Gunder Jonsen Bringsvær - en Benkestok ?

[David Widerberg Howden]

Har noen oversikt over hvilke kilder Valand brukte i artiklene fra 1957 og 1960?

 

Hva er så argumentene for at mannen var Jon Nilsen Skak?

Og hva er argumentene for at det er Jon Eivindsen Skinsnes?

 

Eller finnes det andre aktuelle kandidater?

[Helge Berntsen]

Hei David, og takk for din interesse og vilje til å gjøre et nytt forsøk på å løse noen av de evige gåtene innen Sørlandsgenealogien. Kildelisten til Skarpeid er lang og omfattende, og de færreste har vel tilgang til mye av dette materialet. På den annen side så har jeg selv også en lang kildeliste til mitt arbeid, men når den skal knyttes til enkeltopplysninger om personer, så er det ikke alltid sammenhengen er like klar, og det gjelder kanskje også Skarpeid, og Skagestad for den saks skyld. Som Kristian Fjeldsgård påpeker, så er nok den godeste Valand en sentral person her, men så vidt jeg kjenner til er heller ikke hans arbeid tilgjengelig på nettet - kanskje en ide for vår gode og ustoppelige entusiast Wangensteen ? Jeg har også notert meg at Wilhelm Lassens arbeid omkring "Norske slekter" blir lagt ut på nettet snart iflg. Kristian Hunskaar, og der kan det jo kanskje dukke opp noe av interesse. Jeg åpnet denne tråden med en advarsel til amatører som meg selv om å ta for gitt og kopiere tilfeldige slektstavler på nettet, en felle de fleste av oss går i når vi blir for ivrige. På den annen side så bidrar det jo til at et stort antall hypoteser kommer frem, bl.a. de spørsmålene vi nå sitter igjen med her:

 

Hvem var Jon Nilsson Skakk gift med ? Hvem var Gunder Jonsen Bringsvær gift med ? Hvem var Jørgen von Ansbach gift med ? Hvem var Ingeborg Gundersdatter gift med ? Og hva finnes det av dokumentasjon som kan gi svar på disse spørsmålene som har vært endevendt av et antall engasjerte personer mange ganger før, men som har endt opp med et antall forskjellige og avvikende konklusjoner. Også Skarpeid har henvisninger til at Jon Nilsson Skakk kan ha vært gift med en Engelbrektsdatter, og navngir henne til og med til Gunhild. På den andre siden så utarbeidet Riksarkivar Huitfeldt-Kaas en omfattende slektstavle over Skakk-familien i 1885, der han konkluderte med at Jons hustru var datter til en Ulvhild, men at dette ikke nødvendigvis var Ulvhild Brynjulvsdatter, og hustruens navn var ukjent (visstnok med ref. til DN I brev 802), om jeg har notert riktig. Det er heller ingen bevis for at denne hustruen var datter av Engelbrekt Staffansson, noe som bl.a. ble sterkt imøtegått av nestoren Tore Vigerust. Til støtte for antagelsen synes det å være noen betenkninger gjort av redaktørene for Dansk Adels Aarbøger fra 1884-1917, Hiort-Lorenzen og A. Thlated, som muligens også forårsaket publiseringen av anerekkene tilbake til de gamle kongene i de såkalte Dypvågbøkene i sin tid. Disse betenkningene kjenner jeg imidlertid ikke nærmere til. Men det må vel være Valand som har forårsaket ideen om et andre ekteskap med Ingeborg Gundersdatter ! Her må det foreligge en forveksling av den førstnevnte Jon Nilsson Skakk evt. gift med Engelbrektsdatter, og hans dattersønn Jon Nilsson til Overgård og Øvre Eiker, som var samtidig med Ingeborg Gundersdatter, men gift med Gunhild Stoffsdatter - noe jeg personlig måtte love hr. Vigerust å korrigere i mine filer, etter at han hadde påpekt til det uendelige at han stadig ble gjengitt med feil hustru ! Antagelsen om at Jørgen Ansbach var gift med en Bringsvær-dame kommer vel fra det faktum at Hardangergodset var delt mellom Ansbach og Bringsværfamilien, og senere pantsatte Sigrid Bjørnsdatter Bringsværdelen i 1582 til Ansbach-familien, som enke etter Gunder Jonsens sønnesønn Gunder Jonsen d.y. Så her råder det en viss tidsforvirring. Jørgen Ansbach levde fra 1520-1598, og var muligens gift med en datter av Ingeborg Gundersdatter, absolutt ikke en tidligere generasjons dame fra Bringsvær. At Ingeborg Gundersdatter var gift med Jon Eivindsson Skinsnes bygger vel dels på at hun trolig hadde eierdeler i Skinsnes etter Jons død, og at Bringsværfamiliens gård Skaregrøm kom i Jon Eivindsson Skinsnes eie, uten at jeg kjenner dokumentasjon til noen av disse eierskiftene. Eiendomstvisten som ble behandlet i retten i 1574 vedrørende Langsæ og Tingstveit bidrar heller ikke til noen avklaring omkring dette. Og Jon Eivindssons forfedre er så langt meg bekjent ukjente, men Eivind Ljotsen er en antatt far. Jeg kjenner heller ikke til om noen har søkt gjennom de såkalte Agderbrevene for mulige henvisninger til noen av de berørte eiendommene. Jens Bentsen Stausland satt med 3 huder pantegods i Skaregrøm i 1624, muligens av Jon Eivindssons tidligere eie. Den Eivind Jonsson som Skarpeid referer til er en sønn av Jon Eivindsson og forhåpentligvis Ingeborg Gundersdatter. Ved skiftet etter den barnløse Sigrid Anundsdatter 2/10-1453, referert til i DN XVIII brev nr. 70, ble 10 månedsmatleier av hennes eiendom i Skaregrøm i Fjære utlagt til hennes søstersønn Gunder Kittelsen, mens hennes svogers datter, Elin Eilevsdatter arvet 2,5 månedsmatleier. Ellers så havnet den beryktede rådmannen og ordføreren i Skien, Engel Jensen, på Skaregrøm etter å ha blitt avskjediget i 1614, og han skal ha vært eier av 5 huder, trolig etter Ansbach-familien. Den driftige rådmannen satt også med flere av Bringsvær/Ansbach-familienes eiendommer.

 

Til slutt vedrørende Skinsnes så satt Nils Simonsen Strengereid med 1,5 hud i 1624, antagelig nedarvet etter faren Simon Lauritsson Ormestad, gift med Ragnhild Syversdatter. Jon Eivindsson var trolig bror til Aase Eivindsdatter, som var gift med Bent Hemingsson, og mor til Nils Bentsen, som ble Ingeborg Gundersdatters andre ektemann. Nils var bror til den tidligere nevnte Jens Bentsen, og far til Ingeborg Nilsdatter - som var gift med Tore Vroldsen, som senere fikk tilkjent 0,5 hud i Skinsnesfisket på sin hustrus vegne, i en dom vedrørende åsetesretten til Mosby. Ved skiftet til Ole Bjørnsen Spilling 13/4-1640 på Lande i Halse inngikk "15 engelsk" i Skinsnes, senere overdratt til Nils Syversen iflg. en avtale inngått i 1627. Og i 1610 satt Jakob Syversen Ramlet med 5 geiteskinn i Skinsnes "på sin brors barns vegne". Kan det være en forbindelse mellom disse tro, som ihvertfall ikke er oppdaget hos meg tidligere ! Jeg håper disse notatene fra en amatør også kan bidra til at andre kan se noen nye sammenhenger, selv om de ikke er behørig kildebelagt og suget av eget bryst :-)

[Lars Løberg]

Her var det mange spørsmål, men heldigvis finnes det råd. For de som trenger støttehjul til syklingen, har Per Reidat Christiansen skrevet om og analysert disse problemene til bunns. Så her er det bare å kaste seg over tastaturet og melde seg inn i Norsk Slektshistorisk Forening.

[Helge Berntsen]

Foreningen har nå fått et nytt medlem, Lars. Takk for dine gode råd.

[Lars Løberg]

Foreningen har nå fått et nytt medlem, Lars. Takk for dine gode råd.

 

Det var et godt valg, Helge. Og artikkelen jeg snakker om har arbeidstittelen "Fra Fjære i Aust-Agder: Fakta, feil og fiksjon om

Åmund Persson i Lia og Bringsvær-ætten". Den ligger, så vidt jeg vet, på vent for utgivelse i et av de førstkommende heftene av NST.

 

Velkommen som medlem.

Mvh Lars

[Helge Berntsen]

Som en foreløpig kommentar, Lars, så er vel dette et av foreningens store kommunikasjonsproblemer i dagens e-samfunn. Ved innmelding mottok jeg NST XLII-hefte 2, produsert 2009 (2010). Når du så nevner at den artikkelen som interesserer meg "ligger på vent for utgivelse i et av de førstkommende heftene av NST", så vil vel det i beste fall si innen 6-12 måneder; d.v.s. en evighet i mitt tidsperspektiv. Visst er det stas å motta et oransje tidsskrift i postkassa et par ganger i året, men kanskje det er på tide å vurdere alternative kommunikasjonsmåter. Ikke minst når man leser foreningens årsmelding, og formannens klageskriv om elendig økonomi takket være styrets beslutning om å distribuere boken "Segltegninger" gratis til medlemmene, samtidig som det henvises til et overarbeidet styre og en rekke praktiske problemer som har tatt fokus bort fra det primære slektsarbeidet. Norske portoutgifter kan ta knekken på mang en forening, så hvorfor ikke legge publikasjonene på nett fortløpende, så kan de som ønsker en papirutgave for sine samlinger betale kostnaden for det - om interessen er stor nok ?