[#3291] Født like før Ålesund brant

[Gjest Egil Thee Danielsen]

I Kommunal informasjon fra Ålesund kommune er det lagt ut noen “historiske fakta” omkring bybrannen 23.01.1904 — angivelig sitert fra Ålesund byleksikon. Jeg har dessverre ikke tilgang til denne boken samtidig som jeg savner en helt sentral opplysning:Gikk arkiver/kirkebøker tapt i brannen?Jeg søker etter Arnljot Neraas, født i Ålesund ca 1902-03 som sønn av en skreddermester.

[Gjest Kristin Øveraas]

Lenge siden du spurte, men jeg svarer likevel:Nå finner du Arnljot Gudmund på nett i scannede kirkebøker: født 18. feb, døpt 31.mar 1902, sønn av skreddermester Anders Gerhard Neraas (1875) og hustru Astrid Eugenie (1876).Se side 174 i Ålesund Ministerialbok 1894-1906.Se også Gard og slekt for Tomrefjord, side 153.

[Gjest Egil Thee Danielsen]

Bedre sent enn aldri! Her er det tydeligvis ingen foreldelsesfrist for forespørsler! Heller ikke for takk, håper jeg!Jeg har et tilleggsspørsmål – og et crux – når Kristin først har trukket denne lenken opp fra glemselen.Arnljot Gudmund – det siste navnet er det ingen som visste om! – hadde en søster Gunvor som skal være født 01.03.1905, også i Ålesund. Hun har stor etterslekt, og det er fra den eldste nålevende at jeg har fått høre at Arnljot døde 3-4 år gammel. Men da er det rimelig å spørre om han også døde i Ålesund, eller om han døde i Kristiania dit familien skal ha flyttet ”etter at de mistet alt i bybrannen”. Men brannen i Ålesund fant jo sted 23.01.1904. De har tydeligvis ikke hatt så stor hast med å flytte, desto mer som man skulle tro at det var behov for en skreddermester i byen under gjenoppbyggingen. Familien flyttet senere til Rjukan hvor Neraas drev en blomstrende skredderforretning takket være Norsk Hydro.Gir ”Ålesund Ministerialbok 1894-1906” også opplysning om når og hvor Astrid giftet seg med Gerhard Neraas?Et tankekors: De opplysningene man får fra diverse fjerne slektninger er ofte inkonsistente, og man lurer av og til på hvor mye tid man skal bruke på å legge alle disse ”fargeløse” puslespillbrikkene. Arnljot G. var en firmenning av min far, så han hører jo hjemme på slektstreet – selv om han angivelig døde av lungebetennelse som barn. Når det tar så lang tid å legge alle brikkene fra bare hundre år tilbake i tid, hva da med alle de barna som døde i ung alder for 150-200 år siden! For diverse undersøkelser i ettertid av en slekt (sosiale forhold, statistiske analyser, navnegiving, etc.), er jo også disse ”uproduktive grenene” av betydning.Jeg har f.eks. ”kontant” fått høre fra russiske slektninger at et konkret tidlig dødsfall er ”uinteressant”, men mye tyder på at familien ble oppløst nettopp pga av dette. Mannen bosatte seg i Kina (hvor det tidligere i flere storbyer fantes betydelige russiske kolonier). Og på spørsmål til en amerikansk slektning (som nå er død) fikk jeg i siste liten innhentet opplysninger om at tvillinger døde kort tid etter fødselen. (Det var jo litt påfallende at et enebarn var født flere år etter ekteskapsinngåelse). Og Knut Bryn opplyste overraskende i lenke nr. 3523 at der i gården var det et barn til! ”Men”, som han skriver, ”hun døde vel tre år gammel (begr. 9.7.1864), så hun er neppe til mye hjelp”. Nettopp spørsmålet om hva det er å hente i slike tilfeller, har opptatt meg litt. Slektsgransking innebærer vel også å registrere barn som dør ”i sped alder”, ikke bare å vise hvem som faktisk førte en slektsgren videre? Jeg har også eksempler på slektninger som påstås å være død i ung alder, mens de i virkeligheten var familiens ”sorte får”, de hadde stukket av og bosatt seg i utlandet hvorfra etterslekt plutselig dukker opp som troll av eske.Jeg burde kanskje ha etablert en egen lenke for dette tankekorset.PS: Ang. nevnte lenke 3523, er det fremdeles mange spørsmål som består, selv om Nina Møller Nordby i lenke 14479 faktisk har løst 1/3 av problemet! Mangelen på foreldelsesfrist i Digitalarkivets debattforum sammen med muligheten for adekvate søk i eldre debatter burde vi alle være takknemlig overfor!

[Gjest Inger-Johanne Indrestrand]

Iden scannede kirkeboken for Ålesund1894-1903 står ekteviet 2.nov.1898 Anders Gerhard Neraas, Vestnes og Astrid Eugena Jensen, Ålesund. Fedre gardbr,Anders Andersen Neraas, Vestnes. Barber Johannes Danielsen, Ålesund. Jeg skal lete videre og se om jeg finner dødsfallet til Arnljot. Hilsen Inger-Johanne.

[Gjest Grethe Flood]

Hei Egil!Hvis du går inn her http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_id=2683 på ministerialbok for Ålesund 1894-1903, ekteviede 1898, s. 130, ektepar nr. 49, vil du se at Anders Gerhard Nerås og butikkjomfru Astrid Eugenia Jensen ble gift den 2.11.1898. Som brudeparets fedre er oppgitt Anders Andersen Nerås og Johannes Danielsen (!).Hilsen Grethe

[Gjest Grethe Flood]

Jo, da, her dukker Gunvor Aasta opp, født 7.3.1905, døpt 50.4.1905 i Ålesund, datter av skreddermester Anders Gerhard Neraas og hustru Astrid Eugenie, f. Jensen. Får vanligvis ikke lenker fra skannede kirkebøker til å funke, så jeg viser til ministerialbok for Ålesund, 1894-1896, s. 248, fødte kvindekjøn, nr. 45. Du kan klikke deg inn herfra http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_id=2682

[Gjest Grethe Flood]

En liten trykkfeil - april har fått 50 dager...Ha en fin dag!Mvh Grethe

[Gjest Egil Thee Danielsen]

Takk for alle henvisningene!Joda, faren het Johannes Danielsen, men hadde mellomnavnet Falch. Johannes var oppkalt etter en ugift onkel som tidligere eide den eiendommen hvor Kvikne’s Hotel i Balestrand nå ligger. Astrid var en ”uekte” datter, og moren hennes hadde allerede to barn da hun var 20 år gammel. Da hun fødte Astrid, var hun 25 og enke. Som Inger-Johanne opplyser, var Johannes barbér, men angivelig også urmaker, skuespiller og tannuttrekker, og han drev sikkert også andre blodige virksomheter liksom barberskiltene tidligere gav vitnesbyrd om. Fargerike folk i gamle dager! Hans ”ektefødte” datter ble Norges første kvinnelige barbér, og lauget stilte opp med faner under hennes begravelse i 1953. Mannen hadde også en sønn (f. etter Astrid!) som reiste til Amerika for der å dø i en trafikkulykke, hvilket jo er litt mindre fargerikt. Etterkommere er helt i det blå. En datter reiste til St. Petersburg og fikk en sønn med en russisk general(?). Jeg har hatt et par etterlysninger i DA omkring grenen etter Johannei far, Anton, som døde svært ung. Enken, en lensmannsdatter, satt igjen med 4 barn, overlevde sin mann med over 60 år og fikk ytterligere 6 barn i 2. ekteskap. Hva angår den russiske offiseren, så opptrer han på et bilde som frimurer med høy grad i et ’Craft Chapter’ (’Provincial or District Grand Chapter’) under ’English or Scottish Constitution’ et eller annet sted i verden. Dette kan man lese av hans mureriske bekledning. Men heller ikke mere.Hele grenen har like mange spørsmålstegn som den har fargeklatter – inkludert mureriske...

[Gjest Inger-Johanne Indrestrand]

Hei. Nå har jeg kikket litt i de kirkebøkene som ikke er kommet på Digitalarkivet enda.Arnljot Gudmund Neraas døde i Ålesund 27.jan. og ble begravet 1.febr.1908. Jeg klarte ikke å tyde dødsårsaken, men det første ordet var Mening.--- Vi har Sunnmørsposten på mikrofilm, der fant jeg dødsann. Vor kjære lille Arnljot Gudmund døde 27.ds.nær 6 Aar gml. Astrid og Gerh. Neraas Begravelsen foregaar fra Hjemmet, Borgundv. 19. Kl.12 Lørdag.Jeg lette etter Utflytting, men fant ikke den filmen, men de bodde her iallefall til 1908. Hilsen Inger-Johanne.

[Gjest Egil Thee Danielsen]

Tusen takk! Det var nok hjernehinnebetennelse som jo er litt forskjellig fra lungebetennelse! Hvis det var et ord til, kan det kanskje vise til typen av meningitis – hvis man den gang virkelig kunne diagnostisere forskjellen.Nok et par brikker lagt!