Herjedalen-Kjente og ukente Herjedøler 15- og 1600-tallet

[Johan M Setsaas]

Starter en egen tråd med Herjedøler, kjente og ukjente, fra 15- og 1600-tallet.

 

Først en liten generell innledning om Herjedalen:

 

Herjedalen ble som kjent avhendet til Sverige i 1645 til sammen med Jemtland. Dog skiller Herjedalen seg noe fra Jemtland i den forstand at landskapet var sterkere knyttet til Norge en hva Jemtland var. Historisk kan en med rette hevde at Herjedalen var en del av det egentlige Norge i gammel tid.

 

Edv. Bull: "Jemtland og Norge" (1927. Ny utg.1970), skriver om Herjedalen, side 134(1970 utg): "Mens Jemtland hørte til Uppsala erkestift, lå Herjedal som bekjent gjennom hele den katolske tiden under Nidaros erkestol, hvilket igjen vil si at det- i motsetning til det nasjonalpolitisk delte Jemtland- var helt norsk"

 

Selv fra svensk hold, gies det en hvis anerkjennelse til at Herjedalen var mer norsk en svensk: Bull, side 134 (1970utg): "Den kjente Jemtland og Herjedals forskeren, lektor Peter Olsson oppsummerer i 1900 (..etter å ha undersøkt vel 45 gravhauger i Herjedalen..) følgende: detta tyckes giva en antydan om, att befolkningen kommit från vester "

 

Bull skriver videre (s.137, 1970 utg):

"Sikkert nok er det i hvert fall at Herjedalen har erkjent, ikke bare lagmannen i Trondheim, men også selve Frostatinget som sin øverste domstol (D.N.1, nr. 1122)

 

I 1535, sender også Herjedølene fullmektige til Trondheim for å delta i kongevalget (D.N.10, nr.689)

 

Administrativt, kan det se ut som om Herjedalen var en egen forlening, og som at det i de eldste tider, var en egen fogd i landskapet. Bla. nevnes Torstein Skjeldulvssønn som ombudsmann (vel fogd) i Herjedalen i 1404. Senere ser det ut som om Herjedalen var administrativt forbundet med Gauldalen. I den siste perioden med norsk styre, opptrer igjen egen fogd for landskapet.

 

I 1404, omtales Torstein Skjeldulvsson som ombudsmann i Herjedalen (D.N.21, nr. 231) http://www.dokpro.ui...b=17056&s=n=

 

I 1464, fikk Henrik Jenssønn (Gyldenløve) overdratt kronens lehn "Støwredals fylke" som brugeligt Pant for sig og Arvinger, indtil Kongen har betalt de 800 lette Gylden, som Hr. Henrik har udlagt for at löse sig af svensk Fangenskab. (D.N.3, nr. 865) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3163&s=n&str=

 

Av senere beskrivelser, er det all grunn til å tro at dette også omfattet Selbu og Herjedalen. I teksten til diplomet, heter det også: " …Støwredals fylke

meth alle sinæ tilliggilse..". Det virker som om Austråt familien satt med dette "pante lehnet" helt til Fru Inger på Austråts pantelehn i 1541 ble lagt til "Slottslehnet" (NRR I, side 60), kun med et avbrudd (1525?) der Trond Benkestokk synet å inneha Herjedalen, og med avbrudd for de perioder erkebiskopen satt med Herjedalen.

 

I 1525 (?) sitter Trond Benkestokk med Herjedalen i forlening.http://www.vigerust....de_1525len.html.

 

I 1528 sitter Fru Inger på Austråt med bla. Stjørdal i forlening. Skjønt Herjedalen ikke nevnes utrykkelig, har antagelig Stjørdal her også inkludert Herjedalen.Året etter, omtales i hvert fall Herjedalen som Fru Ingers len. (D.N.9, nr.614 (1528) ) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=8766&s=n&str=

 

I 1529, blir Nils Lykke forlent med Fru Ingers len, bla Herjedalen (D.N.9, nr. 649) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=8801&s=n&str=

 

I 1531, får fru Inger på Austråt igjen Herjedalen i forlening, etter en overenskomst mellom henne og svigersønnen, Nils Lykke (D.N.5, nr. 1062) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5664&s=n&str=

 

I 1532, forlener Kristian II erkebiskop Olav Engelbregtssønn med hele Trondheim stift og Jemtland, dog således at Stjørdal, Selbu og Herjedalen skulle ligge under domkapitlet (D.N.8, nr. 664) http://www.dokpro.ui...b=8001&s=n&str=

 

I 1532, erklærer erkebiskop Olav Engelbregtssønn seg villig til å opplate Herjedalen, så snart Trondheim by blir overlatt til erkebiskopen igjen (D.N.8, nr.696)http://www.dokpro.ui...?b=8033&s=n= I Erkebiskopens senere feide, inntar han Jemtland, og har sannsynligvis gjort det samme med Herjedalen. I 1535 tiltaler almuen han som om han var lensherre (D.N.10, nr.689). Rimelig å tro at erkebiskopen sitter med Herjedalen inntil han forlater Norge i 1537.

 

Noen senere fogder i Herjedalen:

 

1520- Nils skredder, Hr. Nils Henrikssøns tjener/fogd. Han brakte inn skatt fra Selbu og "Herjedalsjern" fra Herjedalen. Mao er det all grunn til å anta at han var Hr. Nils Henrikssøns fogd nettopp i Herjedalen og i Selbu. (NRJ, bind I, side 557, 579)

Side 557 (1520)http://da2.uib.no/cg...did=17=

Side 579 (1520) http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=nrj&sideid=299&storleik=

 

1552 (?)Olav Olssønn, omtales som fogd, i et brev utstedt i Jemtland, men av innholdet i brevet, vil det mest logiske være at Olav Olssønn var fogd i Herjedalen, og ikke i Jemtland..(?) (D.N.16, nr.636) http://www.dokpro.ui...b=14120&s=n=

 

(Før 1589) Erik Nilssønn. Omtales i et diplom fra 1594 (Christer Kallin: Herjedalsbrev 1531-1645), side 67.

 

1589-1597- Hans Lauritssønn (S.T.Dahl: Embetsmenn… side 126, NHD, bind 4, side 97 ff)

 

1602 Nils Hanssønn. Omtales i diplom fra Hede i 1602 . (Christer Kallin: Herjedalsbrev 1531-1645), side 82.

 

1604 Hans Lauritssønn. Omtales under diplom fra 1603, men som ble tinglest i 1604 under nærværelse av Hans Lauritssønn . (Christer Kallin: Herjedalsbrev 1531-1645), side 87.Han nevnes ellers i en rekke diplomer 1604-1608 i ovennevnte skrift. I følge S.T Dahl, side 126, satt han også som fogd her i 1611.

 

Med tanke på den videre rekken av fogder, henvises det til S.T. Dahl, Embetsmenn i Midt Norge i tiden 1536-1660 (1999), side 126 og 127.http://www.nb.no/utl...baebdb7b69f8fc5

[Johan M Setsaas]

Det finnes en god del kilder tilgjengelig, også online, for å kartlegge genealogien i det gamle Herjedalen. Jeg vil med dette prøve å samle noe av det som ligger der ute, samt spille inn noen kjente og ukjente Herjedals slekter, og personer.

 

Tore Vigerust startet arbeidet med å samle, og systematisere kildene til slektshistorien i Herjedalen. Samtidig hadde han også et prosjekt med å samle og systematisere gårdsnavnene (navnegårdene) i landskapet. Han reiste også sågar rundt i landskapet, for å selv ta dette i øyesyn. Dessverre fikk Tore som vi vet, aldri gjort dette ferdig Link til Tore V. samling av kilder til Herjedalens slekts- og gårdshistorie, 1500-1645: (Denne inneholder også avskrift av "skipsskatten" for Herjedalen 1557-59) http://www.vigerust.net/jord/herjedalenindex.html

 

Når det gjelder diplomer, finnes de fleste diplomer som vedrører Herjedalen tilgjengelig i D.N. I tillegg, er det utgitt et eget Diplomatarium for Jemtland og Herjedalen, kalt JHD ( Jämtlands och Härjedalens Diplomatarium, bind I-III). Denne serien inkluderer trykte, men også utrykte diplomer).

 

I 2009 ga Christer Kallin ut Härjedalsbrev 1531-1645. Dette er en samling av trykte, og utrykte brev som vedrører Herjedalen. Denne er tilgjengelig online her http://www.riksarkiv...rjedalsbrev.pdf

 

Noen 15- og 1600 talls Herjedals slekter/personer:

 

Hans Aasen på Røros, den første finneren av malmen på Røros, skal etter tradisjonen ha kommet fra Myren, eller Myrgården i Tennes i Herjedal. Hans bakgrunn diskuteres bla. i det gamle forum her: http://da2.uib.no/cg...&spraak=n#anker

 

Adelsslekt Hvithatt fra Norge ? Abr. Alb. Hulphers beskriver i sin "Samlinger til en beskrifning øfwer Norrland om Jämtland (1775)", side 32, om Lofsdalen i Herjedal:

 

"Berettelsen er afwen at denne tragt bliwit først bebodd før 200 år sedan af 2:ne hitflyttade norrske adelsmän wid namn Withatt"

 

Boken ligger online her: http://books.google....epage&q&f=false

 

Bagge personer i Herjedalen: Det nevnes flere Bagge personer i Herjedalen, og som selvfølgelig nødvendigvis ikke trenger å være beslektet med hverandre.Skipsskatten fra 1557-59, nevner en Lasse Bagge i Hede i Herjedalen (NLR, bind 6, side 285). I denne forbindelse, er det interessant å merke seg at erkebiskop Olav Engelbregtssønn hadde to stk Lasse Bagge i sin tjeneste. En av disse benevnes kun Lasse Bagge, og nevnes i årene 1532-1534.(OER, side 11, 31, 50, 59). Den andre, benevnes Lasse Nilssønn Bagge, og nevnes i årene 1532-1534 (OER, side 11, 31, 50)

 

En av disse, er vel også identisk med den Lasse Bagge som nevnes i D.N.12, nr.517 (1532) http://www.dokpro.ui...b=10974&s=n=