[#6235] Ambrosius og Augustinus FLOR ?

[Gjest Wenche Østen]

Er det noen som vet noe om den prestefamilien fra Våle i Vestfold. Her er alt av intresse, hvem de var gift med og deres barn. Har noen også tips hvor jeg finner litteratur som jeg kan lese om denne familie. mvh Wenche

[Gjest Kristian Hunskaar]

På midten av 1700-tallet tror jeg det var en prest i Sandar (Sandeherred, nå del av Sandefjord kommune) som het Peter (Augustiniussen ?) Flor som nok hører til slekta. Han skal ha vært en noe spesiell prest, jfr. et par historier som står å lese i Lorens Bergs bygdebok for Sandar.En gang, det er mulig det var i et bryllup e.l., ble det spilt opp til dans. Det ville Flor være med på og hang fra seg prestekjolen på en knagg, hvorpå han skal ha uttalt at "på veggen henger presten, men her står Per igjen i vesten" eller noe lignende!

[Gjest Odd Ottesen]

Denne aktuelle slekten Flor blir behandlet i et par artikler i kommende hefte av NST.Hilsen Odd

[Gjest Wenche Østen]

Takk Odd Men hva betyr NST, er det Norsk slekts tidskrift? og hvor kan jeg få tak i den. På forhånd takk. Wenche

[Gjest Hans Mathisen]

Maren Olufsdatter Schjerven (f. ca 1639 på Schjerven i Lardal, Vestfold, d. 1681), en søster av min 6.tippoldefar, giftet seg med Augustinius Ambrosiussøn Flor (f. ca 1607 i Fet, Akershus, d. 1668 i Våle, Vestfold). Han var sønn av Ambrosius Augustiniussøn Flor (f. ca 1575 i Holand, Akershus, d. 1623) og hans hustru Anne Kristensdatter (f. ca 1580).Augustinius hadde tidligere vært gift med Ursula Gundersdatter (f. ca 1600 i Tønsberg). Med henne hadde han sønnen Gunder (f. ca 1640), som giftet seg med Marte Olufsdatter Schjerven (f. ca 1642 på Schjerven i Lardal, Vestfold, d. 1726), en søster av Maren, og sønnen Ambrosius (f. 1643 i Våle, d. 1683 i Våle).Som Hunskaar skriver var det ganske riktig en prest i Sandar i årene 1736-75 som het Peter Augustiniussøn Flor. Han var født i Rollag i Numedal i 1707. Faren, Augustinius Flor, var prest der og gift med Ingeborg Pedersdatter Opdal (iflg. Lorens Berg: "Sandeherred, en bygdebok"). Denne Peters farsslekt skal ha vært prester i flere ledd, så han er nok en slektning av de ovennevnte. Lorens Berg har meget pussig å fortelle om Peter. Bl.a. sier han at "han var i det hele lite skikket til prest".Forøvrig kan vi jo begge se frem til neste nummer av NST (Norsk Slektshistorisk Tidsskrift?)Vennlig hilsen Hans.

[Gjest Wenche Østen]

Takk Hans Takk for dine opplysninger. Da skal jeg ta kontakt med Norsk Slektshistoriske forening, og se om jeg kan få kjøpt neste nummer. (Jeg må kanskje bli medlem) mvh Wenche

[Gjest Erlend Eriksen Mæhlum]

Litt om slekten Flor lenger tilbake (regner med dette er samme familie) kan finnes på Tore Nygaard sin hjemmeside: http://www.algonet.se/~tnygaard/ under Akershus/Østfold.mvh Erlend

[Gjest Tore H Vigerust]

Neste nummer av NST, dvs Norsk slektshistorisk tidsskrift, vil inneholde Odds artikkel om slekten Flor, og kan BÅDE skaffes ved abonnement (kr 275 inkludert tidsskriftet Genealogen) samt ved løssalg fra foreningen, nsf@genealogi.noHilsen Tore

[Gjest Jon Anjer]

Mens du venter på Odd Ottesens artikkel:Begge de to du etterlyser er relativt utførlig omtalt i boka: Minister Finn Korens anebok av Gudrun Johnson Høibo, utkommet i Halden 1958.I bøkene oppgis også forfedre, ektefeller, barn, og hvem de var gift med.I prinsippet bør boka kunne lånes inn på hvilket som helst bibliotek. Nå ser jeg at f.eks. Deichmanske bibliotek i Oslo bare har lesesalseksemplar, mens Nasjonalbiblioteket avd. Oslo har utlånseksemplar.Får du problemer med å få lånt i boka, kan du kontakte meg på anjer@online.noHilsen fra Jon Anjer (som har dem bak i slekta begge to)

[Gjest Wenche Østen]

Takk JonNå har jeg kontaktet Nasjonalbiblioteket med forespørsel om utlån. Det er jo litt avhengig om boken er inne, hvis ikke tar jeg imot tilbudet om hjelp fra deg.Florfamilien er på min mormors farsside, jeg stamper litt der, men det ser ut som noe løsner nå. Alle har vært så snille med å komme med opplysninger.mvhWenche

[Gjest Tore H Vigerust]

Boka om slekten Koren kan leses i Norsk slektshistorisk forenings bibliotek i Oslo (Akersgata 7, åpent mandag og torsdag 11-20), i tilfelle Nasjonalbiblioteket ikke låner den ut. Hilsen Tore.

[Gjest Anne M. Gilhuus]

Hei Wenche Vet ikke om det kan ha noen interesse, men... en slektning av meg...Kirsten Bentsdtr. Bjørndalen, fra Sande i Vestfold var gift med en Augustinius Flor (Floer). De bodde på gården Skjervik i Sande, Vestfold. Hun var født i 1719, når han var født vet jeg ikke. Tror ekteskapet var barnløst. Hun var fadder for min tipptippoldefar, og sto da oppført som Madam Floer. (Hun giftet seg senere med Ole Andersen Kjekstad fra Kjekstad i Røyken) Hilsen A.M.G.

[Gjest Jon Anjer]

Når det gjelder Tore Vigerusts opplysning: "Boka om slekten Koren kan leses i Norsk slektshistorisk forenings bibliotek i Oslo" vil jeg gjerne gjøre oppmerksom på at jeg viste til "Minister Finn Korens anebok" der du finner flere generasjoner av Flor-familien (den grenen du er interessert i). I "Slekten Koren", som ikke er én bok, det er to bind, finnes det ikke noe om familien Flor (én Andreas Flor er så vidt nevnt, men uten familiesammenheng).Så vidt jeg kan se finnes Minister Finn Korens anebok ved Vest-Agder fylkesbibliotek, Rogaland fylkesbibliotek (informasjon fra Samkatalogen), ved Universitetsbiblioteket i Trondheim (og som tidligere nevnt ved Nasjonalbiblioteket i Oslo). Atskillig flere bibliotek kan ha den, men ikke nødvendigvis registrert i database på Internett.Hilsen fra Jon Anjer

[Gjest Tore H Vigerust]

"Minister Finn Korens anebok" kan også leses i NSFs bibliotek ! Hilsen Tore.

[Gjest Gitte J. Martinsen]

HeiI min manns slekt på morsiden dukker disse fyrene opp, og ved å søke i goggle på Frantz Frantzen Florentinus, kommer det opp mye infomasjon om disse. Mvh Gitte

[Gjest Berit Knudsen]

Jeg lette også etter Frants Frantsen Flor og fikk hjelp her. Det står om slekta i NST XXXVIII, hefte 1, fra 2001. Så det heftet behøver du ikke å vente på da det allerede er ute. Se innlegg 20839.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Hei!Det er nå gått omlag 2 1/2 år siden artikkelen til Ottesen og Solem kom ut (oktober 2001). I forkant av dette skrev Hans Mathisen følgende 28. august 2001:'Maren Olufsdatter Schjerven (f. ca 1639 på Schjerven i Lardal, Vestfold, d. 1681), en søster av min 6.tippoldefar, giftet seg med Augustinius Ambrosiussøn Flor (f. ca 1607 i Fet, Akershus, d. 1668 i Våle, Vestfold). Han var sønn av Ambrosius Augustiniussøn Flor (f. ca 1575 i Holand, Akershus, d. 1623) og hans hustru Anne Kristensdatter (f. ca 1580).Augustinius hadde tidligere vært gift med Ursula Gundersdatter (f. ca 1600 i Tønsberg). Med henne hadde han sønnen Gunder (f. ca 1640), som giftet seg med Marte Olufsdatter Schjerven (f. ca 1642 på Schjerven i Lardal, Vestfold, d. 1726), en søster av Maren, og sønnen Ambrosius (f. 1643 i Våle, d. 1683 i Våle).'Opplysningen om Augustinius ekteskap med Ursula Gundersdatter er svært kategorisk slått fast av Hans Mathisen. Dette ser vi av Ottesen og Solems senere artikkel som ikke finner henne kildebelagt. Ottesen og Solem har også med at Augustinius skal sønnen Gunder, Bent og Ambrosius men oppgir som eneste kilde for Gunder og Bent, at de er nevnt hos T- O. Gran i Sandsværs saga (1913).Gledigvis kom jeg i høst over en kilde som faktisk viser at 'Ursula Gunnarsdotter' var presteenke i Våle pr. 1639 (dokument datert 5. juni-21. september 1655; omtalt i NST, bd. XXXIX, hefte 3, s. 328), og dette løser gåten om hvem Augustinius var gift med, slik den er presentert av Ottesen og Solem i deres artikkel.I tillegg til dette er det gjort tilgjengelig geistlige arveskifter her på Digitalarkivet, blandt annet skiftet etter Ambrosisus Augustiniussen fra 1684. Her finnes dette både mye faktisk gull (verdi ca. 400 rd) og gullkantede opplysninger om denne slektskretsen.mvh Are

[Gjest Odd Ottesen]

Hei, AreDet var med stor glede jeg i siste hefte av NST så at du hadde funnet frem til kildebelegg for Ursula Gundersdatter, som åpenbart ble attgift med herr Augustinus Ambrosiussen til Våle. Glimrende, utmerket!Da jeg ferdigstilte artikkelen hadde jeg ikke anledning til å gjøre ytterligere undersøkelser på dette punktet, men nøyde meg med å referere til den hundreårige debatt om emnet. (Det var et punkt som ergret meg.) Og så viser det seg altså at det faktisk var Karsten Elieson som i dette stykket hadde rett. Jeg må innrømme at en generell varsomhet hos meg overfor Eliesons ymse konjekturer og påstander, nok her påvirket mitt valg om å tale for at herr Augustinus' første hustru (Ursula) helst var hans formann herr Bents datter, fremfor hans enke.Nå er i det minste hennes navn, Ursula Gundersdatter, fastslått. Og vi kan vel da anta at hennes formodentlige sønn, herr Bent Haard - en antagelse allerede Thomle gav navn til i 1893 - da er oppkalt etter Ursulas første ektemann, og at han således førte Haard-navnet videre i noen generasjoner på grunnlag av en 'ste-forbindelse'.Gir din kilde (Følkersam) ytterligere opplysninger om Ursula Gundersdatter og hennes barn i 1639?

[Gjest Knut Thorvaldsen]

Ursula som vel er datter av borgermester? i Tønsberg Gunder Olavsen (Olsen) og hustru Karen var også gift med sogneprest i Våle Bent Christophersen Haard (sønn av Christopher Nielsen og Kirstine Haard). Med han hadde hun datteren Kirsten Bentsdtr. Haard gift med handelsmann og kemner i Fredrikstad Christopher Henriksen.Ursula hadde også en søster Maren Gundersdtr. død før 1652 i Moss, gift med trelasthandler i Moss Auche Fichesønn Bennichmann.Mvh Knut

[Gjest Hans Mathisen]

Det vises i innlegg nr. 17 av Are Gustavsen her ovenfor til at geistlige arveskifter nå skal være tilgjengelige her på Digitalarkivet, og det vises til skiftet etter Ambrosius Augustinussen fra 1684. Dessverre finner jeg ikke frem til dette. Kan noen vennligst rettlede meg til dette skiftet?

[Gjest Kristian Hunskaar]

Velg type fra framsida, deretter skifteprotokoller, og så 'Skifteprotokoll for Akershus stift 1683-88' - dog får jeg bare fram ei blank side...

[Gjest Are S. Gustavsen]

Hei!De geistlige skiftene skal ligge her: http://digitalarkivet.uib.no/DA/akerskift.htm som Kristian rett henviser til, men det later til å være problemer med å laste siden. Det gikk greitt på tirsdag og onsdag tidligere denne uken. Kan noen legge ut en feilmelding om dette?Til Odd: Bent og Ursulas barn er dessverre ikke nevnt i referansen til 1639-skiftet. Jeg har allikevel et par ledetråder mht hvem dette kan ha vært, men må komme tilbake til det senere.Og mens vi venter på bedre tilgang mht 1684-skiftet etter Ambrosius Augustinissuen, kan jeg bidra med innledningen til det geistlige arveskiftet etter broren Bent Augustiniussen Haard fra 1707:No 6 Skiftebref efter Sl. Hr. Bendt Haard paa Bothne i: Thomas Gerner Proust udj thønsbergs Prousti og SognePræst til Laurenti Menighed i Tønsberg og Sembs Præstegield, Gerhard Winge, Sognepræst til Sande Præstegield, Hans Claußøn, Sognepræst for Waale Præstegield giøre witterligt, at aar 1707 dj 30 September er paa Bothne Præstegaard i Græfskabet Jarlsberg holden Registrering og wurdering effter afgangen ærværdig og vellærde Mand Hr. Bendt Augustini=søn Haard forrige Sognepræst for Bothne Præstegield efter de i Sterbboed befunden Midler, med der paa følgende Skiffte imellom Hans effterladte Børn og Arfwinger ærværdig Hr. Augustinus Haard Sogne Præst til Præsøe Meighed i Sælland og Hr. Niels Haard Medtiener til Sandhært [sandsvær] Menighed i Norge, Ambrosius Haard gammel 22 Aar, hwis Curator er hans broder Hr. Niels Haard, Christopher Haard gammel 19 aar, hwis Curator er Hr. Augustinus Haard, Aarsle Haard som er gift med Monsr Hans Jenßøn. Aase Haard, hwis formynder er Hr. Augustinus Haard, hos hwem hun ogsaa sig nu opholder, Anna Haard, hwis formynder er Hr. Niels Haard. Ved Registreringen og wurderingen war ofwerwærende ærv. Hr. Niels Haard og Monsr Hans Jensøn. Er da de forfunden og anwiiße Midler ad diß ednæfnte Dannemænd, Jens Simenshøn Giøklep, Asbiørn Waldberg og Søfren Myhre wurderit saaledis som følger: Rdlr [ort] skRede Pænge blef angifve 60 - -Een stor Sølfkande med een Kronning Christinis pengeforgyldt i logget, Vigtig 96 lod, a 2 [ort], er 48 - -Et ud pockled Bæger med Gunner Augustinißøns ogMartha Skiærvens nafn paa, af Aars tall 1674, Vegtig 10 lod a 2 [ort] 5 - -Et lidet forgyldt Sølfbeger med laag paa og Jb Hansßøns nafn vegtig 7 1/2 lod a 2 [ort] 3 3 - Et lidet bæger med O: A: F: og Christian Lemvigsnafn paa vegtig 7 1/2 lod 3 3 -Een udpockled Sølfskaal med B: A: S: H: og Aarstal 1682woeg 4 1/2 lod a 2 [ort] 2 1 -Een dito med Peder Ottesøns nafn af aartall 1656 wegtig 8 lod a 2 [ort] 4 - -Et Saltkar med nafn Christian Dop, wog 5 1/2 lod a 2 [ort] 2 3 -[skiftet går videre over ytterligere 2 sider]Som vi ser er det mye interessant sølvtøy, som av en eller annen grunn er havnet på prestegården i Botne. Det skulle nå ikke lenger være tvil om at Ambrosius, Gunder og Bent virkelig var brødre. Gjenstandenes innskrifter og datoer vil kunne presiere dateringen av enkelte viktige hendelser i denne slektskretsen. Hvem er f.eks denne 'O: A: F:' koblet til 'Christian Lemvig'? Tar du utfordingen Odd?mvh Are

[Gjest Odd Ottesen]

Ja, Are, jeg gjør et forsøk. Men jeg er helt blank når det gjelder skikk og bruk med inskripsjoner på sølvtøy på 1600-tallet (og for den saks skyld, andre 'tall').Begeret med Gunder Augustinussøn og Marta Schjervens navn samt året 1674: Året kan kanskje være da de giftet seg, men like gjerne et helt 'tilfeldig' årstall i deres ekteskap? Gunder var fullmyndig (minst 25 år) i 1664, og Marta skal være født ca. 1642, så de kan ha giftet seg atskillig tidligere enn 1674. Kan begeret ha vært en markering av deres tiårs bryllupsdag, dersom slikt ble markert på denne tiden? (Det er ellers verdt å merke seg at Gunders navn finnes uten slektsnavn (Flor), mens kona Marta kalles 'Skiærven'.)Der finnes bevart et lokkbeger i sølv (nå i Telemark Museum) med inskripsjon med navnene til Gunders bror og hans kone: 'Ambrosius Augustini Florus Kaeren Søffrens Datter 1670'. (Jf. illustrasjon i NST XXXVIII, s. 27.) Parets eldste kjente barn er født i oktober 1670, så her kan det kanskje være tale om en bryllupsgave?Sølvskålen med inskripsjon B: A: S: H: 1682 skriver seg åpenbart fra arvelateren selv, Bent Ambrosiussøn Haard (død 1707). Jeg kan ikke se at herr Bent hadde noen form for 'jubileum' i 1682. Men kanskje kan 1682 ha vært året da han ble sogneprest til Botne? (Jeg kjenner ikke til når hans formann og svigerfar, herr Niels Hanssøn Worm, døde.)Det er ellers verdt å merke seg at sølvskålen fra 1682 er den eneste av de sju registrerte sølvgjenstandene som direkte kan knyttes til arvelateren selv. Jeg har ikke arbeidet med sølvgjenstander (omtalt i skifter) selv på noe som helst systematisk vis. Men etter de mange skifter jeg har sett gjennom, sitter jeg med et vagt inntrykk av at det var vanlig med sølvgjenstander med inskripsjoner fra personer som ikke direkte kan kobles opp som slektninger av arvelateren. I denne kategori tror jeg vi finner følgende: sølvbegeret med Ib Hanssøns navn, sølvskålen med Peder Ottessøns navn samt saltkaret med Christian Dops navn. (Jeg vet ikke hvem noen av disse to er, men det bør kunne la seg gjøre å identifisere dem. - Christian Dop kan vel den ved samme navn som døde som sogneprest til Sandeherred 1668; jf. NPT, b. 2, s. 275. En sønn av ham, Anders Dop, var gift med Ingeborg Pedersdatter Flor; jf. NST XXXVIII, s. 13.)I skiftet etter herr Bent finnes så endelig også et lite beger med inskripsjon 'O: A: F:' og 'Christian Lemvig'. Jeg tror faktisk at disse to inskripsjoner må være gjort på to forskjellige tidspunkter, på sett og vis helt uavhengig av hverandre. Jeg ser altså for meg at den ene av de to personene har erhvervet sølvbegeret (med en inskripsjon) og så latt inskribere sin egen inskripsjon. (Hadde inskripsjonen(e) vært foretatt samtidig, burde vi forvente enten bare intitialer eller fullt navn på begge.)Det er således slett ikke sikkert at der er noen som helst forbindelse mellom O.A.F. og Christian Lemvig, ut over det forhold at en av dem har erhvervet sølvbegeret etter at den andre har eid det.Christian Lemvig må være en av tre menn med samme navn på denne tiden. Jeg bygger her på Sigurd H. Unneberg: 'Våle bygdebok, gårds- og slektshistorie', b. 1, del 1 (1961), hvor Lemvig'enes eiertid av Reggestad i Våle er presentert på s. 23-24. (Jf. også Mogens Bugge: 'Schjerven i Lardal' (1942), s. 97f.)Oberstløytnant Christian Lemvig (død 1669) kjøpte Reggestad i Våle i Vestfold omkring 1662. Sønnen Christian Lemvig [født omkr. 1645], død i Borre 1722, overtok gården og var første gang gift med Maren Olsdatter Schjerven, død på Reggestad 1684, enke etter herr Augustinus Ambrosiussøn Flor til Våle (ca. 1607-1668), og deres eldste sønn, Christian Lemvig [født ca. 1671], oppgis i 1702 å ha reist utenlands for 16 år siden.Jeg formoder at den Christian Lemvig, hvis navn finnes på sølvbegeret i herr Bent Haards eie i 1707, er identisk med herr Bents stefar, Christian Lemvig, død 1722. Kanskje har herr Bent erhvervet begeret fra sin stefar som en gave eller som sikkerhet for et lån (eller, eller)?Om vi åpner for feillesning av registratoren ved skiftet etter herr Bent i 1707, kunne O.A.F. kanskje være feil for O.G.F og således være initialene til Ole Gunderssøn Flor (død 1726), sønn av Christian Lemvigs nevnte stesønn Gunder Augustinussøn. I alle fall har inskripsjonen O.A.F. helt klart form av initialer for fornavn, farsnavn og slektsnavn.Sølvtøy har skiftet eiere uten at der nødvendigvis finnes slektskaps-forbindelser mellom dem. Samtidig er det åpenbart at sølvtøy ofte fikk nye eiere innen samme familie. I dette tilfellet ser vi at herr Bents bo i 1707 satt med sølvtøy som har tilhørt hans bror (Gunder) og trolig hans stefar (Christian Lemvig). Og endelig finnes der sølvtøy med inskripsjoner som trolig er erhvervet på 'det åpne marked'.Således anser jeg det som fornuftig å gripe fatt i et bos inskriberte sølvtøy og se om det kan knyttes til slektninger av arvelateren. Det lar seg ofte gjøre - men ofte ikke.