[#7112] Norges rikeste bonde på 1600-tallet?

[Gjest Are S. Gustavsen]

Hei!Jeg har litt lyst til å høre hvordan erfaringene er omkring i landet; med hvor mye jordegods (og forsåvidt løsøre) det var mulig å samle på enkelte hender innen bondestanden på 1600-tallet.I det bygdebokdekte Vestfold, hvor jeg opprinnelig er fra, hører man stadig omkvedet til bygdebokforfatterne: "Og han var den rikeste i bygda". Hvordan er dette i resten av landet?Jeg kan gi noen eksempler:I 1612 skattet den "rikeste" i Sande skipreide (Tunsberg len), Ola Reiersson på Solum i Skoger av omlag 16 skippund (tunge)i jordegods. Hva han hadde av løsøre er (selvfølgelig) ukjent.Ved 1650 skattet Ola Nilsson på Øvre Skjerven i Lardal av omlag 50 skippund (tunge) i jordegods. Løsøre ukjent.I skiftet etter Kristoffer Rasmusson på Jordbrekke i Skoger 1689 fremommer det at han hadde verdier for omlag 4700 riksdaler, hvorav netto ble omlag 4200. I skiftet er omtalt 8 brudebelter i sølv. Veriden av jordegodset husker jeg ikke i farten, men kan supplere med det siden.Dette var eksempler fra tre ulike tidspunkter på 1600-tallet, alle hentet fra Nordre Vestfold. Når jeg nevner bondestanden er selvfølgelig adel, embetsmenn, presteskapet og byborgere unntatt. Er det noen som har tall som overgår dette? Det er mulig noen omregninger må til mht ulike skyldarter, men dette får vi ta etterhvert.mvh Are

[Gjest Jarl V. Erichsen]

Jeg har en gang notert at Kristen Ellefsen Hjorth (Tveit/VA) var "den mektigste jordeier vi vet om her på Agder." På det meste eide han jordegods tilsvarende 84 huder. Han drev tømmerhandel og flere sagbruk. Lensmann. Levetid 1570-1642. Jeg regner med andre kan mer om Kristen Hjort en undertegnede. Litteraturbelegg for opplysningene kan jeg sannsynligvis skaffe, da han er omtalt i en del lokalhistorisk litteratur. Men om han når opp i nasjonal "grand prix" slik du legger opp til, er jeg usikker på.... Mvh Jarl

[Gjest Are S. Gustavsen]

Jarl,Ifølge Historisk leksikon var forholdet mellom huder og smør i middelalderen 1 hudlag = 1 laup smør. Dette skal ha holdt seg til omlag 1600. På Østlandet skal 1 hudlag ha utgjort 2/3 laup smør. Den regning keg har sett mest av på Østlandet er at 1 laup smør er gjort tilsvarende med 1 skippund tunge. I Tunsberg len gjaldt dette også for salt, men på Hurumlandet og på Eiker var salt mindre verdt enn tunge (tunge= mel eller korn).Om din Kristen Ellefsen Hjorth satt med verdier for ca. 84 huder, vil dette altså kunne tilsvare et sted mellom 63 og 84 skippund. Dog mener jeg å ha sett at forholdet mellom huder og skippund tunge er foreslått til 1:2 og da vil 84 huder kunne utgjøre (kun) 42 skippund. Jeg vil imidlertid undersøke dette nærmere.mvh Are

[Gjest Are S. Gustavsen]

Hmm, litt rask på laben der:Det er på _Vestlandet_; "Dette skal ha holdt seg til omlag 1600.", samt at _keg_ selvfølgelig er tastefeil for _jeg_. Da skulle meningen være tydeligere.mvh Are

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Det stemmer ev at Christen Hiort hadde noe sånt som 84 huder, noe som tilsvarer 21 fullgårder. Bortsett fra at det antas at han snøt på skatten, og det er noen skifter inne i bildet som kompliserer bildet, så må vel den godeste Christen henskrives til adelsstanden, slik at bondegods er det vel ikke. Konferer hans privilegier på tømmerdrift og våpen. (Fort og gæli etter hukommelsen)

[Gjest Are S. Gustavsen]

Kristian,Om vi forutsetter at en fullgård skal tilsvare 4 huder, som i ditt innlegg, kan dette sammenlignes med hva en fullgård ville regnes som i skippund tunge, nemlig omlag 2 skippund. Dette betyr at vi kan snakke om et 1:2 forhold mellom skippund og huder.Ellers konstaterer jeg at ingen har tall som overgår mine tre eksempler, med unntak av den nevnte Hjort.mvh Are

[Gjest Tormod Thoresen]

Hei.Jeg synes dette er et meget uvesentlig tema.Tormod

[Gjest Ole Bjørn Darrud]

Hei Det kan jo være interessant å avsløre noen påstander i enkelte bygdebøker... I Sauheradsoga (Telemark) omtales en Per Anundson på Lindheim som skal ifølge boken være Bratsberg amts største gårdeier på starten av 1600-tallet. Han eide 26 gårder helt eller delvis til en verdi av 55 "tønner" i 1618. Er i farten usikker på om både antall gårder og tønner er fra 1618. Rikdommen skal være bygd opp på tømmer og oppgangssager. I Drangedal holdt en Eilev til på Solberg og han skal i samme periode ha eid mellom 70 og 80 tønner landskyld, 54 gårder helt eller delvis. ???

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Først en generell kommentar til personer som i denne eller andre sammenhenger her MÅ komme med kommentarer om "kjedelig/uinteressant" tema: Ingen tvinger dere til å lese noe som helst - noen tråder kan jo være forbeholdt de av oss som faktisk synes at et tema er interessant.Så en kommentar til denne saken: Det er absolutt interessant med sammenligninger bygdelagene i mellom. En som er "kakse" eller "steinrik" i enkelte bygder, behøver jo på ingen måte være det i andre. Så rikdom kan være svært relativ.En annen sak er at nesten en hvilken som helst bonde på 15-1600-tallet som eide hele eller deler av sin egen gård pluss evt. en eller flere parter utenom dette, må sies å ha vært meget velstående, for ifølge bd. 4 av Aschehougs Norges-historie var det i mange deler av landet bare et fåtall av bøndene som eide jord. Så vidt jeg husker i farten var det i de indre Telemarksbygdene, Numedal og Setesdal hvor bondeeiet var desidert størst.

[Gjest Per Tore Solheim]

Det er ikke meningen å ta opp konkurransen om å utrope "Norges rikeste bonde på 1600-tallet".Jeg vil likevel komme med noen kommentarer til eiendomsforhold og godssamlinger. Selv bor jeg i Vegårshei kommune, Aust-Agder, som tidligere var det østligste sogn i Råbyggelagets Fogderi. Dette fogderiet strakte seg fra Vegårshei og vestover til Åseral, inkludert Setesdal. Dette var det område i landet som hadde størst andel selveiende bønder i 1661 (Landkommisjonen) Totalt eide bønder 74 % av eiendomsverdien (skylda). Her var intet adelsgods, og lite kirkegods. Andre områder med stor andel selveiende bønder var Numedal og Hallingdal. Kilde: Samfunn i vekst, under fremmed styre, bind 5. Rolf Fladby.I dette området oppstod det på slutten av 1500-tallet og begynnelsen av 1600-tallet "bondegodssamlinger". Disse bondegodsene fikk oftest kort varighet, da godset ved eierens død, eller ved oppgivelsskifte, ble delt ut til sønner og døtre (svigersønner).Her på Vegårshei er "Ljøstadgodset" best kjent. Det ble samlet av Anders Torvildsen Ljøstad. Han og kona holdt oppgivelsskifte i 1623. Da ble godsets 15 huder og 2 kalvskinn delt mellom 11 barn/barnebarn.På min kant av bygda oppstod "Mjåvatsgodset", under Østen Jonsen. Skifte etter han ble holdt i 1618, og da ble på tilsvarende måte godsets 8 huder delt mellom arvingene.Begge disse godssamlingene var etter forholdene store, da sognets samlede skyld var vel 70 huder.Tilsvarende eiendomssamlinger oppstod ikke her i bygda verken på 1600 eller 1700-tallet. Men fra 1799 og framover kjøpte Nes Jernverk under Jacob Aall store skogstrekninger, og eide en periode omlag 1/3 part av hele kommunen. Det alt vesentlige av Nes Verks eiendommer ble i 1908 og 1911 kjøpte av Vegårshei kommune, og vidersolgt ved auksjoner.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Da har det kommet eksempler fra Agder og Telemark, i tillegg til mine fra Vestfold. Siden vi ikke har hørt fra resten av landet, må antagelig eksempler hentes på andre måter enn ved en nett-diskusjon.Men det lå forøvrig også i det jeg ønsket prøve ut her på digitalarkivet, nemlig hvor lett eller vanskelig det ville være å holde en dikusjon i gang; for at flere "fakta" fra hele landet kunne komme med.Takk for bidragene.mvh Are

[Gjest Lars Løkkebø]

HeiI Telemark var det mange store bønder på 1600-tallet. Slekta på Lindheim er nevnt. En annen var Aslak Sveinungsson på gården Fossheim i Bø, opprinnelig fra Vreim. I 1660 eide han rundt 54 tn jordegods i 18 eiendommer. Den største jordegodseieren i Telemark på begynnelsen av 1600 tallet var Eilev Solberg i Drangedal. Disse opplysningene fra Bø-soga bind II.For de som er mer interessert i Telemark kan det jo være en ide å se på Jordebok for Telemark, 1615, som er utlagt her i DA. Da finner man andre store eiere som blant annet Simen Dyresson fra Gjerpen, Anund Kise fra Nesherad, Rolleiv Klevar fra Sauherad og mange andre.Lars Løkkebø