[#7189] Lispund, setting og andre betegnelser

[Gjest Per Ølstad]

I bygdebøker er det for eks. oppgitt at NN arvet 10 lispund i gården, eller " en gård med 3 lispund skyld". Kan noen forklare hva disse betegnelsene betyr ? Andre betegnelser er løbbøl og setting.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Per,Det er her de fleste må benytte seg av Norsk Historisk Leksikon som vil gi alle relevante svar.Ganske kort: På Østlandet ble en fullgård regnet til ca. 2 skippund (i hvert fall på 1600-tallet), som tilsvarte 40 lispund. Når noen arvet, så arvet de ideele andeler i en gård, dvs at verdien ikke hadde noen motsvarighet i en faktisk bit jorden, men at man fikk ta del i avkastningen av jorden, men også måtte skatte av dette jordegodset.En god sammenligning med dagens sammfunn er forsåvidt et sameie, eller et aksjeselskap. Den som hadde den største parten, hadde bygselen over gården, dvs han/hun kun bestemme hvem som fikk bruke gården.Ved like store slike parter, var den den innbyrdes rang som telte. F.eks Prest over bonde, adelsmann over prest og konge over adelsmann.De fleste bygdebøker har kapitler over hvem som har eid jorden i bygda, og gjerne sammlignede tabeller over de ulike skyldstørrelsene.mvh Are