[#6737] Domstoler rundt 1785-1790

[Gjest Øystein Stiansen]

Jeg har en dom mot en ane fra 1788. Den er avsagt av "Bergens Politiekommission" den 12.11.1788 (Politirettsprotokoll nr. 5 1770-1789, folio 460)Saken var "indkæret" for retten av politiaktor, Raadmann Fasting.I siste avsnitt står det: "Christian Spohn bør, for den af ham mod hans Husbond udviste Utroskab og Bedragerie, at arbeyde i Jern udi Bergens Fæstning et Aar. I det øvrige bør (blir?) Politie Kammer-Rettens Dom ved Magt at Kende. Det alt saaledes at efterkommes inden den Tid Anordningene bestemme"Mitt spørsmål er: var første skritt i domstolsbehandling "Politie Kammer-Retten", slik at denne saken faktisk er anket til "Politiekommissionen"? I så fall skal det vel også finnes en underrettsdom innført i rettsboken som kan gi mer informasjon om det straffbare forhold?mvh Øystein Stiansen

[Gjest Arne Arvid Rasmussen]

Du finner forklaring i Fossen/Ertresvaag: Til Indwohnernes større Sicherhed. Bergen Politikammer 1692-1992, Bergen 1992, s. 81 flg.Man skilte mellom justissaker, som var de alvorligere straffesaker som ble prøvet for byfogden på bytinget; og politisaker som gjaldt mer typiske ordensforgåelser, som ble avgjort ved bøter, og som ble prøvet for politikammerretten med politimesteren som enedommer. Ved større bøter skulle saken prøves for politikommisjonen eller politiretten, hvor politimesteren var aktor, og amtmann m.fl. var dommere. Anker ved større bøtestraffer gikk til Overhoffretten i Christiania.Systemet hadde sin bakgrunn i politianordningen fra 1710. Ved politimesterinstruksen fra 1746 og ved reskript i 1747 skal politimesterens myndighet ha blitt noe utvidet. Men i prinsippet ble systemet beholdt, og vi har fremdeles rester av systemet i det rettslige skillet mellom forbrytelser og forseelser i vår straffelov.Mvh. Arne Arvid Rasmussen

[Gjest Øystein Stiansen]

Tusen takk Arne Arvid!Jeg skal sjekke den oppgitte litteraturen.Det er jo litt flaut å innrømme at jeg selv studerer juss, men rettshistorien er ikke et emne jeg har fått muligheten til å være innom. (men strafferetten er jeg vel bevandret i).:)mvh Øystein

[Gjest Bjørn Davidsen]

Eg trur du òg vil ha interesse av å sjå på to domar i Gjest Bårdsen-saka som gjeld nett politimeistaren sin kompetanse. Du finn dei under nyttige lenker/GB miniutstilling/domsavsigelser 1806 og 1812.

[Gjest Øystein Stiansen]

Takk skal du ha Bjørn!Jeg leste gjennom dette, og det var spennede.Nå gjenstår det bare å se om det finnes noen underrettsdom i "min" sak. Jeg tviler egentlig på at den finnes, siden underslag og bedrageri ganske enkelt kan henføres under "forbrytelser". Ihvertfall i dagens terminologi.Men da er det ingen grunn til å nevne at "Politie Kammer-Rettens Dom (blir ellers) ved Magt at Kende". Så - her må jeg se om jeg kan finne denne dommen som blir ved Magt at Kiende"mvh Øystein

[Gjest Øystein Stiansen]

Saken har fått sin løsning! Med god assistanse fra Statsarkivet i Bergen har jeg funnet både forhør av min ane samt dommen mot ham i første instans (Politie-Kammerrettens dom)Nå er det bare å sette seg ned og lese forhistorien og lære seg hva slags kjeltringfamilie man kommer fra :)Øystein