peder f. kring 1750 som busette seg i Hemsedal. Eit indisium er kreditortilhøvet i skiftet etter Knut Øye, eit anna er det faktum at eldste dotteri til Peder Olson vart døypt Gunnhild. Og alderen til Peder passer dessutan heilt perfekt!Er problemet løyst?Med venleg helsing,Lars E. Øyane

[Gjest Arne Olav Egner]

Takk for god hjelp så langt. Dette ser ut til å være riktig. Jeg har håp om å få noen kommentarer fra bygdebokprosjektet i Lærdal. En merknad om basis for historien som forteller hvorledes Peder kom til Markestad. Historien er gjengitt i og nedtegnet av Hans Flaten som skrev bygdeboka for Hemsedal. Det er så langt jeg har sett ingen familiebånd mellom HF og min egen forslekt i Hemsedal. Med andre ord er historien ikke en del av en familiekrønike. Det er mer enn 2 år siden jeg sist leste boka, men jeg mener å huske at HF anga at det var muntlig tradisjon gjennom moren som var kilde til denne og andre historier han rundt 1920? gjenga i boka. Kan hende kan andre med boka i hylla korrigere min hukommelse. Det ser jo nå ut til at Peder hadde nær slekt i Hemsedal, spennende. Jeg håper på mer informasjon, og vil gi informasjon dersom jeg får den fra andre kilder. Med håpefull hilsen Arne