[#7058] "Rådele" - forklaring?

[Gjest Jan Olav Skaug]

I forbindelse med transkribering av en rettsak fra 1772 om hvorvidt rydningsplassene Finsveen og Dagsveen (som ligger i området ovenfor Birkebeineren Skistadion på Lillehammer) ligger i et sameie eller i Kongens Almenning, så brukes ordet rådele.Jeg forstår ut fra sammenhengen at et rådele er en form for grenseskille/grenselinje. Er det noen som har en mer utfyllende forklaring?

[Gjest Knut Bryn]

Jeg har sett "rådele" brukt slik som du sier og betydningen har da nettopp vært grensemerker eller grenseskille. Opprinnelsen til ordet kan jo ha vært mer spesifikk, men det kjenner jeg ikke til. Skulle jeg gjette, kunne det kanskje ha vært brukt om et grenseskille der det ikke var gjerde. Men dette er ikke mitt fag...

[Gjest Arne Olav Egner]

Følgende er plukket fra Norsk Historisk Leksikon ISBN 82-02-04893-1 2. opplag Rådele, n., grenseskjel. - Rådelesgard, m., grensegjerde. - Solør, Romerike Rå, f,.grenselinje eller -punkt mellom to jordstykker eller teiger. Østerdalen. Jfr. lang-r. og r-dele. Langrå, f., grenseskjel på langsida av et jordstykke. Jfr. rå, f. Østerdalen (forkortinger - f. femininum, m. maskulinum, n. nøytrum)

[Gjest Heidi Tofterå Slettemoen]

Kan det da tenkes at Tofterå (Tofteraa) har sitt opphav fra en slik deling? I O. Ryghs Norske gaardnavne står dette:Tofteraa. Kaldes træ1e, [tå2fftatræe].Ved en liden Elv. Derfor mulig *Tuptar-á, sms. af GN. 24 (i Entals Form) og á f., Aa (Indl. S. 41). En Forklaring af rá f., Vraa (Indl. S. 69), vilde dog passe til Stedets noget afsides Beliggenhed ved en temmelig dyb liden Vaag.Men vi har altså ikke innfunnet oss helt med denne tolkningen til Rygh. Det er for det første ingen liten elv her, og har heller ikke vært det. Derimot går grensen mellom nore- og søre Toftetre går derimot på tvers på over den lengste delen av området - det var det som satte meg på tanken!Garden kalles Tovtetræ i 1801 og Nordre Toftetræ i 1865 og Tofteraa Træet nordre i 1900. Det var også først på slutten av 1800 tallet at man gikk over fra å kalle seg Toft til å bruke Tofterå-navnet.Noen som har en teori om dette?

[Gjest Knut Bryn]

Jeg tror jeg har funnet ut litt om opprinnelsen til ordet "rådele". Det første leddet, "rå-" betyr iflg. Kalkars "Ordbog til det ældre danske sprog" en stang eller pæl. Boka siterer en kilde fra 1631 der det heter "..icke alleene om grendzerne eenes, meden dend og ved steen, stabel, røer og raaer kunde skelne og udvise". Et rådele har vel da opprinnelig betydd et grensekille som er merket med stenger. Ordet "rå" er forresten i bruk den dag i dag (jfr. råseil).Når jeg leker meg litt som etymolog, kan jeg like godt kaste meg over Tofterå :-) Det mest mystiske med dette navnet er vel egentlig at O. Rygh havnet på akkurat den skriftformen. Ryghs oppgave var opprinnelig å foreslå de skriftformene som skulle brukes på gårdsnavnene i matrikkelen som skulle lages. Når han da selv dokumenterer at navnet har vært skrevet Toftetræ tidligere og den lokale uttalen stemmer med dette, virker det rett og slett underlig at han selv bruker Tofteraa som skrivemåte. Kanskje en glipp?Forklaringen på navnet Toftetræ er i alle fall enkel. Rygh sier selv i den generelle delen av sitt verk om gårdsnavn som slutter på -træ o.l.:troð f. af troða, træde, maa have Grundbetydningen: stærkt betraadt, optraakket Plads. Det bruges om en Fold, hvori Kvæget indelukkes, om en indhegnet Havnegang i Hjemmemarken, om en indhegnet Egn, om et Jordstykke, der er lagt til Hvile efter at have været opbrudt til Ager osv. Mest i nyere Navne. Nu i flere forskjellige Former, Traa f., Trø f., Tra n., Træe og Træ n., Trøen.Kalkars ordbok sier også noe om dette ordet som kan ha betydning:Tråd (træd), no. ... 5) hvile (for jord); ny indhegnet oc felledtz-jord, som har ligget i træd.. Navnet Toftetræ skulle etter dette trolig bety at marka før gården ble skilt ut har vært brukt som havnehage for nabogården Tofte. Det er bare å søke om navneskifte, Heidi :-))

[Gjest Jan Olav Skaug]

Takk for svar. Dette med merkestenger stemmer bra, fordi en del av saken gjelder nedhugne trær som har vært merket på ett eller annet vis. For øvrig har jeg i Store Norske Leksikon funnet at rådele gjelder grenseskille i utmark som er merket med en stein, steinrøys eller lignende.

[Gjest Hans Mathisen]

Med fare for å avspore en interessant diskusjon: jeg har hittil gått ut fra at et rådele måtte være delet mellom to eieres eller brukeres RÅDERETT over et bestemt område. Der yttergrensen for ens råderett gikk, der var rå(de)delet. Men denne forklaringen har kanskje ingenting for seg? Hva mener ekspertisen om dette? MVH

[Gjest Halvor Aaby]

I bygdebøkene for Sigdal blir radele brukt om grenselinja mot nabobygdene. En må gå ut fra at radele er det samme som rådele, men det kan ha forskjellig betydning rundt om i landet.

[Gjest Heidi Tofterå Slettemoen]

Hei Knut Bryn,For ikke å blande meg mer i Skaugs diskusjon, så vil jeg takke for innspillet, jeg har sendt det videre til "folket på gården" så får vi se om de er mer enige i din tolkning, enn i Ryghs! :-)Når det er sagt, så har min onkel antydet at både Tofta, Tre og Rå kommer fra "båtdeler", og du er jo inne på råa i seilet. Han mente at øya - Tofterøy - hadde en inndeling og topografi som hadde fått sine navn fra båter... Når det er nevnt (vi får se hva han sier nå) så ligger denne øya med Tofterå på i Sund kommune i Hordaland.Takk for hjelpen, igjen!heidi