[#6994] Svatsum, Gausdal

[Gjest Hanne Heen]

Etterlyser aner og søsken til morten Gundersen Bakkum, født ca. 1802 i Svatsum, Gausdal, han ble gift 28.02.1825 med Ane Olsdatter Hole fra Svatsum, Gausdal. Har noen opplysninger om disse, er alt av interesse.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

I boken til Hans Kraabøl s. 188 står under Nordre Hole: Gunder Olsen f. 1761, gift med Anne Madsdtr. Iverslien, og de brukte Bakkum, men er nå føderådsfolk der. Deres Børn Morten, Gunder, Anne.Gunder Jonsen Bakkum var sønn av Ole Jonsen Hanslien, som var gift med Kari Gundersdtr. Kierkebøe, var den første Bruger paa Nord-Hole, som jeg har kjendt.Nordre Iverslien s. 209: Mads Amundsen Iverslien g.m. en datter til Iver Iverslien.Hanslien, s. 189: I 1763 bodde Jon Jonsen og kone Sønnøv Olsdtr. i Hanslien. Og 1775 bodde enda Jon i Hanslien, siden vet jeg ikke hvem der har boet i Hanslien.Kirkebø, s. 186: Gunder Larsen, som var født på Solberg søndre og Broder til Torger Larsen Solberg, og han giftet seg med Anne Olsdtr. Bjerkhage og kjøpte Kierkebøe. Barn, bl.a. Kari, g.m. Ole Jonsen Hanslien (står Jonslien i teksten, men det er feil).

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Her kommer noen flere opplysninger, basert på egne undersøkelser av personer vi har felles:SYNNØV OLSDTR HANSLIEN f. ca. 1707. Foreldre:Ole Madsen Hanslien f. ca. 1669, begr 7/1 1762 og kone Mari Torgersdtr. Sønstegård.Det var en Ole Madsen Sønstegård og Mari Torgersdtr. som ble gift i 1701. Jeg antar at dette er riktig par siden en Mari Torgersdtr. senere døde på Stølen (Hanslien). Som vanlig kan det være kona som kom fra Sønstegård. Se imidlertid kommentar under Mari.Ole Stølen (= Hanslien) satt på Stølen ved skoskatten i 1711 med kone og ett barn.Tb. Gausdal 9/3 1712: Oluf Madsen Søre Stølen lot opplese Oluf Ekrums skjøte på Søre Stølen som skylder 4 skinn, dat. Eksrum 11/12 1711.I matrikkelforarbeidet av 1723 sees nr. 162 Stølen: Eier og bruker Ole Madsen. Gården hadde en gammel skyld på 4 skinn, som forble uendret. Der ble ellers sagt om gården: Skog til brendeved og gjerdefang, seter god havn. Gården beliggende i sollien, tungvunden, jordarten måtelig, dog frostlendt. Utsæd 1 td. bygg, avlet 10 lass høy. Buskap: 1 hest, 8 storfe, 3 sauer og 4 geiter.Det var skifte på Stølen etter Mari (her kalles hun forresten MARTHE) 4/4 1729 fol. 323b. Bruttoformue 171-3-0, netto 104-3-16, herunder gården Stølen av skyld 4 skinn, som imidlertid var pantsatt til Torger Vold. Verge for Synnef var faren, og senere skulle broren Mads overta; for Kari var Rasmus Nordgården verge; for Beret var Ole Klåpe verge og for Marthe var Ole Hansen Sønstegård verge.Oles og Maris barn:1) MADS OLSEN dpt. 1701. Far: "Ole Madsen" (uten bostedsangivelse). Faddere: Johannes Forset, Knut Bjerkhage, Amund Bosberg, Berte Kvisberg og Berthe Sønstegård. Bosberg og Kvisberg er nabogårder til Sønstegård, mens Forset lå et godt stykke unna. Ved skiftet etter moren i 1729 var han oppgitt til 29 år. Mads gift 23/2 1727 med Marit Nilsdtr. Sønstebø f. 1704. De overtok på Hanslien senest 1735. Mads solgte gården 1742 til Jon Aspesletten, gift med Synnev, men fortsatte å bo på gården, i hvert fall til 1742, trolig også senere.2) RAGNILD OLSDTR. dpt. 1704, Hanslien. Begr. 1724, 19 år, Hanslien.3) SYNNEV OLSDTR. Hanslien f. ca. 1707, gift 22/2 1731 med Jon Jonsen Aspesletten. De fikk skjøte av 16/5 1742 på Hanslien og bodde der i 1747. Også i 1763.4) KARI OLSDTR. dpt. 1710, Hanslien. Var fadder 1734 for Mads Olsen Hansliens sønn Ole.5) BERET OLSDTR. dpt. 1714, Hanslien. Gift 26/6 1735 med Nils Olsen Espedalen. Gift 2) 6/5 1756 med enkem. Lars Stenersen Olstad. Beret begr. 11/10 1796, 80 år, Hanslien.6) MARIT OLSDTR. dpt. 1717, Hanslien. Gift 21/6 1746 med soldat Ole Andersen Byre f. 1719 i Gausdal. Ole er begr. 1772 som Ole Andersen Byre, 52 år. Marit og Ole bodde i hvert fall i 1747 på Espedalen. Oles mor var derfra.****************************************************************Ole Sønstegård døpte Ole i 1705. Dette er ant. Ole Iversens sønn, se merknad under Mari.I 1713 ble begravet Gunhild Olsdtr. Sønstegård. Det er ellers verdt å merke seg at ingen Ole satt på Sønstegård ved skoskatten i 1711. Skal jeg tro opplysningene da, satt Askild med familie og Auden med familie der. Askild hadde husmannen Ingebret Eriksen.Ole Madsen Surenflot fikk barn på denne tiden, men han har ingenting med dette å gjøre. Ole Madsen Surenflot døde i 1765, 80 år gml.Var Ole Madsen Hanslien fra Nørlunde? 8/4 1697 var det skifte etter Mads Olsen og hans "siste kvinne" Sigrid Nilsdtr. Barn: Ole, Guro og Sissel. Mads Nørlunde begr. 1697 60 år gml., dvs. født ca. 1637. Men denne Ole Madsen kan jo også være han på Surenfløtt. (Det er to slike gårder, en i Østre og en i Vestre).Mer om Mari Torgersdtr.: Mari kom fra Sønstegård ved vielsen. Det kunne derfor i utgangspunktet se ut som at Mari var datter av Torger Ingebretsen Sønstegård og Sønnef Jensdtr., som det var skifte etter i 1692. De hadde 7 barn, hvorav en datter het Mari. Det som imidlertid taler imot dette, er at det i 1705 var skifte etter Ole Iversen Melum på Sønstegård (begr. 15/7 1705, 56 år gml., Sønstegård), og hans enke het også Mari Torgersdtr. De hadde barna Ole, Marit, Kari og Sønnef. Disse eide også en part i Sønstegård på 4 skinn. (Skifte 16/7 1705 fol. 165a). Det synes mest sannsynlig at Mari evt. tjente på Sønstegård, hvis ikke det var Ole Madsen som gjorde det.Ved skiftet ble Ole Madsens kone imidlertid kalt MARTHE (Navnene Marit/Marthe går litt om hverandre). Men da hun ble begravet ble hun kalt Mari, som ved vielsen. Ved skiftet på Sønstegård i 1692 var det virkelig en datter som het Marit også. Barna var: Jens, Marit, Gunhild, Berthe, Mari, Sønnef og Anne. Formynderen var morbroren Amund Jensen Holte. Bare to av barna var myndige, men det står ikke hvilke. Hvor ble det av disse personene? Het kona til Ole Madsen i virkeligheten Marit? De hadde også en datter Sønnef som kunne være oppkalt etter mormoren.GUNDER LARSEN KIRKEBØS (f. 1707) foreldre:Lars Pedersen Søndre Solberg (ca. 1663-1745) og Marit Torgersdtr. (ca. 1667-1747)Ved skoskatten i 1711 betalte Lars Solberg for seg og 3 barn. Det er ikke sikkert at dette er Lars Pedersen, for i 1724 fantes en Lars Olsen Solberg også. Men det er sannsynlig at det var Lars Pedersen, i og med at han må ha bodd på gården fra senest 1707. Innen matrikkelforarbeidet av 1723 ble satt opp, hadde sønnen Torger Larsen tatt over gården.Hans Kraabøl skriver dette om SØNDRE SOLBERG: "Paa Søndre Solberg var 3 Opsiddere, Upstuen og Nistuen eller Øvre og Nedre Solberg og Kanggaarden. Nu kom Lars Pedersen, en svensk Soldat, og blev boendes først i Nistuen Solberg, men som jeg ikke ved paa hvad Maade han kom der, endten han kjøbte det eller om han blev gift dertil, men det maatte være kort efter Krigen med kong Carl den 12te, som blev sluttet i 1720. Lars Pedersen og Marit avlede sammen 4 sønner: Peder Larsen, som døde hjemme ugift, Torger Larsen Solberg, Ole Uxom og Gunder Larsen Kjerkebøe. Lars Pedersen brugte først Nistuen Solberg" (...) Lars kjøpte iflg. Kraabøl siden både Upistuen og Kanggaarden, slik at det ble ett bruk.Tb. 8/9 1713 Gausdal: "[...] Fogden frem Eschede Lauridts Solberg som samme aar 1710, svarede Odels Skat af Half Ellefte schind og blev fri, om iche saa richtig er, hand møder iche her paa Tinget mens tvende af hans Naboer Erich Brettingen og Oluf Solberg tilstaar at Lauridts Solberg Kjøfte samme Half Ellefte Schind godts af Sl: Christen Hanssens Arfvinger I Christiania, hvilchet godts Lars Solberg, nu og tilforne beboer".Sønnen Torger fikk 26/9 1720 skjøte på 3 1/2 huder (m.b. over 1 1/2 skinn) ved auksjon av Geheimerådinne Hausmann (selve skjøtet utstedt 26/11). I 1723 hadde gården en skyld på 4 1/2 huder. Legges de 10 1/2 skinn som Lars eide fra ca. 1710 til, blir skylda nettopp 4 1/2 huder.Ved matrikkelforarbeidet i 1723 ble dette sagt om gården (nr. 125): Skog til brendeved og gjerdefang, seter god havn, slåtter på 4 lass høy. Gården beliggende i sollien for den største del, tungvunden. Jordarten temmelig god, dog litt kaldlendt. Utsæd 10 td. bygg, avlet 44 lass høy. Buskap: 4 hester og 1 føll, 30 store og små naut, 10 sauer, 4 geiter. Gml. takst på 4 huder 6 skinn, satt ned med 3 skinn.Lars og Marits barn:1) PEDER LARSEN, f. ca. 1694, begr. 6/11 1718, Solberg, 24 år.2) TORGER LARSEN f. ca. 1695, gift 1721 med Kari Jonsdtr. Bratland. De overtok på Søndre Solberg. Torger begr. 3/7 1775, 80 år gml., Solberg.3) OLE LARSEN f. ca. 1700, gift 1728 med Marit Jacobsdtr. Engeland (1707-1774). De bodde som husmannsfolk flere steder: Solberg, Oksum og Flutuen. Ole døde 1768 på Solberg, Marit på Oksumstuen.4) GUNDER LARSEN, dpt. 1707, Solberg. Gift 28/10 1732 med Ane Olsdtr. Bjerkhage. Bodde på Kirkebø iflg. Hans Kraabøl. (Ved dåpen er farens navn bare oppgitt som "Lars Solberg").Lars begravet som "Lars Pedersen Solberg".Marit er nevnt som fadder i 1712.Hun er begravet som "Marit Torgersdtr. afgl. Lars Solbergs".16/4 1719 ble Ane Torgersdtr. Solberg begravet 56 år gml. Dette kunne muligens være søster til Marit.Det er naturligvis ikke sikkert at Lars giftet seg til Søndre Solberg, men man skal ikke se bort fra det. I så fall var hun kanskje datter av Torger Jonsen Solberg.Manntallet 1665:Solberg, sk. 4 1/2 huder:Iver Iversen 50 år (I tingboka 19/3 1666 for Gausdal sies Iver Iversen Solberg å være Torger Jonsens farbror).Torger Jonsen 32 årsin far Jon Iversen 64 år.

[Gjest Hanne Heen]

Hei Tusen takk for mye god hjelp fra deg, Svein Arnolf Bjørdal. Skal gå nøye igjennom det du har sendt meg. Så kanskje vi snakkes senere. Med hilsen Hanne Heen