[#6957] Knud Iversen,Hallingdal innflyttar til Fræna i Mør

[Gjest Knut Reidar Sande]

Er det nokon som kan identifisere Knud Iversen. Han døyr 25.2.1850 i Fræna, 73 år gammal. Han er derfor fødd omlag 1777. Det står fødestad Hallingdal. Eg kjenner ektefelle og etterkommarar i Fræna, dersom dette er av interesse.

[Gjest Tormod Thoresen]

Hei.Jeg kjenner til at det var endel fra Ål som dro over til og mot Møre og Romsdal.Det kan være en Knud Iversen , 23 år i 1801 som er ugift på gården Espegaard. Hans mor er Thurid Olsdatter 64 år og er enke. Denne Knud har også enm søster Oloug ugift 28 år.Tormod

[Gjest Harald Storaker]

Navna på barna til Knud Iversen kan gi ein peikepinn. Dersom den eldste sønnen er oppkalla Iver etter farfar, er det mye sannsynlig at eldste dattera er oppkalla etter farmor.

[Gjest Knut R Sande]

Takk for respons,kirkebøker for 1808-1818 er brent opp for vårt distrikt,men: Knud Iversen blir g m Elie Asmundsdtr, eg gjetter på ca 1818. Eg finn 3 born, Asmund f 1819( her er det etterslekt m a i Amerika) og to tvillinggsøstre Marit og Martha f 1821. Den eine av desse to er konfirmert i Fræna, elles veit vi ikkje noko om desse to. Knud Iversen må komme hit før 1818. Forresten er det skrive Jonsen ( og ikkje Iversen) nokre stader, men mest Iversen. Kan nokon finne Knud Iversen utflytta før 1818?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Oppkallingsregler har vært diskutert flere steder her, men vil bare minne om at de ikke alltid ble fulgt like godt, særlig ikke i husmanns-/arbeiderfamilier, er min erfaring. Enkelte steder oppkalte de ikke foreldrene så lenge de var i live, en gammel skikk opprinnelig, men har sett det så sent som på midten av/siste halvpart av 1700-tallet. - Om du derfor ikke ser besteforeldrene oppkalt, er det ikke dermed sikkert at Knut Iversen (hvis han altså ikke het Jonsen)ikke kan ha vært han som var på Espegård i Ål i 1801. På den annen side ville jeg ha søkt etter evt. andre kandidater i 1801-tellingen i Hallingdal også.

[Gjest Berit Knudsen]

Jeg tror ikke Jon er noe vanlig nanv i Hallingdal. Sjekket 1777 i Ål. Fastelaven dpt.Knud, foreldre: Iver (Knudsen)Langeland og Christi Holgersdt.F(T)er. 2de. nativ Xsti Knud, Foreldre Iver Engebretsen(Embrikson i bygdeboka) Espegard og Thuri Olsdt.D.m. 4. ejuph Knud, foreldre: Iver Larsen Kvinnegard og Haldis Halvorsdt.Det står ingen ting om disse 3 guttene under gårdene. Sjekket Espegard: Iver Embriksen fca. 1736, skifte 1798. Gift med Turi Olsdt. Raunsgrd. fra Hol fca. 1737, skifte 1803. 3 sønner og 3 døtre.Faren til Iver var Embrik Ivarsen Gjeldok. Han solgte Espegard til Iver i 1759.Avgangslister i Ål starter med noen få i 1816. Jeg så det heller ikke finnes innflytningslister på Fræna så tidlig.

[Gjest Øivind H. Thingvold]

Marit Knudsdatter var min morfars mormor. Men faren er oppgitt både som Iversen og Jonsen ved forskjellige anledninger. Trodde det var to personer, altså omgifte. Er det noen forklaring på to navn på samme ? Denne grenen min har ligget litt stile i det siste, men ellers er jeg interessert både bakover og forover fra Knud og Elie. Mail: kthingvo@online.no. Hilsen Øivind.

[Gjest Tormod Thoresen]

Jeg har vel ikke noe mer å tilføye annet enn at jeg har snakket med Terje Østro på Gol. Han savnet ingen ved dette navnet hverken i Gol, Nes eller Flå. Men han kunne fortelle meg at han kjente til at det var noen "Ålinger" som dro i den rettningen.Tormod

[Gjest Knut R Sande]

Spørsmålet om kven Knud Iversen var, er nok enno ikkje løyst. Eg gjetta på Ål før eg skreiv første innlegg, mest fordi mange har komme hit derifrå i tida etter, der vi har registrerte innflytta. Det er Ål mange er inne på i denne debatten. Det er viktig at vi er våkne på slike personar som "blir borte" frå kommunane, Terje Østro har visstnok "liste" over slike sakna personar. Det var dessutan rein bonus og overraskande at Øivind kanskje har funne nye ledd i anetreet sitt. Eg kjem truleg attende med spørsmål om fleire hallingdøler og opplendingar som har slått seg ned her. Knut R Sande

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Iversen/Jonsen:Det kan tenkes at det i ditt tilfelle er en annen løsning enn den jeg kommer med her, men det kan være verdt å tenke litt over: I en slektsgren fra en gård i Oppegård var det en søskenflokk hvis far het Peder Hansen. I 1865 ble barna helt korrekt kalt Pedersen/Pedersdtr., etter gammel skikk. Men så er det etter hvert flere av dem som begynner å kalle seg HANSEN. At skikken med oppkalling omkring 1865 +- begynte å gå i oppløsning i byene, er en kjent sak, men dette dreide seg om bønder. Riktignok i bynære strøk, så de kan ha blitt påvirket derfra. Allerede i 1801 har jeg sett i Aker en person som het "Pedersen Jacobsen" (hvis jeg husker riktig). Doble patronymikon har jeg også sett andre steder forholdsvis tidlig.Din ane død i 1850, så det er litt tidlig i forhold til dette, men det er som sagt en mulighet for at Knuts far kan ha het Iver Jonsen eller Jon Iversen.En annen mulighet jeg har vært borti: Patronymikon etter STEFAR. Hans mor har giftet seg på nytt med en Iver eller Jon. Så har sønnen senere vaklet litt mellom hva han kaller seg. Dette er trolig bare tilfelle hvis gutten var liten da det skjedde.

[Gjest Tormod Thoresen]

Det kan vel også hende at presten eller skriveren surret litt men navnene. Jeg har selv en tipp tippoldemor som er registrert med 3 forskjellige etternavn ved dåpen til sine barn.Det er dog ikke tvil at det var den samme personen.Hvem som er sterke på Ål navn kjenner jeg ikke til, selv om jeg har noen av dem i mine aner tilbake på 1700 tallet.Jeg mener det er noen som skriver "nye Ålbøker", men jeg kommer ikke på hva de heter. Jeg kjenner til at Drammenseren Jens Petter Nilsen har levert noe materiell , som han har funnet på Kongsberg.Jeg treffer han ganske ofte og vil spørre han om saken.Tormod

[Gjest Knut Reidar Sande]

Eg vil undersøke 1815-teljing og sjå om Knud Iversen er kommen til Fræna på det tidspunkt, og om han allereie då er gift. Er han ikkje her, kan han framleis vere i heimkommunen (Ål?) Iversen-Jonsen: 18.3 1821 blir 2 jenter døypt i Vaagø kyrkje i Fræna. Fadrane er dei same, mora deira har same namn,Elie Asmundsdtr,og det er eit rett sjeldan namn her. Farsnamna er ulike, Knud Iversen og - Jonsen. Det kan ikkje vere anna enn tull frå skrivar. Det som gjer alt underleg er at i 1819 blir ein gut,Asmund Knudsen døypt med foreldre EA og -Jonsen. Ved konfirmasjon av guten er faren blitt Iversen. Så det er dobbelt tull. Eg har likevel liten tru på at det er meir enn ein mann inne i bildet. Knut R Sande

[Gjest Kari Thingvold]

Knuds far kan ha hatt to fornavn Jon Iver eller Iver Jon.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Doble fornavn var lite vanlig på 1700-tallet i norske bygder. Det finnes noen i bynære strøk, etter påvirkning fra borgerskapet i byene. Det var til og med så uvanlig at man ikke riktig visste hva man skulle kalle avkommet etter slike personer med doble fornavn. Jeg har en ane fra Kongsberg landdistrikt som het Anne Johan Fredriksdatter. Første gang jeg så det trodde jeg det var feil. Søsknene hennes heter også Johan Fredriksen/-dtr. De kalles slik helt konsekvent.

[Gjest Aud Sissel Nilsestuen]

Thor Warberg skriver Ål bygdesoge, han skal ha lagt ut noe av materialet, men er desverre ikke i stand til å finne det igjen nå. Det skal være på Hallingweb. Ellers er E-postadressa til Thor som følger: twarberg@online.no Han sitter på en masse kunnskaper om Ålinger, både inn- og utflutte, og kan sikkert hjelpe. Lykke til. AS

[Gjest Knut R Sande]

Eg vart for nokre dagar siden merksam på at Thor Warberg meiner Knud Iversen er son av Ivar Larson Kvinnegard og Haldis Halvorsdtr. Dersom dette er riktig er gåta løyst. Det skal vere eit arveskifte etter Ivar i 1817, iflg manuskript til bygdeboka. På den tida var Knud Iversen buande på Sande under namnet Knud Hallindal (Folketeljing 1815) Er det nokon som kan stadfeste at dette skiftet seier noko om at Ivar Larsson Kvinnegard har ein son Knud buande i Fræna?