Gå til innhold
Arkivverket

[#6759] "uægte" unger....hva er egentlig betydningen?


Gjest Vera Ilseng
 Del

Recommended Posts

Gjest Hans Mathisen

Det har her vært spekulert omkring når det ble slutt på bøtlegging for leiermål. Det kan jeg ikke svare på, men jeg vet, fra egen slekt og meget vel dokumentert, at så sent som i 1874 ble en ugift kvinne, som hadde fått 3 barn utenfor ekteskap med 3 forskjellige menn, dømt til 10 dagers fengsel samt til å betale "sagens omkostninger".( Det siste var kanskje det verste for en fattig stakkar?) I et helt tilsvarende tilfelle og omtrent samtidig, i nabo-rettsdistriktett, ble straffen 5 dagers fengsel pluss saksomkostninger.Hans Mathisen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Halvor Aaby

En soldat slapp å betale bøter for det første leiermålet, men dersom han fikk flere barn uten å være gift, måtte han bøte. Slik var det i alle fall på 1700-tallet. Leiermålsbøtene falt etter hvert bort, og etter 1812 var det sannsynligvis bare de som fikk flere barn uten å gifte seg som ble straffa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aase R.Sæther

Eg veit ingen ting om bøter og den slags, men kan nemne at det å oppgje barnefaren sitt namn vart brukt som smertestillande middel under fødselen. Når det hardna til som verst for ungjenta, ba jordmora eller hjelpekona henne seie kven som var faren, og gjorde ho det, "då letna det med ein gong", heiter det i eit fortal her frå bygda.Rubrikken for dødfødde, der den finst, er forresten ein viktig stad å leite etter "manglande" leiermål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Morten Østevik

Hva med de i ekteskapfødde barn der barnefaren ikke var konas ektemann. Disse ble vel registrert som egte. Var mannen utro og fikk barn utenom ekteskapet ble disse registrert som uekte.morten

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Det koker vel ned til hvem som var utro med hvem: Var en gift mann utro med en ugift kvinne, ble barnet definert som uekte, men der en ugift eller gift mann var utro med en gift kvinne, ble vel barnet definert som ekte - så fremt ikke presten VISSTE at barnefar var en annen en kvinnens ektemann, og det kunne vel ofte være vanskelig å bevise...(Jeg kommer her forresten på den gamle visa "Nedpå Youngstorgets basar", som handlet om et ektepar hvor mannen en tid reiste bort på arbeid. I mellomtiden kom en fjong neger og sjarmerte kona. Resultatet av dette var et temmelig mørkt barn. Da mannen kom hjem og lurte på hvordan dette kunne ha seg, svarte kona: "Det er'ke rart at ungen er svart, sånn som du har måka køl i hele vinter"! Så akkurat i dette tilfelle var det vel lett å få mistanke til at noe "muffens" hadde foregått...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sigbjørn Sandsmark

Dend 3 May 1738. Da mig fra Høyædle og Velbaarne Hr. Admiral og Stiftsbefalingsmand Ulrich Kaases under skrivelse af 30te April Sistl.Og følgende formeld.Ædle Hr.Byfogd. Vedfølger en dom over et Qvindemenneske,nafnl.Martha Johanesdatter som for begangen 3de Leiermaal er dømt at pidskes ved Kagen.Samme Dom er(som af paategningen nærmere erfares) Allernaadigst Confirmeret,og haver Hr.Byfoegd forderligst efter Kongelig May.te Allernådigste Resolution at lade Foranstalte Execcutionen Vorder Forrettet. Jeg forblif. Ædle Hr.Byefogets tieneste bedrevilligste. Bergen dend 30 april 1738. U.Kaas.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sigbjørn Sandsmark

Asbjørn Stenusen Skaar Lund.Gift 1 januar 1701.Asbjørn ble tiltalt for "å ha besovet sin festermø" Han nektet bestemt dette og nektet å betale bot for en slik forseelse. For en ung kvinne kunne svangerskapet vare så kort,i dette tilfellet 8 måneder og 13 dager. Retten gav han medhold i dette. Vi ser av dette at folk ble overvåket nøye. Sig--- :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Vera Ilseng

Jeg vil bare takke hjerteligst for alle svar - det var nok ikke greit å få unger hvis man ikke var gift. Det har nok vært ganske forskjellig praksis rundt dette med avstraffing. Jeg har lest på sidene som Bjørn Davidsen henviser til, og det var "matnyttig" lesestoff for en slektsforsker! Mvh. Vera.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.