[#7192] Norges eldste husmannsslekt?

[Gjest Are S. Gustavsen]

Hei!Én av flere ting jeg har lurt på, er hvor langt tilbake det kan være mulig å spore husmannsslekter. Dette vil selvfølgelig være avhengig av hvor man begynner, og det sier seg vel selv at det er verre å spore samehengende husmannsslekter fra f.eks 1900 eller 1865, enn det er fra slutten av 1600-tallet tilbake til f.eks 1612(for deler av Østlandet).Hvem kan påvise en lengst mulig slektsrekke av husmenn i Norge?mvh Are

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Min erfaring er at det er vanskelig å komme lenger tilbake enn til omkring 1700 med husmannsslekter (dvs. personer født omkring 1670-80). I de fleste tilfeller i min slekt har husmannsfamiliene innen 1700 gått inn i (eller rettere: funnet sitt utspring i)ordinære gårdbruker-/gårdeierslekter, og slik sett også vært mulige å spore opp før år 1700, men ikke alltid. Og da er det som regel stopp.

[Gjest Astrid Ryen]

Husmenn kan etter min erfaring være så mangt. På den ene side har man husmenn med mer eller mindre jord. Noen som nevnes som husmannsplasser under en bestemt gård i 1801 eller 1865 kan i 1900 være selvstendige gårdsbruk. Det har jeg ofte støtt på i Trøndelag. Andre med lite jord forsvinner ut av manns minne så å si. I bygdebøker kan de være omtalt som for eksempel "Bergseie" (eksempel fra Østlandet). På sistnevnte plasser satt ingen slekt i generasjoner - folk flyttet ut og inn. På den annen side har man husmenn uten jord - de fattigste blant de fattige, skulle jeg anta. Disse har ofte et annet yrke som min oldefar i Vardal som var smed. Men flyttet rundt fra den plassen til den andre gjorde gjorde han og familien - de bodde sjelden mer enn et par år på samme plass mellom 1857 og 1876. Astrid Ryen

[Gjest Per B. Lilje]

Vær også at ordet "husmann" har noe varierende betydning til forskjellige tider. En annen ting er at betegnelsen "husmann (med/uten jord)" i offisielle papirer kun angir at vedkommende hadde hus (selveid eller leid) på grunn som var leid uten bygslingskontrakt, og sier egentlig ikke noe om sosial status, selv om det i de fleste tilfeller var nær sammenheng. Derfor kan man, om enn temmelig sjelden, finne til dels meget velstående mennesker omtalt som husmenn i offisielle papirer. Et eksempel jeg har sett ofte i Vestfold på 1800-tallet er ugifte styrmenn og skippere i utenriksfart (og ofte samtidig skipsredere, da de var eiere/medeiere av skipet sitt) som ikke hadde behov for annet enn et mindre leid husvære i Norge de sjeldne gangene de var hjemme. Slike kan man finne i folketellinger oppgitt som "Skibsræder, søcapitaine og husmand uden jord".

[Gjest Are S. Gustavsen]

Ja, jeg er klar over at termen husmann kan romme mange forskjellige betydninger. Det jeg først og fremst tenker på; er den tradisjonelle husmannen, som ikke driver noe eget gårdsbruk, men har en liten plass (med eller uten dyrkbar jord). Dette samtidig som husmann muligvis har pliktarbeid som den bonden som eier plassen, og samtidig som han og familien har attåtnæringer.Innunder betegnelsen husmann kan tidvis også regnes strandsitter, men denne tremen er om mulig enda mer problematisk. Bak enkelte strandsittere på 1600-tallet kan det skjule seg byborgere.La oss heller lete etter den lengst sammenhengende rekke av husmenn det er mulig å påvise i Norge.mvh Are

[Gjest Inger Bjørnaas]

Jeg vil tro at man finner husmenn så langt tilbake som det finnes kirkebøker. Dette varierer jo stort fra sted til sted. Her i Rennebu begynner kirkebøkene i 1682, og her finnes det husmenn. Før kirkebøkene sin tid er det derimot vanskeligere å spore opp husmenn, men i folketellingen for Rennebu/Meldal i 1701 er husmenn oppført. Skifter finnes jo også. Men som sagt er det jo kildetilgangen som begrenser opplysningene.Hilsen Innger

[Gjest Are S. Gustavsen]

Inger,Allerede i Landsskatten 1612 for Tunsberg len finner man betegnelsen "Husmænd och løse karle". Er det noen som har eldre belegg for husmenn?Are

[Gjest Knut Bryn]

Jeg har en husmann fra 1575! I tingboka for Ryfylke for 1619 referes en sak der det var strid om betaling av landskyld. Jacob Finnvik vitnet i denne saken og fortalte at kom til stedet som husmann for 44 år siden hvilket skulle si omkring 1575. Nå er det kanskje ikke sikkert at han var husmann i den mest vanlige betydningen av ordet. Her er et sitat, så kan leseren bedømme selv: Jacop Finduigh prouffuide, at hand for 44 aar sidenn bode her paa Helgøenn paa jt aars tid som en hussmand, och da gaff hand Jngigier Houge j landschylde aff samme hindis part 4 spand kornn, och aldrig hand haffde hørt eller bleff kraffuit anden landschylde.

[Gjest Jan Oldervoll]

I 14-1500-talet vert omgrepet husmann ofte brukt om rydningsmenn; bonden som først rydda garden. Omgrepet kan også bli brukt om kårfolk. Ein bør ikkje gå ut frå at omgrepet husmann før tidleg 1700 er det same som det ein finn etter.