[#6759] "uægte" unger....hva er egentlig betydningen?

[Gjest Vera Ilseng]

Vi vet godt at presten skrev "uægte" ved unger som ble født uten at foreldrene var gift. Men, det jeg lurer på, er om dette "uægte" egentlig er en forkortelse for "utenfor ekteskap", og at det seinere er blitt tolket feil? En unge som blir født, er jo ikke falsk på noen som helst måte! Er det noen språkkyndige der ute som vet noe om dette?

[Gjest Laila Normann Christiansen]

Hei Vera! Du har helt rett, utgangspunktet var uæ, utenfor ægteskabet....ungene var så håndfaste og ekte atte! Laila

[Gjest Jeanette Kleve]

Heisann. I kirkebøkene står det gjerne uægte eller iægte. Uægte, er som Laila sier, utenfor ekteskapet. Iægte vil da bli innenfor (eller i) ekteskapet.Hilsen Jeanette

[Gjest Ketil Harbek]

Er vel ikke helt overbevist om en slik forkortelsesteori.Christian V's Norske Lov (1687) hadde følgende bestemmelse i artikkel 2-8-7 (gjeldende til 1988): "Hver Præst skal have en Bog at tegne ved Dag og Tid deris Navne udi, som hand trolover og vier tilsammen, saa ogsaa de Børns, som hand døber i sit Sogn, Egte og U-egte tillige med Faddernis Navne."Og i straffeloven (1902) § 234 (slik den lød inntil 1981): "Er den i § 233 omhandlede Forbrydelse forøvet af en Moder mod hendes uægte Barn under Fødselen eller inden et Døgn efter denne, ...".Jeg tror ikke man i formelt lovspråk ville ha brukt dette ordet hvis det var oppstått som en folkelig betegnelse, et "slang-uttrykk", avledet av forkortelsen "u.æ.".Men jeg tror at man, i behovet av et adjektiv, nok har valgt å bruke ordet "uekte", fordi det uvilkårlig assosieres med ordet "ekteskap", og sikkert også fordi man syntes det passet bra med den rådende moraloppfatningen. "Uekte" barn var ikke fullgode - de hadde f.eks. begrenset arverett etter faren (hvis de var født før 1917).Man ser vel også brukt "ektefødt" og "uektefødt". Språklig er dette kanskje nærmere beslektet med ordet "ekteskap".Noen med en etymologisk ordbok for hånden kan kanskje forklare om adjektivet "ekte" og orddelen "ekte-" i "ekteskap" har den samme opprinnelsen. Man bruker jo også verbet "å ekte".

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

Kjenner eksempel på at dåpen ble utsatt til foreldrene hadde inngått ekteskap(1832),og så er datteren Inger Marie innført i rubrikken for ekte. Så enkelt er det,var foreldrene ikke gift med hinannen så ble rubrikken for uekte brukt. :-)Sig---

[Gjest Marit Ådlandsvik]

Jeg har også i min slekt eksempel på dette. Foreldrene blir viet og barnet døpt samme dag. Dermed oppføres barnet som "ægte". Det må altså være foreldrenes forhold på det tidspunktet barnet døpes som har vært det avgjørende. Marit Å.

[Gjest Egil Thee Danielsen]

Jeg tror nok at Ketil Harbek har rett. Det norske ordet ‘ekte’ svarer til fransk ‘légitime’ selv om man ikke vil finne denne oversettelsen i en norsk-fransk ordbok annet enn under oppslagsordet ‘ektefødt’. Og légitime kommer naturligvis fra latin legitimus hvor grunnordet er lex (gen. legis), ‘lov’.At ordet ‘ekte’ senere har fått betydningen ‘vrai; pur’ for å fortsette på fransk — vi kan jo sammenligne med norsk ‘rettkommen’ og ‘rett’ — betyr vel bare at ordet ‘ekte’ fra opprinnelig å være en juridisk terminus, har lagt beslag på andre semantiske felt, eller kan sies å være svekket betydningsmessig.Ifølge Wahrig: Deutsches Wörterbuch kommer tysk echt fra et tidligere germansk ehaft, og jeg siterer fra nevnte ordbok: “gesetzlich; zu ‘Ehe’ in der alten Bedeutung ‘Gesetz’”. Tysk Ehe, “ekteskap” kommer opprinnelig fra et tidligere ord som betyr ‘(ewig geltendes) Gesetz” (iflg. sm. ordbok) og tilhører samme ord som ‘evig’. Her er det vel gammel kirkerett som spøker i bakgrunnen.Jeg må samtidig innrømme at Vera Ilsengs hypotese er besnærende. Uten folkeetymologi hadde språket vært fattigere.

[Gjest Sigmund Sunde]

Nu er del vel forsåvidt ikke barnet som er ekte eller ikke, i kirkebokens overskrift (f.eks. i 1843) står "Om ægte eller uægte født"Da er det vanskelig å forstå det anderledes enn at det enten er i ekteskapet eller ikke - eller siktes det til keisersnitt?

[Gjest Torstein Hansen]

Jeg vil nok tro at "ægte" og "uægte" kommer av at foreldrene var gift eller ikke. Eller som de før i tiden kalte "uægte" barn for lausunger:)Barnet er ekte når foreldrene var gift når de fikk barnet eller etter fødselen og uekte når de ikke var gift.

[Gjest Vera Ilseng]

Jeg er imponert over hvor hjelpsomme folk er! Takk for oppslag og utredninger! Altså: "Ekte" eller "uekte" har juridisk opprinnelse, ut fra ordet "légitime"- lov. Det forklarte om ungen var født på "lovlig vis" innenfor ekteskapet, og var nødvendig for tidligere tiders (kirkens) lover og forordninger. Kirkeboka var et naturlig sted for et slikt "register". (Presten skrev det altså ikke bare for å være nedlatende!) I min egen slektsgransking har jeg sett at mange ekteskap ble inngått i løpet av det første svangerskapet - ofte ikke mer enn 1-2 mnd før nedkomsten. (man kan lure på hvor religiøse folk egentlig var!) Ketil Harbeks opplysninger om arverett var ny for meg, og får meg til å tenke på at kirkens menn har sannelig sørget for at folk har måttet følge kirkens lover - enten de ville eller ikke. Hvordan ble det med arveretten når foreldrene giftet seg seinere? Hvordan er det med kirkebokinnføring i våre dager - blir alle fødte ført inn der automatisk? Blir det skrevet noe om ekte eller uekte? Dette spørsmålet om "uekte" er visst som slektsgransking generelt - man løser ett problem, men får minst to nye... Mvh Vera.

[Gjest Morten Østevik]

I eldre rettsprotokoller finner man disse uekte barns foreldre gifte ved bearnets fødsel, men likevel blir de straffet fordi de ikke var gifte når barnet ble avlet. På denne måten var barnet uekte selv om foreldrene var gifte ved fødsel eller dåp.Morten

[Gjest Vera Ilseng]

Jeg er imponert over hvor hjelpsomme folk er! Takk for oppslag og utredninger! Altså: "Ekte" eller "uekte" har juridisk opprinnelse, ut fra ordet "légitime"- lov. Det forklarte om ungen var født på "lovlig vis" innenfor ekteskapet, og var nødvendig for tidligere tiders (kirkens) lover og forordninger. Kirkeboka var et naturlig sted for et slikt "register". (Presten skrev det altså ikke bare for å være nedlatende!) I min egen slektsgransking har jeg sett at mange ekteskap ble inngått i løpet av det første svangerskapet - ofte ikke mer enn 1-2 mnd før nedkomsten. (man kan lure på hvor religiøse folk egentlig var!) Ketil Harbeks opplysninger om arverett var ny for meg, og får meg til å tenke på at kirkens menn har sannelig sørget for at folk har måttet følge kirkens lover - enten de ville eller ikke. Hvordan ble det med arveretten når foreldrene giftet seg seinere? Hvordan er det med kirkebokinnføring i våre dager - blir alle fødte ført inn der automatisk? Blir det skrevet noe om ekte eller uekte? Dette spørsmålet om "uekte" er visst som slektsgransking generelt - man løser ett problem, men får minst to nye... Mvh Vera.

[Gjest Vera Ilseng]

Beklager den dobbeltsendinga. Skrev egentlig et nytt innlegg, da jeg tydeligvis trykket på en tast som sendte det andre på nytt. Vel, det jeg lurte på nå, er: Hva slags straff fikk egentlig folk for å ha avlet unger uten å være gift? Folk som ikke giftet seg må jo ha vært veldig sterke i sin "troløshet"?! Mvh Vera.

[Gjest Morten Østevik]

Det er innlagt et bøteregister fra overhalla. Det var 5-15 daler.morten

[Gjest Bjørn Davidsen]

Du finn kan hende svar på spørsmåla dine om du les "Til sin barnefader udlagde hun". Den finn du anten lenke til på SAB sin info-side (Om uegte barns fedre) eller ved å gå direkte til sida som har adresse: http://home.online.no/~fndbred/barnef.htm

[Gjest Vidar Larsen]

Just a quick note to back up Ketil and Egil. The English word for ektefødt is legitimate as in lawful (lovlig), or having the legal status of those born in wedlock (within marriage). It is therefore a legal definition, which in Great Britain was defined at birth whereas in Norway it appears as if this was defined at baptism.Mvh Vidar

[Gjest Åse K. Kristiansen,]

Her er noen eksempler på straff for leiermål hentet fra Tingbøker for Lenvik, Troms:1723: Ektepar dømt for "fortiilig samleye førend bryllupet er skeed, dog berammet at skal skee". Bøter på 3rdl 2mrk 4 skilling. Samme år, forlovet par, han "tienende på gaarden Grønjord og sin festeqvinde" - 3rdl 3mrk 8sk.1733: "Gift mann og et qvinde Menniskes beedrevne horerie". Den gifte mann "forøder sit boe" - en avholdt registrering viser at "han intet til bøders betaling er eiende", så han må stå i gapestokken ved kirken 3 søndager. Hun må betale 12 lodd sølv innen 15 dager.1797: Gift mann og ukonfirmert pige- leiermålet resulterte i en sønn som døde etter noen uker. Barnefarens dom: 1. Dobbelte leiermålsbøter, 2 ganger 24 lod sølv eller 24 rdl, i mangel på sådanne - fengsel på vann og brød i 12 dage. 2. Til kongen at bøde sin yderste formue. 3. Tjene i 1 år for kost og klær hos en som ville ha ham i tjeneste. 4. I stedet for åpenbart skriftemål, sitte i fengsel 8 dager på vann og brød. Barnemoren fikk 1. enkle leiermålsbøter 12 lod sølv eller 6rdl, subsidiært 4 dager i fengsel på vann og brød. 2.Åpenbart skriftemål eller 8 dager på vann og brød. 3. Tjene 1/2 år for kost og klær i et annet sogn enn barnefaren. Begge måtte betale omkostninger og for stemplet papir 3rdl. Frist for å betale 15 dager.1800. Gift mann, dobbelte leiermålsbøter 24rdl, åpenbart skriftemål eller 8 dager under bevoktning, tjene for kost og lønn i 2 år i Omgangs Sand i Øst-Finnmark. "Bøde sin yderste formue med 12rdl 4mrk 7 1/14sk, betale omkostninger 19rdl 1mrk 4sk + 1rdl for stemplet papir" - alt innen 15 dager. Hennes dom fant jeg ikke i farten. Ved 3.gangs leiermål for en kvinne var straffen ofte tukthuset i Trondheim i 6-8 år.

[Gjest Knut Skorpen]

Hos ein forfaders dåp (1825) les eg merknaden "Disses andet lejermaal". Eg har leita gjennom mange kyrkjeboksider etter deira første lægermål, men har ikkje funne det. Åse skriv om lejermaalsbøter - veit du eller andre om lægermål berre vart påtalt og medrekna av presten når det resulterte i barnefødsel - eller bør eg halde fram leitinga etter det første lægermålet?Ein kommentar elles: Ved lesning av gamle tekster må ein hugse på at ord kan endre tyding i språket. "Ægte" er eit slikt ord som har fått ei ny tyding. Andre dømer er "Sædelig", "Dårlig" (tydde før tåpen) osv.Knut

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Til KnutDet kan være at parets første leiermål er registrert blant de begravede. Hvis barnet døde før det kom til dåpen, er saken bare registrert der, etter min erfaring.En annen mulighet er at de begge befant seg i et annet kirkesogn da det første leiermålet fant sted.Av nokså åpenbare grunner ble nok leiermål bare påtalt når det resulterte i graviditet og fødsel - "mørketallene" er nok ganske store når det gjelder det totale antallet forbindelser... I rettsprotokoller kan vi også lese om ugifte piker som har født i dølgsmål, mange klarte å skjule graviditeten helt til det siste.

[Gjest Knut Skorpen]

Eg skal leite meir systematisk. Det står jo heller ikkje at det er parets andre lægermål, det er disses; m.a.o. kan dei ha hatt eit "uægte" barn kvar frå før.Når presten gjorde merknad ved "Uægte" fødsler hadde vel det m.a. samanheng med bøtlegging. Når vart det slutt på bøtlegging ved lægermål, og kven kravde inn slike bøter (eg tenkjer spesielt på 1800-talet, tidlegare var det vel presten, og seinare har det vel ikkje vore straffbart).

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg mener å huske at det var en gang rundt 1820 at det ble slutt på bøter for leiermål. Men presten sluttet ikke av den grunn å anføre barn som uekte! Ennå langt inn på 1900-tallet var det forbundet med skam å være født utenfor ekteskap, selv om barna etter de Castbergske barnelovene av 1915 hadde rett på arv etter sin far.Dette er nok én av grunnene til klausulen på kirkebøkene. Bortsett fra evt. anmerkninger om adopsjon er det knapt så mye annet "farlig" som kan stå i forbindelse med en dåp.Mange eldre mennesker selv i dag vil nok nødig snakke for mye om det hvis foreldrene ikke var gift. Så selv om annethvert(?) menneske som fødes i dag er født utenfor ekteskap, levde dagens eldre mennesker i en tid da ekteskapet var det som var det riktige og normale - og er preget av dette.

[Gjest Åse K. Kristiansen,]

Til Knut S. Når det står "disses andre lejermaal", vil jeg tro at de to sammen er notert for det første også. Men barnet trengte ikke være døpt som nevnt i et annet innlegg. Det var ikke presten som krevde inn bøtene, det var nok fogden. Det sto ikke i 1723 hvem som krevde leiermålssakene ført på tinget, men de to siste sakene jeg nevnte, i 1797 og 1800, var reist av påtalemakta ved fogdens stedfortreder. Jeg kryssjekket Tingboka og Kirkeboka bare for moro skyld. Ikke alle par som døpte "uægte" barn måtte møte på tinget, eller kanskje de måtte møte på et annet ting i fogderiet? Det siste høres usannsynlig ut. På slutten av 1700-tallet, var lensmannen i flere tilfeller utpekt som "defensor" for den påtalte barnemoren. Jeg lurer på hvordan det gikk med den selvsamme lensmannen da han i 1801 som gift mann selv avlet et barn ved leiermål, med tausa på gården!

[Gjest Lars G. Hukkelaas]

Jeg har "hørt" av eldre personer at de som var utskrevet til militærtjeneste, var fritatt for straff ved leiermaal, og at (da helst underordnede) ble "kjøpt" av for eksempel husbonden (som hadde vert ute med tausa) for å ta på seg farskapet. Er det noen som kan bekrefte eller avkrefte denne regelen (om fritak)

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

Under visse betingelser så kunne den utlagte barnefader sverge seg fri for farskapet.Soldater var fritatt for straff har eg sett.15 Mars 1873.Skriv fra Kirkedep-om at en Sogneprest,når en moder ved begjæring om sit uægte barns dåp opgiver flere personer som barnets fædre og ikke drister seg til at opgive en enkelt som barnefader,bør anføre samtlige som barnets fædre nevnte personer i ministrialbogen,uden at øve noget skjøn i så hensende. Altså har presten tidligere valgt det han synest passet best. Det skulle også hjelpe ved forløsningen å nevne barnefaderens navn.Jormødre plaget den ugifte fødene med å spørre etter barnefarens navn langt ut i 1960 årene,om dei var pålagt det er eg usikker på.Sig---

[Gjest Bjørn Davidsen]

Det har vore snakka om i fleire innlegg at berre foreldra var vigde innan barnedåpen, så vart barnet innført i boka som "ægte". I Laksevåg, som eg held på å registrere, har eg merka meg praksis hjå ein prest ca. 1880: Han sette eit spørjeteikn bak "ægte", dersom han hadde funne ut at foreldra ikkje var gifte då barnet truleg vart unnfanga. Så der var nok "moralen" viktigare enn utgiftene til blekk...