[#3661] Christiania Garnison

[Gjest Aase R.Sæther]

Kva var dette? Eg finn ein 26-åring som reiser frå Stryn i 1859 med dette reisemålet. Noko militært er det vel, men kva meir? Er det ein stad han ville bli verande over lenger tid?

[Gjest Yngve Nedrebø]

Garnisonene var plassert på festningene, og soldatene som tjenestegjorde der var nok i lange perioder vervede soldater. Normalt synes vervingsperioden å ha vært 7 år, men man kunne ta en ny periode om man ønsket det, og en del av garnisonssoldatene var nok over 60 år gamle før de takket av.I perioder var garnisonskompaniene hentet utenfra, f.eks. like etter Strilekrigen, da Delmenhorstiske Regiment ble hentet til Norge for å gjøre garnisonstjeneste i Bergen og Trondheim, seinere også Kristiansand og Kongsvinger.

[Gjest Tore H Vigerust]

Christiania garnison holdt til på Akershus festning. Per 1859 hadde de Etterstad som øvingsområde. Hilsen Tore

[Gjest Aase R.Sæther]

Takk begge to! Dersom verveperioden var 7 år, burde min Simon Lasseson Hjelle gjerne vere der i 1865 - er dei militære talde på vanleg måte i denne tellinga, eller?

[Gjest Yngve Nedrebø]

Jeg er enig i at det burde være mulig å finne ham i 1865 siden det lar seg gjøre å søke over hele landet etter fødested.Jeg har søkt i Christiania på gevorben og soldat, og får tilslag på 25-30 personer, men ingen som synes å kunne ligne mannen fra Stryn.

[Gjest Ingjerd van Bruggen]

Hei! Kan det også være slik at "umyndige barn" kan ha vært på Garnisonen? Jeg har ved et anmeldt dødsfall i Trøgstad på 1840-tallet funnet et notat hvor det står: "...hvorav 2 umyndige sønner på Granisonen i Kristiania". Hva menes egentelig med "umyndige" her, og hvor unge kunne dem være før de ble sendt til Garnisonen/militæret? Hilsen Ingjerd :-)

[Gjest Tore H Vigerust]

Christiania garnison ble finansiert av Christiania by, og dets soldater var gjerne innkvartert i Christiania, på Akershus festningsplass eller i forstedene. Festningsplassen, forstaden Grønland mm. ble en del av Christiania i 1850-årene, så soldatene burde derfor finnes igjen i folketellingen 1865 ett eller annet sted. Men fortsatt bodde noen i Aker. Når umyndige hører til garnisonen kan det henge sammen med at de har arbeid der, f eks marketenteri ol. Tore

[Gjest Ellen Fakset]

Det er mulig at nevnte person(er) har hatt militær tilknytning, men i tillegg fantes det en menighet i Christiania kalt Garnisonsmenigheten.

[Gjest S Sandsmark]

Har i en Afgangsliste (kirkebok) funnet:Ole Olsen 17 år- Til Garnisonen i Kristiansand april 1827, -Retriert etter udtjent tjeneste,med pas datert 21 april 1832. Hans bror 20 år vervet seg også samtidig.Når myndighetsalder var 25 år så er det klart at umyndige kunne bli soldat.Var selv umyndig da jeg ble innkalt i 1961-så noe mysterie er detikke med umyndige i Garnisonen.

[Gjest Ingjerd van Bruggen]

Hei S. Sandsmark. Det var mindreårige jeg skulle ha skrevet i mitt innlegg tidligere, ikke umyndig. Men svaret på hva som er umyndig og hva som er mindreårig har jeg fått svar på i en annen debatt. Det var jeg som blandet, og trodde at mindreårige (som det stod i mitt notat fra anmeldte dødsfall) var de som var under konfirmasjonsalder, dvs. da 2 av sønnene som var 7 og 10 år. Jeg syns liksom det var litt lav alder for å reise i militæret - selv den gang. Så jeg beklager at jeg tidligere har uttrykt meg så galt! Hilsen Ingjerd :-)

[Gjest Ebbe Bielefeldt]

Dengang var det almindeligt at officerer indskrev deres sønner i hæren. Derved havde de en længere anciennitet og kunne hurtigere stige i de militære grader. Jeg er stødt på officere der blev indskrevet i hæren som 5 årige.

[Gjest John Strøm]

Man hadde også små barn som tjenestegjorde i militæret. Bl.a. på skip, hvor de hentet krutt til kanonene. Dette var vanskelig tilgjengelig med trange ganger av sikkerhetsgrunner så man hadde småbarn til denne oppgaven.Jeg har lest at det i slaget ved Trafalgar var med flere hundre småbarn. Mvh John

[Gjest Aase R.Sæther]

Tilbake til Simon Lasseson; hadde Christiania garnison oppdrag i utlandet, slik at han kan tenkjast å vere der i 1865? Og har Garnisonen kyrkjebøker eller andre register der eg kan finne han dersom han er død før 1865?

[Gjest Tore H Vigerust]

Christiania garnison holdt til, som nevnt, på Akershus festning, sammen med alle de andre militære avdelingene på festningen, om jeg ikke tar feil. Festningsområdet inngikk i Garnisonsmenigheten, også kalt Slottsmenigheten, og har egne kirkebøker i Statsarkivet i Oslo. Bøkene starter såvidt jeg vet i 1734, i forbindelse med en omorganisering dette året av menighetsgrensene i og omkring Christiania. Fra dette år besto Garnisonsmenigheten ikke bare av festningsområdet, oftest kalt Hovedtangen (inkludert senere Vippetangen), men også av Grønland. Men som sagt, kildene finnes. Garnisonens arkiv (som også burde være i Statsarkivet i Oslo) gir svar på om garnisonen hadde avdelingen utenlands i 1865. Hilsen Tore

[Gjest Nina Møller Nordby]

Er det noen som fant ut om garnisonen hadde avdelinger utenlands i 1865?