[#3255] 'Gale personer' på 1500-1600-tallet

[Gjest Wenche Blomberg]

Kopiert fra # 625:Wenche Blomberg, Oslo, 25.04.00 11:03 Er det noen som har kommet over opplysninger om gale personer (sinnsvake, rasende, ubendige e.l. betegnelser) fra 1500-1600-tallet, ut over det som finnes hos Beyer/Hofnagel?

[Gjest Greta Storm Ofteland]

Hallo. Jeg vet om flere personer som ble erklært ""..gått fra sine sanser". Dette fra offentlige protokoller fra midten og slutten av 1600. Men det kunne være greit å vite hva du er ute etter. Navn eller kilder? Er dette en undersøkelse eller oppgave av et eller annet slag? Hilsen Greta Storm Ofteland

[Gjest Rune de Lange]

Spørsmål til Wenche Blomberg. ER Blomberg slekten din i fra Bergen?. Min 4x tippoldemor heter Giertrud C. Blomberg født 1748, død i mai 1825 Bergen. Noe felles slekt??

[Gjest Wenche Blomberg]

Både kilder og personer er av interesse. Grunnen til at jeg er ute etter gale personer så langt tilbake, er at jeg arbeider med et prosjekt om utviklingen av særinstitusjoner/dårekister. Jeg antar at det kan finnes stoff i rettshistoriske kilder, men siden det er som å lete etter nåla i høystakken, har jeg et lite håp om at noen av leserne her kanskje kunne ha dumpet over noe tilfeldig. Alle bidrag mottas med stor takk. Ta gjerne også direkte kontakt: wenche.blomberg@jus.uio.no.Til Rune de Lange: Etternavnet stammer i mitt tilfelle fra Bohuslän.

[Gjest Bjørn Davidsen]

Albert Joleik nemner ei svært tragisk sak frå ei øy uti Sunnfjord ein stad, i boka om Flora, kor kjerringa var galen og drepte kallen ei natt han ikkje hadde surra henne. Trur grannane måtte ta seg av henne, men det veit eg ikkje sikkert. Om du har eit faksnummer, kan du truleg få kopi av den saka - om den har interesse.

[Gjest Greta Storm Ofteland]

Hallo Wenche. Jeg kontakter deg på e-mailadressen din. Hilsen Greta

[Gjest Wenche Blomberg]

Til Bjørn Davidsen: Det er alltid interessant å se hva det kan handle om. Du kan gjerne benytte faksnummer 2285 0252.Til andre: Takk for alle innspill. Jeg tar gjerne imot flere. Kanskje noen har snublet over uttrykket "dårekiste" også?

[Gjest Hans Mathisen]

Hallo Wenche!Ad. sinnsykepleie før i tiden: Bygdebokforfatteren Lorens Berg forteller i sin bok om Hedrum i Vestfold om en Reier Olsen (ca 1717-1784,en av mine aner), hvis første hustru (av tre totalt) ble sinnsyk på sine gamle dager. Reier hadde ektet enken Margrethe Pedersdatter (1701-1755) på bruket Gunnersrød under Hagenes og var bruker der ca 1743-84. Lorens Berg skriver (sitat): "Reiar lever i ætte-traditionen, men hans minde er ikke godt. En stor, sterk kar, drivende i arbeid, men med haardt gemyt. Hans skal ha knækt stedsønnen Per som senere kunde ha tat bygselen fra ham. Og da hustruen Margreta blev sindssyk og vilde gjøre det av med sig, gik Reiar i smien, smidde en jernkjetting og lænket hende til væggen." Ja, det var da, det, og ikke nå - - . MVH

[Gjest Bjørn Davidsen]

Eg har no funne saka og sender den i morgon. Den er frå 1750 - og er skikkeleg sterk. Det skal vere 6 sider i tingboka som er grunnlag for det Joleik skriv. Eg veit ikkje kva tinglag dette låg i, med det hende på øya Skorpa i Kinn sokn, Ytre Sunnfjord.Kjerringa hogg mannen i bringa med ei øks så han døydde av det. Forsvararen meinte det var mannen sjølv som hadde av "uforsigtighed foraarsaget sig den arriverede ulycke" - med di han ikkje batt henne! Dommen enda med at ho møtte møte full mannebot - og "hændes Nærmeste frender" skulle "holde hende i forvaring - - til tryghed for Publikum". Skriv Joleik.Elles er "dårekiste" nemnd i Bergen byleksikon som eit anna namn på Dollhuset (av nty. dol, gal). Det vart oppretta i Bergen 1762 som Bergens og Norges første institusjon spesielt laga til for pleie av sinnsjuke. Dollhuset låg i Teatergata på Engen (ved Nøstet) og fekk avløysing i 1833 av Bergens mentale Sygehus.Før dollhuset var oppretta, vart dei sinnsjuke halden innesperra i kjellaren under Rådhuset. (Kjelde: Bergen byleksikon: Dollhuset, s. 156.)

[Gjest Wenche Blomberg]

Til Hans Mathiesen: Det som kunne være av interesse, var hvilken KILDE Lorens Berg har brukt for denne historien.

[Gjest Wenche Blomberg]

Til Bjørn Davidsen. Kommentar til din påstand "Norges første institusjon spesielt laga til for pleie av sinnsjuke". Det stemmer nok ikke. Den tradisjonelle historieskrivingen på dette området er grunnen til at jeg holder på med dette prosjektet. Derfor er det også KILDENE som er viktige. Hva andre har skrevet og påstått om psykiatrihistorien, har jeg ganske bra oversikt over.

[Gjest Bjørn Davidsen]

Om det såg ut som "min påstand", var det ikkje meint som det. Eg skreiv berre om det som stod i Bergen byleksikon; difor gav eg det opp som kjelde. Eg kan elles seie mykje om den tradisjonelle historieskrivinga og feil ved den, men skal ikkje gjere det her... Du skal få faksen seinare i dag. Så får du ha lukke til med å få fram sanninga.