[#7146] Utvandring frå Ringebu til Ytterøy / Verran i Nord

[Gjest Magnar Hole]

Det ser ut til å ha vore stor utvandring frå Midt-Gubrandsdalen til delar av N-Trøndelag på byrjinga av 1800-talet.Kanskje også på slutten av 1700-talet. Er det nokon som kjenner til ein familie frå Bakkestuen i Ringebu som kom til Ytterøy/Verran på slutten av 1700-talet? Simen Fredriksen f. 1735 og kona Lisbet Halvorsdtr. gifta seg 12/12 1767, og var busett på Bakkestuen m. son Fredrik f. 1767, og Halvor f. 1771.Simen var frå Øfstegaard (under Myttingsødegaard), og var son til Fredrik Jonsøn og Marit Torgersdtr. Men eg finn ingen av dei som begravet i Ringebu. Så til Trøndelag: Halvor finn eg i 1801 som bureisar (nybygger) på "Sandsetteralmenning" i Verran, og Fredrik som husmann på Gotvaslie . Alderen stemmer også , tilfeldig? Halvor finn eg også som "Myrmoen". Kan dette være stedet foreldra slo seg ned på? (Kanskje husm.pl. under ein av Myhr-gardane) Har foreldra utvandra, eller brødrene som unge ? Vel, dette blir teoriar, men er det nokon "der ute" som bekrefte noko av dette, eller er eg på bærtur ? Takknemleg for hjelp.

[Gjest Halvor Aaby]

Jeg synes at teorien om at Fredrik og Halvor Simensen kom til Verran i Nord-Trøndelag ser rett ut. Det bygger jeg bl. a. på at både Fredrik og Halvor døpte eldste datter si for Elisabeth. Det er det samme namnet som Lisbeth, mor til brødrene fra Ringebu. I folketellinga 1801 finner jeg heller ingen andre i passende alder som heter Fredrik Simensen. Jeg kan heller ikke finne at noen av de fire: Simen, Lisbeth, Fredrik og Halvor er døde i Ringebu.I sammenheng med dette kan jeg nemne at Hallstein Hage har skrevet ei semesteroppgave med titelen: Befolkningsutviklingen i Ringebu på 1700-tallet. Der går han ut fra folketellinga 1769, legger til antall fødte og trekker fra antall døde,og kommer fram til det ganske overraskende resultatet at i 1801 bodde det 610 færre mennesker i Ringebu enn det burde ha gjort. Han konkluderer med at de fleste av disse 610 måtte ha flytta fra bygda. Det finnes ingen gode kilder over hvem som flytta før ut på 1800-tallet, derfor er det bare sporadisk en får greie på navn. (F. eks. i skifter).Jeg kjenner til at Jon Christensen fra Sylte i Sør-Fåvang kom til Åfjord, seinere til Harbakstrand i Stoksund, og at Gudbrand Eriksen fra Ringebu bodde i Stoksund en periode ca 1770. Utover på 1800-tallet kom det flere fra Ringebu til det indre av Fosen-halvøya, dvs. samme område som du finner Fredrik og Halvor.I Malm-boka kan en finne ei lang historie om Anders Amundsen Sela som skulle til en som het Simen i Simadalen i Verran med et vasskar han hadde lagga. På turen kom han ut for varg. Det gikk bra (så vidt), og han kom fram til "Simens fattige stue". Dette skulle være i 1808. I boka står det videre: "Snart ble det stilt i Simadalen, Simen flyttet derfra i hungersåret 1812, og siden ble Simadalen seter." Etter dette skulle Simen leve her i 1808, men det kan godt hende at det var en av sønnene som var i Simadalen da. Malm-boka ble utgitt i 1960, og det er ikke usannsynlig at den som fortalte historia tenkte at da det var en som het Simen som hadde gitt namn til Simadalen, var det også Simen som bodde der i 1808-12.Det er rett som du skriver at Simen var fra Øfstegard. Lisbeth Halvorsdatter var fra Bakkestuen. Fredrik ble født i Bakkestuen, Halvor antakelig i Myttingsøygarden. Øfstegard og Myttingsøygarden ligger kanskje 2 mil fra hverandre. Når det i kirkeboka står "Simen Øfstegaard under Myttingsødegaarden", må det tolkes som at Simen fra Øfstegard i 1771 bodde i ei stue under Myttingsøygarden. Simen og Lisbet flytta seinere til Teigestuen der de fikk sønnene Jon i 1776 og Jon i 1777. Begge disse døde små. Teigstuen ligger ganske nær Bakkestuen. Den siste Joen Simens. Tejgstuen ble begravd 7.11.1779, og det er det siste jeg foreløbig har funnet om denne familien i Ringebu.

[Gjest Olav Vold]

At det har vært stor innvandring til Verran fra Gudbrandsdalen er sikkert. Ved Røssvatnet på Fram-Verra-sida, (tilhører i dag Mosvik kommune) ble ei hel grend befolket av tilflyttede døler. Det er ingen bosetning der i dag, men tuftene finnes.Ang. Simen Fredriksen og hans etterkommere, - har bladd raskt gjennom folketellinger og kirkebøker og har funnet litt.Sønnen Halvor (Simonsen Myhren) er i 1822 enkemann og blir dette året gift på nytt med Gurine Andersdtr. Revdal. Revdalnavnet kommer fra Framverran. De fikk i 1825 en sønn Andreas. Halvor hadde også barna Esten f 1795, Simen 1797 og Elisabeth 1792. Mulig det finnes flere også, har kun brukt ”harelabben” under letinga. I folketellingen for 1865 finner vi på plassen Nygård; Hans Estensen som husfar, han har kone og barn, men også han far Esten Halvorsen og mor Ragnhild Svendsdtr og flere av sine søsken boende der. Hans har på dette tidspunkt en sønn Bastian (Nygård) han ble senere gift med Elen Berta Hansdtr Ystmark, og disse har jeg hele etterslekta etter i papirformat.Myrmoen eller Moen som vi kaller gården i dag, ligger som du har funnet ut på Sandseter Statsalmenning, og det kan godt være at det var Halvor som var bureiser der i begynnelsen. Stedet ligger i fjellgranda Sela mellom Verran og Åfjord.

[Gjest Arnstein Rønning]

Anders Gabrielsen f Ytterøy 1779, flyttet med foreldrene til Leksvik (Markabygd) og overtok gården Arntsæter etter sin far. Sønnen Petter Andersen Sagtjønosen giftet seg i 1857 med ei fra Øyer i Gudbrandsdalen, Eline, som var datter av Erik Bakkestuen i Øyer. Anders far var min tipp-tipp...Med hilsen Arnstein Rønning