[#7004] Utfyllende historikk til "vyrd mann i bygda" og "l

[Gjest Astrid Halleraker]

Er det noen av dere som har en bred forståelse av disse uttrykkene, og som på stående fot vil dele kunnskapene via et innlegg her? (Blant mine forfedre, og sikkert andres, i Hordaland, står det på mange menn: "ein vyrd mann i bygda" og/eller "lagrettemann".) Kanskje noen av dere som tar etterutdanningskurset i lokalhistorie kan svare på dette ? Astrid H.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Lagrettemenn var menn som var med og avsa dommer, f.eks. på de lokale tingene. Det var vel gjerne bygdas fremste menn som fikk slike tillitsverv."vyrd" betyr vel noe slikt som "kjent og aktet", "vel ansett" eller liknende. Når bygdebokforfattere bruker slike betegnelser om våre forfedre henger det nok som regel sammen med at personen som tillegges karakteristikken er kjent fra kildene som f.eks. lagrettemann eller innehaver av andre tillitsverv. Men for alt vi vet kan vedkommende ha vært dårlig likt av sine sambygdinger selv om han var blant bygdas fremste. Uten sikre belegg skal vi være forsiktige med å tillegge bygdeopinionen meninger!

[Gjest Astrid Halleraker]

Jo, jeg syns du er inne på noe når det gjelder hva folk egentlig mente. Jeg har fått en oppfatning av at overfor lensmann/fut og "øvrigheten" så tenkte de selv og godtok ikke hva som helst. Men når det gjaldt presten, så sa de han ikke imot uten videre. (Dette er bare noen amatørteorier). Tilbake til lagrettemenn, så syns jeg både at det er stas å ha slike blant forfedrene, men samtidig er det grufullt å bli gjort kjent med de noen ganger umenneskelige dommene de var med på å avsi. Astrid H.

[Gjest Åse K. Kristiansen,]

Lagrettemann eller laugrettemann var en plikt blant leilendingene. De ble ofte utpekt samme år som de bygslet jord, og de måtte møte på de to årlige ting som ble avholdt i tinglaget. De ble utpekt på høsttinget for å møte på vår- og høstting neste år. Noen ble valgt flere ganger i løpet av livet, og ikke alle bygselmenn ble utpekt. Sammen med sorenskriveren dømte de i innkomne saker, takserte varer og gods (bl.a. vrakgods) og var med på skylddelinger, grenseoppganger.Ikke alle lagrettemenn var Guds beste barn. Jeg har funnet en som til stadighet måtte møte på tinget for slagsmål, "skjelderi", tyveri, ærekrenkelser. Ble bortvist fra tinget pga. forferdelig språkbruk og beruselse, men lagrettemann - det ble han valgt til da han bygslet jord og flere ganger siden. En annen ble dømt for horeri da han avlet barn med sin pleiedatter, men etter den episoden ble han aldri utpekt til lagrettemann mer. (Kilde: Tingbøker for Lenvik).

[Gjest Frode Ulvund]

Sjå også hovudoppgåva til Helge Finne: LAGRETTEMENNENE I VANGEN OG FRØYEN TINGLAG frå 1999