[#3890] Arent Arentsen, igjen.

[Gjest Aage J.H.Dybvik]

Tidligere innlegg om Arent Arentsen som bygslet jord i Meløy 1747 bragte inn navnet Sperstad (gård?). Etter selv å ha søkt i arkivene firnner jeg en rekke navn lik navnene i Arentsenfamilien, men med Sperstad som gårdsnavn. Er det noen som har kjennskap til Sperstadnavnet. Jeg finner det ikke i bygdebøker fra Meløy eller på gamle kart. Vennlig hilsen Aage.

[Gjest Lars Johannessen]

Du finner Sperstad gård både under O. Ryghs Norske Gaardsnavne (her i DA) og i folketellingene. Gården ligger i Rødø prestegjeld og Rødø sogn, nærmere bestemt nær Jektvik.

[Gjest Aage J.H.Dybvik]

Hjertelig takk Lars. Det var raskt svar. Det er riktig adresse du oppgir, så det er riktig gård. Jeg må nok en tur på biblioteket. Vennlig hilsen Aage.

[Gjest Aage J.H.Dybvik]

Nu, alle mine venner i forum! Statsarkivet i Trondheim har gitt meg følgende opplysninger: "I et innrulleringsmantall fra 1755 i Nordlands amts arkiv, finner vi innført under Sandvigen i Meløy fjerding: Aren Arensen, født i BERGEN, 36 år gammel, gift, "frisk", "boendebrug". (Nordlands amt,Ra1,innrulleringsmanntall 1855)" Dette skulle tilsi at Aren(t)Aren(t)sen ble født omkring 1719. Hvem var Aren(t)sens foreldre? Forskere i Bergen og andre! Jeg trenger hjelp til å finne det ut! Belønningen står fast den! Vennlig hilsen Aage.

[Gjest Solfrid Vestaberg Ormøy]

Jeg fant en Arent som er født 1721 i Bergen, døpt 03 jan 1721 i DK. Foreldre var Ole Arentsen, skrædder og Mætthe Lambertz.Han du noe annet å gå etter som kan bekrefte foreldrene? Hvem var Arent gift med?

[Gjest Solfrid Vestaberg Ormøy]

Når jeg leser ditt tidligere innlegg om Arent så blir jo mitt bidrag bare en dråpe i havet, samt at disse opplysningene var jo gitt fra før :-))

[Gjest Aage J.H.Dybvik]

Takk allikevel Solfrid. Bare fint at du er med. Så vidt jeg kan se så var det Brit Frank,Rüsselheim,Tyskland, som først var ute med Ole Arentsen,g.m. Mæthe Lambertz. Deres sønn Arent er født i 1721, og det er det nærmeste jeg er kommet hittil.Vi må vel kunne anta at opplysningen fra Riksarkivet i Trondheim om at Arent var 36 år ved innrulleringen i 1755 er riktig. Da skulle fødselsåret være 1719, eller hva? Finnes det lister a la dagens flyttemeldinger fra den tiden, eller kunne folk reke rundt som "snørlause jarsteiner" på den tiden uten å måtte sende melding noen steder? Hva sier våre historikere om det? Jeg føler at vi er svært nær en oppklaring og ber alle som kan være med.Jeg er selvsagt også interessert i å vite litt mer om Mæthe Lambertz. Hvem var hun og hvor kom hun fra? Vennlig hilsen Aage.

[Gjest Per Helge Seglsten]

Årstall i kilder som f.eks militærrullen fra 1755 behøver ikke å være riktig på året. Det er stort sett et slingringsmonn på et par år i hver retning, selv om det i dette tilfellet sannsynligvis er Arent selv som har oppgitt alderen sin.Per Helge

[Gjest Aage J.H.Dybvik]

Hei igjen Per Helge og alle dere andre. Jeg ser nå at den Arent som er sønn av Ole og Mæthe er døpt i januar 1721. Da kan vi vel regne med at han er født året før - altså i 1920. Dermed er aldersforskjellen på de to "Arenter" bare ett år. Det gjør jo parret Ole og Mæthe svært interessant, men jeg kan jo ikke anektere dem uten videre til mine tip,tipp.......foreldre. Jeg håper på flere oppdagelser og innspill som kan bekrefte eller avkrefte om parret er det rette. Jeg takker dere alle som har vært- og er med i letingen på det hjerteligste. Hilsen Aage.

[Gjest Geir K Eide]

Det er vel ikke usannsynlig at Ole Arentsen og Mæthe Lambertz giftet seg i Domkirken siden barna er døpt der.Den første jeg finner av barna deres er døpt i mai 1719.Når det gjelder digitalarkivet sine gifte og døpte i Domkirken går de kun f.o.m.1719 så langt jeg kan se.Kirkebøker på mikrofilm for Domkirken går ifølge :riksarkivet.no/Mikrofilm//Kataloger mikrofilmkort.htmlfra 1719 og utover.Om bøkene før 1719 er tilgjengelige i Statsarkivet eller Riksarkivet vet jeg ikke.En har tidligere, i denne spennende historien, vært inne på om Arent kom fra miljøet rundt det " tyske kontor" på bryggen.Disse folkene sognet vel helst til Mariakirken ,som var for tyskættede i Bergen.Så vidt jeg kan se av den ovenfor nevnte oversikt ang. kirkebøker på mikrofilm begynner disse fra 1740.Jeg finner ingen som er døpt i Mariakirken rundt 1720 i Digitalarkivet.Hvor disse bøkene (om de finnes) befinner seg vet jeg heller ikke ,men de kan sikkert andre svare på.Håper ikke dette setter en demper på en utrolig ivrig hjelperskare.mvh Geir K Eide

[Gjest Per Helge Seglsten]

Men om Arent var sønn av Ole Arentzen, skulle han vel blitt kalt Arent Olsen, selv om de var tidligere ute med å forlate patronym-prakisen i byene.Per Helge

[Gjest Per Helge Seglsten]

For øvrig kan vel Ole Arentzen sjekkes ut, dersom det finnes skifte etter ham hos Statsarkivet i Bergen, og han døde etter 1747. Da vil det nemlig sannsynligvis stå om Arent (sønnen) bodde i Nordland. I begravelseslistene til Digitalarkivet er det ikke mulig å finne noen Ole Arentzener (eller lignende) som passer. Men skiftet kan jo finnes likevel.Per Helge

[Gjest Erlend E. Mæhlum]

Hei! Det finnes en Arent Arentsen i Drengar innflytta til Bergen, som ligger på digitalarkivet. Kanskje han er den samme som du finner i Bergens borgere på 1700-tallet? Lenke

[Gjest Aage J.H.Dybvik]

Jeg har lastet ned alle fedre/ektefeller med Arent til fornavn i den arkiverte periode for "Døypte i Bergen 1668 - 1815". Til sammen 90 personer. Av disse er det bare 3 som har døpt sine sønner Arent.Disse er Arent Ridder, Arent Segelchen og Arent Lanchenov. Deres sønner er døpt hhv. i 1681, 1683 og 1730 og kan utelukkes etter de siste opplysninger om "min" Arents alder. I tillegg ville vel neppe noen av deres sønner fått annet enn sin fars etternavn (slektsnavn,skjeldent)? Det som gjenstår som det heteste navn for øyeblikket er da Ole Arentsen og Mæthe Lambertz med sin Arent. Hvor ble det av ham? Kan noen hjelpe meg med å finne løsningen på det?Ellers er jeg helt og fullt enig med de som mener at jeg har fått en helt utrolig (og uventet?) hjelp. Hjertelig takk alle sammen! Vennlig hilsen Aage.

[Gjest Britt Frank]

Da har du nok oversett en - 14/5-1722 blir en Aarent døpt i NK, foreldre: Jacob Aarentsen og Thrine Caspersdtr. Hverken disse to eller Ole A./M. Lambertz er å finne under vigde/døde i Bergen. Bortsett fra en Cathrine Caspersdtr. som dør i 1763, hun var da enke. Dette hjelper kanskje ikke videre, bidrar vel heller til å gjøre forvirringen komplett...

[Gjest Aage J.H.Dybvik]

Hei Britt! Fint at du enda er med. Siden jeg skriver Aage med to a-er har jeg for vane å lese to a-er som å. Det var jo ikke en helt uvanlig skrivemåte i gamle dager. (Ikke glem at jeg har passert 77 år) Slik har det vel vært i dette tilfelle også. For øvrig tror jeg Per Helge er inne på det eneste "saliggjørende" nå, nemlig å finne ut om det er foretatt noe skifte etter Ole og Mæthe dersom det finnes i Statsarkivet i Bergen.(Det er vel også et byarkiv i Bergen ?). Jeg drister meg til å skrive til dem begge og ber om hjelp. Jeg har lurt litt på skrivemåten ved at Ole skriver sitt etternavn med z (Arentzen).Var det vanlig i den tiden, eller er det "noe utenlandsk" over skrivemåten? Etter som Ole og Mæthe ikke finnes blant vigde/døde i Bergen må man vel anta at de kommer fra et annet sted og reiste fra Bergen i sin tid? Eller hva? Hilsen Aage.

[Gjest Erlend Mæhlum]

Konen til Ole Arntsen er kanskje hun som dør i 1731, ett barn av Ole Arntsen dør i 1726, 7 år. Kanskje da er ett skifte etter kona ca 1731/2? Da vil du kanskje finne ut hvilke barn som levde, men ikke komme noe videre av den grunn.Erlend

[Gjest Terje E Skrolsvik]

Ett lite tips. Sjekk Arent skrevet Aarent under døpte i bergen. Det gir i alle fall flere muligheter. Terje

[Gjest Per Helge Seglsten]

Dette må da være en het kandidat (selv om det har vært så mange framme nå at jeg ikke skal forsverge at han ikke er nevnt før): ID: 41151 døpt: Nov 04 1722 Aarent Henrich, far: Aarent Henrich Stuvitz, mor: Mallene Andersdtr, døpt i: NKDet dør en AH Stuwitz i 1736, som kan være faren, og en i 1780 som ikke er sønnen etter alderen som er oppgitt, men som neppe er faren heller.Malene Andersdatter finnes det 12 stykker av, som er døde etter 1722.Lykke til! Per Helge

[Gjest Eva Hadeler-Jacobsen]

Ja nå ble jeg interessert. Magdalene Andersdtr. Schumacher og Aarendt Henrich Stuwitz er mine 5.g. Tipp. Den Arendt Arendtsen som etterlyses, kan være bror til Magdalene Christine Aarendsdtr. Stuwitz f. 5/3-1713 død 9/1-1787, gift med Kongelig bevilling 1737 med Conrad Christian Krûger 1714-1786. Løytnant Stuwitz fra Petershagen ved Wesen, hadde ihvertfall 2 barn, foruten Aarendt Henrich Stuwitz født 1681 død 1737, borger 2/8-1706, kjøpmann fra Minden. Søster: Cathrine I. Stuwitz født 26/5-1680, gift i Petershagen med Joachim Krüger fra Hannover nær Oldenburg, Brennevinsbrenner. Deres sønn Conrad Christian Krüger 1714-1786 giftet seg altså med sin kusine Magdalene C.Arendsdtr. Stuwitz i 1737. Der var mange barn i disse familiene. Jeg arbeider med endel av disse nå, skal se hva jeg får gjort i neste uke. Se også: Geseller i Bergen 1675-1763: Arend Hinrich Stuitz, Minden, seit 1688, Geselle bei Herman Moritz, re.11. Verw. im Leppen, Eksamen 10/2-1697. Drenger innflyttet Bg. 1671-1760: Arend Hinrich Stuwitz, Minden, Farsnavn: Hinrich Christopher Stuwitz, Brygger, tjente hos H. Brûnning, ankom sommeren 1688 med Skipper Cornelius Hanssen, Holmegården.Er usikker på om denne Arend er min 5.g.t. eller Løytnant Stuwitz som jeg har fått oppgitt som far.

[Gjest Aage J.H.Dybvik]

Takk Erlend for tipset, men jeg er litt usikker på om det er Mæthe Lambertz det siktes til.Jeg vet ikke hvor ansett skreddere var på den tiden, men håndverkere generelt var ansette folk. Jeg tror derfor at Mæthes navn ville ha blitt protokollert - eller tar jeg feil? Når det gjelder barnet til Ole Arnesen på 7 år som døde 1726 så kan det være en av tvillingene deres (Philip-gutt og Ahled-pike)som ble døpt 24.mai 1719.Her stemmer antall år. Tipset ditt Per Helge må jeg få mer ut av! (Men tror du faren ville gi avkall på etternavnet Stuvitz ved å la sønnen hete Aarensen?).Vennlig hilsen Aage.

[Gjest Aage J.H.Dybvik]

Hei Eva. Mitt siste innlegg er faktisk skrevet mens du la inn ditt, så ditt innlegg ble først lest da jeg skulle ta en titt på mitt siste. Jeg tror ikke "ditt" folk også er "mitt" folk , men dette må jeg se nærmere på. Kjempeartig at du vil bidra med hjelp til en gammel "kaill" med å finne sine røtter. Jeg er overbevist om at vi for min del beveger oss svært nær de riktige navn. Det gjelder bare å søke på rett plass. (Er ikke forskning å prøve og å feile, om att, og om att til man finner det man søker etter?). Vennlig hilsen Aage.

[Gjest christian arentz]

Ifølge Christian Koren Wibergs "Hanseaterne og Bergen", s. 178, fantes det en kirkeforstander Arent Arentz dengang byen brant i 1702. I 1704 ble borgervæpningen til "Det kontorske kompani" rekonstruert med befal bestående bl.a. av løitnant Arent Arents (s. 194). Kanskje dette kan være til nytte?

[Gjest Per Helge Seglsten]

Du vil finne en del Bergens-kilder fra 1720-1731 på denne adressen: http://www.genealogi.no/kilder/bergenindex.htmlHer vil du finne igjen både Arent Ridder (skipper), Arent Stuwitz (kjøpmann) og en Arent Arentsen, som står oppført som megler.Ellers er det ikke godt å si hvorfor et navn som Stuvitz ikke er beholdt (om det nå er rette karen). Men det har jo skjedd mange ganger at slike familienavn er sluppet. Jeg mener det er da mange Hansener og Olsener blant oss slektsforskere som finner rike og kjente slekter når vi graver oss tilbake gjennom generasjonene.Per Helge

[Gjest Tore H Vigerust]

Det er hyggelig at debattantene her i dette forumet anvender eboka Bergens borgerskap på 1720-tallet (www.genealogi.no/kilder/bengenindex.html). Det har vært meningen at teksten skulle være systematisk, om enn ikke komplett. I løpet av høsten og vinteren vil teksten gradvis utvides, slik at borgerfortegnelsen dekker perioden fra 1700 til 1730. Jeg kan nevne en liten nyvinning som dette arbeidet har gitt: I sommer var det mangeinnlegg vedrørende personer som het Arent Ridder. Det viser seg at den A.R. som var borger på 1720-tallet, som oftest ble kalt Arent _Rødder_ i kildene. Jeg antar at rødder er en språklig variant av det nedertyske redder, og er et parallellord til det norske "rydning", med andreord et stedsnavn eller terrengbeskrivende ord. Hilsen Tore